Risikovurdering ved bruk av eget korn til fjørfe

Institusjon: Veterinærinstituttet
Ansvarlig: Forsker Mona Torp
Tidsramme: 2000

Stadig flere fjørfeprodusenter benytter hjemmeprodusert korn (hovedsakelig hvete) som innblanding i kraftfôret. Dette fordi det er kostnadsmessig lønnsomt og fordi det ser ut til å ha en gunstig effekt på kyllingenes tarmfunksjon. Kornet som brukes er helt (i motsetning til knust) og enten tørket eller gasstett lagret på gården som produserer det. Hjemmeprodusert korn er mest brukt i slaktekyllingproduksjonen, men brukes også til kalkun. Kornet utgjør den ikke varmebehandlete delen av fôret, mens kraftfôrkonsentratet vil være varmebehandlet. Denne kombinasjonen er da et alternativ til ferdigprodusert kraftfôr som i de fleste tilfelle vil være varmebehandlet. Kravet om varmebehandling (minst 81 grader C°) av fullfôr og proteinkonsentrater til fjørfe har vært gjeldende siden 1. januar 1997. Med utgangspunkt i at det hjemmeproduserte kornet ikke er varmebehandlet, ønsket Fagsenteret for fjørfe en vurdering av om bruk av slikt korn kan medføre en større risiko for å føre smitte med uønskede agens inn i besetningen enn om man bruker fabrikktilvirket fullfôr. Det er også foretatt en vurdering av hvilke agens som kan være aktuelle, og av hvilke trinn i prosessen fra åker til kyllingmage som er mest kritiske. I tillegg foreslås det tiltak for å redusere en eventuell kontamineringsrisiko. I dagens smittesituasjon blir salmonellabakterier vurdert som det mest aktuelle agens å inkludere i risikovurderingen. Med bakgrunn i den kunnskap man har om forekomst av salmonellabakterier i korn, fôr, fôrbedrifter, i den norske fjørfepopulasjonen, hos fugler, gnagere og katter, er det vanskelig å bedømme hvor stor risikoen ved bruk av eget korn til fjørfe er i forhold til bruk av ferdigprodusert fôr. En anser imidlertid at risikoen kan reduseres til et akseptabelt lavt nivå ved å legge arbeid i enkle smitteforebyggende tiltak som beskrevet. Gårder som ønsker å benytte egenprodusert korn, kan ha nytte av å gå igjennom anlegget sammen med en fagperson for å identifisere kritiske punkter i det aktuelle anlegget. Noen gårder vil dessuten trolig også komme inn under fôrforskriftens krav om egenkontroll for salmonellabakterier i fôranlegg.

Les hele sluttrapporten her.