Du er her: Tjenester og fagområder / Fjørfe og egg / Slaktekylling
Slaktekylling
- Sluttrapport: Strøkonsum hos fjørfe i løsdrift (2009)
Fjørfe som går på strø eller i innreda bur spiser strø. Betydningen av dette fenomentet for produksjon, fordøyelse og tarmhelse er ikke avklart. Samarbeidsprosjektet mellom Australian Poultry CRC og UMB har hatt som målsetning å kartlegge disse effektene.
- Handlingsplan mot Campylobacter hos slaktekylling (2008)
I 2008 er det foretatt følgende endringer i forhold til 2007: Slakteriprøvetakingen faller bort. Av hensyn til behov for undersøkelse av antibiotikaresistens hos Campylobacter isolater, skal prøvetaking av flokker som har positiv besetningsprøve før slakting likevel fortsette. Likeledes skal det tas slakteriprøver av flokker med ukjent smittestatus på slaktetidspunktet for å avklare om flokken er positiv eller negativ.
- Energitildeling til slaktekylling (2008)
Norgesfôr gjennomførte i 2006-2007 forsøk for å prøve å finne ut av de mest optimale forholdene rundt energitildeling i fôret. Konkret har Prosjetet hatt fokus på sammenhenger mellom energinivå, proteinkvalitet, fettnivå og fettkvalitet. Det har videre vært lagt vekt på å jobbe innenfor rammen av råvarer som er kommersielt interessante. Fiskemel bidrar positivt til fôropptaket, og sammen med høy fordøyelighet bidrar dette til rask vekst og bedre fôr-tilvekst forhold.
- Resultater fra overvåkningen av Campylobacter hos slaktekylling i 2007
Veterinærinstituttet har publisert resultatene fra overvåkningen av slaktekylling i 2007 slik den er beskrevet i Handlingsplan mot Campylobacter i slaktekylling 2007. Handlingsplanen er et samarbeid mellom Mattilsynet, fjørfenæringen og Veterinærinstituttet.
- Sluttrapport: Krav til teknisk kvalitet av slaktekyllingfôr (2007)
Dette prosjektet ble igangsatt fordi det mangler behovsspesifikasjon for teknisk kvalitet av slaktekyllingfôr. Det er en kjent sak at pelletering av kraftfôr til slaktekylling fører til ca. 20 % bedre tilvekst på grunn av høyere fôropptak, noe som også virker positivt på fôrforbruk per kg tilvekst. Det er også kjent fra praksis at dårlig teknisk kvalitet på pellets fører til redusert fôropptak og dermed dårlige produksjonsresultater.
- Brosjyre - Problemer med bløtt strø i slaktekyllingproduksjonen (2007)
En brosjyre er utarbeidet på bakgrunn av problemene med bløtt strø i slaktekyllingproduksjonen, og er et samarbeid mellom Fagsenteret for fjørfe, Nortura, KLF, UMB, Norgesfôr, Fiskå Mølle og Felleskjøpet. Målgruppa er slaktekyllingprodusentene, og brosjyren er distribuert til alle disse via slakteriene.
- Slaktekyllingdirektiv (2007)
Direktivet for produksjon av slaktekylling - vedtatt av Kommisjonen 28. juni 2007.
- Slaktekyllingdirektiv - artikkel (2007)
Et nytt EU-direktiv om minimumsbestemmelser for beskyttelse av slaktekyllinger ble fastslått 28. juni 2007.
- Sluttrapport: Effekt av varierende transporttid på bil (2007)
Felleskjøpet Fôrutvikling har i 2006 gjennomført et forsøk der man ser på effekten av lang transporttid på kyllingen. Forsøket ble finansiert av omsetningsmidler. Ut fra resultat i dette forsøket bør transporttid for daggammel kylling begrenses til 8 timer for å sikre god tilvekst og fôrutnytting ute hos slaktekyllingprodusenten.
