Du er her: Tjenester og fagområder / Helsetjenesten for sau / Helse / Parasitter og parasittbehan... / Koksidiose hos lam

Koksidiose hos lam

Koksidiose hos lam på vårbeite er et problem i mange norske sauebesetninger. Under norske forhold ser man oftest sjukdom 2-3 uker etter utslipp, med typiske symptomer som svart, flytende avføring og tilgrising av hale og lår. I mange flokker er det derfor vanlig å gi lamma forebyggende behandling.

Det finnes to preparater på markedet til bruk mot koksidiose hos lam: Baycox Sheep vet. og Vecoxan vet.

Tidspunktet for forebyggende behandling må alltid vurderes ut i fra smittesituasjonen i besetningen, men det vanlige har vært å behandle lamma 7 dager etter beiteslipp.

I 2008 ble det imidlertid gjennomført en undersøkelse* i 6 norske besetninger som tyder på at det gir like god effekt å gi Baycox ved utslipp (Dag 0) som på Dag 7 . Les også mer om denne undersøkelsen på nettsidene til NSG.

Dersom man velger å endre behandlingsrutiner er det viktig å være oppmerksom på følgende:

  • Følg ekstra godt med på om det blir symptomer på koksidiose i flokken
  • I undersøkelsen er det lam på 2-3 uker som er behandlet ved utslipp. Det er usikkert om effekten er like god på yngre lam. Dersom man velger å behandle yngre lam ved utslipp er det ekstra viktig å følge godt med
  • Det er Baycox som evt. kan gis ved utslipp, ikke Vecoxan.

Bruken av medikamenter bør alltid begrenses så langt mulig p.g.a. fare for resistensutvikling. I den omtalte undersøkelsen ble det gjort observasjoner i to av flokkene som kan skyldes en mulig resistensutvikling. Forsøket ble gjentatt i 2009 i disse besetningene med samme resultat.
Behandling mot koksidiose skal derfor bare brukes når det er behov for det, og det er viktig å redusere smittepresset på beite. Så langt mulig bør lamma ikke slippes ut på samme beite som våren før.

Les hva som står om koksidiose, symptomer og forebygging HER (fra boka Helse og velferd hos sau)

Det er forskjeller mellom de to preparatene når det gjelder tilbakeholdelsestid for slakt:  0 dager for Vecoxan , 42 dager for Baycox.
Dette reflekteres også i preparatenes nedbrytingshastighet i naturen. Nedbrytingsprodukter fra Baycox kan oppkonsentreres i miljøet dersom preparatet brukes over lang tid og på begrensede beiteområder. Dette kan ha uheldige effekter på planter og enkle dyrearter.

 

* Hele undersøkelsen er publisert i Norsk veterinærtidsskrift: ’Forebyggende effekt av toltrazuril (Baycox Sheep vet. ®) og diclazuril (Vecoxan vet. ®) mot koksidiose hos lam på beite’ av Bjørn Gjerde, S. Vatn, B. Nielsen og J. Dahl i Norsk veterinærtidsskrift, nr. 3, side 259-266, april 2009.

Sist endret: 14.mai 2010

Nyheter - HT sau

Redusert tilvekst på lam - kva er årsaka? (23.06.2010)

Viss ein i september oppdagar at lammevektene er lågare enn forventa, er det ofte lite ein kan gjera for å finne årsaksforholda. Det er difor viktig at ein er nøye med oppfølging av tilveksten i...

Forslag om soneforskrift for overføring av sau i Rogaland (23.06.2010)

Mattilsynet har sendt ut på høring forslag til en soneforskrift som regulerer livdyrhandelen av sau i Rogaland. Årsaken er behov for tiltak som reduserer spredning av fotråte mellom besetninger i...

Nytt prosjekt om smittsomme klauvsjukdommer (29.03.2010)

Smittsomme klauvsjukdommer hos sau og storfe har mange likhetstrekk. Dette er imidlertid et relativt nytt problem i husdyrproduksjonen her i landet. Behovet for mer kunnskap om sjukdommenes opptred...

Vaksinering av sau (01.03.2010)

Hver vår får Helsetjenesten for sau spørsmål om beste tidspunkt for vaksinering av sau. Her gis noen enkle retningslinjer.

Statusrapport- prosjekt Friske Føtter (03.03.2010)

Det er nå utarbeidet en ny statusrapport for prosjekt Friske føtter som oppsummerer situasjonen slik den er snart 2 år etter det første registrerte tilfellet av fotråte i mars 2008.

Sauen ut i kulda? (04.02.2010)

Sauer tåler godt å være ute i snø og kulde, men streng kulde medfører noen ekstra praktiske utfordringer. Og dyra skal ha tilgang til en tørr og lun liggeplass og god tilgang på fôr og drikkevann.

Fotråteprosjektet - ny informasjonsside (14.01.2010)

Prosjekt Friske føtter som jobber med kartlegging og bekjempelse av fotråte hos småfe i Norge har nå fått egen nettside.

Dårlig vær? (12.10.2009)

Regn og kaldt vær sies å kunne ha en negativ innvirkning på sauens fruktbarhet, men mye viktigere enn været er selvfølgelig væren. Her følger litt om tilstander hos væren som kan føre til dårlige...

Klassisk skrapesjuke på Karmøy (28.05.2009)

Det er påvist klassisk skrapesjuke i en sauebesetning på Karmøy i Rogaland. Siste gang klassisk skrapesjuke ble påvist i Norge var i 2006. Skrapesjuke medfører omfattende tiltak i smittede...

Friske føtter - statusrapport (21.04.2009)

Prosjekt "Friske føtter" har laget en statusrapport for aktiviteter og resultater fram til april 2009.

Kriterier for at båndlagte flokker kan slippes på fellesbeite (08.04.2009)

Flokker som er båndlagt på grunn av fotråte kan få dispensasjon fra Mattilsynet til å slippe dyr på fellesbeite i utmark eller utmarksbeite med liten smittekontakt. Brev med informasjon, skjema for...

Prosjekt Friske føtter er i gang (13.01.2009)

Arbeidet med kartlegging og bekjempelse av fotråte hos småfe videreføres nå i prosjektet Friske føtter. Prosjektet er et samarbeid mellom næringa, Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

18,6 millioner til bekjempelse av fotråte hos sau (28.10.2008)

Prosjekt "Friske føtter" er et samarbeid mellom sauenæringa, ved Norsk Sau og Geit og Animalia, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Målet er å kartlegge og bekjempe den alvorlige sjukdommen fotråt...

Fotråte hos sau - status (16.10.2008)

Fotråte er per 14. oktober 2008 påvist i 117 saueflokker og en geiteflokk. Symptomene varierer imidlertid mye fra flokk til flokk, fra milde hudbetennelser til alvorlig halthet på mange dyr....

Operasjon "Snu sauen!" (09.10.2008)

"Snu sauen" er initiert av sauenæringa selv, og skal kartlegge forekomsten av den alvorlige smittsomme sjukdommen fotråte hos sau. "Snu sauen" vil nå inngå som en del av det nasjonale kartleggings ...