Du er her: Tjenester og fagområder / Fjørfe og egg / Helse og hygiene / Utvikling av vaksine mot nekrotiserende enteritt
Utvikling av vaksine mot nekrotiserende enteritt
Institusjon: Veterinærinstituttet
Prosjektleder: Forsker Magne Kaldhusdal
Tidsramme: Fra 1.05.1996 og ut 1999
Etter vedtaket om å utelate fôrantibiotika fra kraftfôrblandinger til fjørfe i 1995, fikk en økt forekomst av sjukdommen nekrotiserende enteritt (NE). Dette er en betennelse i tarmen kos kyllingene, framkalt av et toksin produsert av bakterien Clostridium perfringens. Denne bakterien fikk bedre vekstvilkår da bruken av tradisjonelle fôrantibiotika ble avslutta. Det oppsto derfor et behov for alternative måter å forebygge denne sjukdommen på.
Prosjektet er nå avslutta. Formålet var å legge det faglige grunnlaget for å ta i bruk vaksinasjon som tiltak mot nekrotiserende enteritt. Vaksine basert på inaktiverte toksin (toksoid) fra Clostridium perfringens (CP) har blitt testa på slakte-kyllingmødre, ved at de er blitt vaksinert to ganger under oppalsperioden. Hensikten er at immunitet skal overføres til avkommet.
Ei hovedutfordring har vært å finne et egna oppsett for testing av den fore-byggende effekten mot NE. En har utvikla en modell basert på naturlig infeksjon med CP, der driftsforholda disponerer for spontan sjukdom. Resultatet som er målt, er forandringer i tarm og lever hos tilfeldig utplukka kyllinger.
Resultatene viser at hønene gav en god respons på vaksinasjon. Antistoffnivået i serum nådde en topp kort tid etter andre injeksjon. Deretter gikk nivået tydelig ned, før en fikk ny stigning. Nivået hos vaksinerte høner låg vesentlig høgere enn hos uvaksinerte også mot slutten av verpeperioden. Avkom etter vaksinerte høner hadde høgere nivå av spesifikke antistoff enn avkom etter uvaksinerte. I begge grupper hadde daggamle kyllinger et serumnivå omkring halvparten av det hos foreldrehønene.
Forebyggende effekt mot NE hos avkom (slaktekylling) er testa i tre forsøk. Vaksinasjon har gitt beskyttelse i alle disse forsøka. I et forsøk der kyllinger etter vaksinerte og uvaksinerte mødre gikk i separate binger, fant en NE hos 5 % i vaksinegruppa og 18 % i kontrollgruppa. I forsøk der vaksinegruppa og kontrollgruppa ble blanda i samme binger, var det omlag halvparten så mye NE hos dyr etter vaksinerte mødre. Resultata tyder på at vaksinasjon kan bli en viktig del av det forebyggende arbeidet mot NE.
Les hele sluttrapporten her.