- Artikkel: Alternativer til koksidiostatika i fjørfeproduksjonen (2005)
2003 - 2004 er det gjennomført et feltfporsøk i en rekke norske slaktekyllingbesetninger med sikte på å avklare konsekvenser av og muligheter for å fjerne koksidiostatika fra fôret til slaktekyllinger. Studien har vist at produksjonsresultatene reduseres dersom man ikke lengre får mulighet til å benytte koksidiostatika. Artikkelen er tidligere publisert på Husdyrforsøksmøtet 2005.
- Kartleggingen av sviskader på tråputene hos slaktekylling (2005)
13 700 kyllingføtter er blitt inspisert for sviskader på tråputer - resultatene kan du lese her.
- Rapport om beinhelse hos slaktekylling i Norge (2002)
En kartlegging av beinhelsen hos slaktekylling ble gjennomført i løpet av sommeren 2002. Nå er resultatene fra denne undersøkelsen klare, og det ser ut som om beinhelsen hos norsk slaktekylling er god sammenlignet med Danmark og Sverige. Selv om disse resultatene er lovende er det fortsatt rom for forbedringer, og fjørfenæringen har planer om å se nærmere på bl.a. forekomsten av sviskader på tråputer og situasjonen hos store kyllinger, med tanke på å iverksette tiltak for å forbedre disse problemområdene.
- Slaktekvalitet på fjørfekjøtt, effekt av ulike proteintåvarer (2000)
Avvikende smak på fjørfekjøtt kan ha sin årsak i at vi bruker både fiskemjøl og fiskeensilasje i fôret. Målet med prosjektet er å optimalisere nivået av fiskemjøl og fiskeensilasje i startfôr til slaktekylling og kalkun.
- Alternativer til fôrantibiotika (2000)
Ulike tilsetningsstoffer til fôr som kan stimulere vekst og gi lågere fôrforbruk hos slaktekylling er testet ut. "Sangrovit", ulike syreprodukter, oligosakkarider, eteriske oljer og lignin er prøvd ut.
- Helsetilstanden hos slaktekyllingen kommentert fra sidelinja (2000)
denne artikkelen refereres det fra et besøk en utenlandsk veterinær gjorde i Norge med formål å få et innblikk i helsetilstanden hos norsk slaktekylling.
- Kor vanlig er koksidiose hos norsk slaktekylling? (2000)
I denne artikkelen kan du lese om et prosjekt som gjennomføres for å kartlegge hvor vanlig koksidiose er hos norsk slaktekylling i dag.
- Rapport om forekomst av koksidiose og nekrotiserende enteritt hos slaktekylling i Norge (2000)
Norsk fjørfenæring har som mål å fôre opp friske dyr uten bruk av koksidiostatika. Dette var bakgrunnen for oppstartinga av prosjektet "Alternativ til koksidiostatika i slaktekyllingproduksjonen" høsten 1999.
- Slakteblødninger på kylling (1999)
En utredning har pekt på mulige årsaksforhold omkring problemet med slakteblødninger på kylling. Det er lagt mest vekt på forhold omkring elektrisk bedøvelse (strømstyrke og frekvens).
- Vancomyciresistente enterokokker hos kylling (1999)
Forekomst av vancomycinresistente enterokokker er kartlagt hos kylling og kalkun som hadde fått fôr med avoparcin, samt hos de respektive produsentene.
- Forsøk med koksidiostatika i fôr til slaktekylling - Effekt på tilvekst og fôrforbruk (1999)
Tilvekst, fôrforbruk og restkonsentrasjoner i kylling ble målt etter bruk av de fem koksidiostatikaene amprolium, lasalocid, salinomycin, monensin og narasin.
- Effekt av astaxantin på slaktekvalitet hos kylling (1999)
Effekten på slaktekvaliteten til kylling ved tilsetning av fargestoffet astaxantin i fôret er undersøkt.