Du er her: Tjenester og fagområder / Helsetjenesten for sau / Helse / Parasitter og parasittbehan... / Koksidiose hos lam

Koksidiose hos lam

Koksidiose hos lam på vårbeite er et problem i mange norske sauebesetninger. Under norske forhold ser man oftest sjukdom 2-3 uker etter utslipp, med typiske symptomer som svart, flytende avføring og tilgrising av hale og lår. I mange flokker er det derfor vanlig å gi lamma forebyggende behandling.

Det finnes to preparater på markedet til bruk mot koksidiose hos lam: Baycox Sheep vet. og Vecoxan vet.

Tidspunktet for forebyggende behandling må alltid vurderes ut i fra smittesituasjonen i besetningen, men det vanlige har vært å behandle lamma 7 dager etter beiteslipp.

I 2008 ble det imidlertid gjennomført en undersøkelse* i 6 norske besetninger som tyder på at det gir god effekt også å gi Baycox ved utslipp (Dag 0).

MEN: Dersom man velger å endre behandlingsrutiner er det viktig å være oppmerksom på følgende:

  • Følg ekstra godt med på om det blir symptomer på koksidiose i flokken
  • I undersøkelsen er det lam på 2-3 uker som er behandlet ved utslipp. Det er usikkert om effekten er like god på yngre lam. Dersom man velger å behandle yngre lam ved utslipp er det ekstra viktig å følge godt med
  • Det er Baycox som evt. kan gis ved utslipp, ikke Vecoxan.

Bruken av medikamenter bør alltid begrenses så langt mulig p.g.a. fare for resistensutvikling. I den omtalte undersøkelsen ble det gjort observasjoner i to av flokkene som kan skyldes en mulig resistensutvikling. Forsøket ble gjentatt i 2009 i disse besetningene med samme resultat.
Behandling mot koksidiose skal derfor bare brukes når det er behov for det, og det er viktig å redusere smittepresset på beite. Så langt mulig bør lamma ikke slippes ut på samme beite som våren før.

Les mer om vurdering av behov for forebyggende behandling mot koksidiose HER (artikkel trykket i Praksisnytt, april 2011) 

Les hva som står om koksidiose, symptomer og forebygging HER (fra boka Helse og velferd hos sau)



Det er forskjeller mellom de to preparatene når det gjelder tilbakeholdelsestid for slakt:  0 dager for Vecoxan , 42 dager for Baycox.
Dette reflekteres også i preparatenes nedbrytingshastighet i naturen. Nedbrytingsprodukter fra Baycox kan oppkonsentreres i miljøet dersom preparatet brukes over lang tid og på begrensede beiteområder. Dette kan ha uheldige effekter på planter og enkle dyrearter.

 

* Hele undersøkelsen er publisert i Norsk veterinærtidsskrift: ’Forebyggende effekt av toltrazuril (Baycox Sheep vet. ®) og diclazuril (Vecoxan vet. ®) mot koksidiose hos lam på beite’ av Bjørn Gjerde, S. Vatn, B. Nielsen og J. Dahl i Norsk veterinærtidsskrift, nr. 3, side 259-266, april 2009.

Sist endret: 19.april 2011

Nyheter - HT sau

Fødselshjelp i lamminga (01.04.2011)

Hva med noen tips, forebyggende tiltak og ekstra tilsyn under lamminga?

Smittevern i sauehold (16.03.2011)

Norsk Sau og Geit har i samarbeid med Animalia utformet handlingsplan for å redusere risikoen for forekomst og spredning av smittsomme sykdommer.

Framtidas sauehus – et nytt forskningsprogram (17.02.2011)

Kostnader knyttet til driftsbygning er viktig for økonomien i saueholdet. Det er viktig å finne fram til rimelige og funksjonelle driftsbygninger som samtidig ivaretar god helse og velferd for dyra...

Ny bok om sauehelse (27.01.2011)

Nå er den endelig her, boka Halthet hos sau. Boka er skrevet av Agnes Winter, erfaren veterinær og sauehelsespesialist i Storbritannia. Den er nå utgitt på norsk med kommentarer tilpasset norske...

Status: Friske føtter (24.01.2011)

Prosjekt Friske føtter går sin gang. Her er en liten statusrapport om kliniske tilfeller, saneringsoppstart og undersøkelser av båndlagte besetninger det siste halvåret.

Parasittresistens i Storbritannia (01.10.2010)

I mange land er det et stort problem for sauenæringa at invollssnyltere utvikler resistens mot de medikamentene som benyttes til forebygging og behandling.

Fjøsgrupper - sauehelse (19.04.2011)

Helsetjenesten for sau startet høsten 2010 opp pilotprosjektet ”Fjøsskoler i sauefjøset” der vi har med 15 veterinærer fra ulike deler av landet. De skal i løpet av høsten og vinteren få i gang og...

Redusert tilvekst på lam - kva er årsaka? (23.06.2010)

Viss ein i september oppdagar at lammevektene er lågare enn forventa, er det ofte lite ein kan gjera for å finne årsaksforholda. Det er difor viktig at ein er nøye med oppfølging av tilveksten i...

Forslag om soneforskrift for overføring av sau i Rogaland (23.06.2010)

Mattilsynet har sendt ut på høring forslag til en soneforskrift som regulerer livdyrhandelen av sau i Rogaland. Årsaken er behov for tiltak som reduserer spredning av fotråte mellom besetninger i...

Nytt prosjekt om smittsomme klauvsjukdommer (29.03.2010)

Smittsomme klauvsjukdommer hos sau og storfe har mange likhetstrekk. Dette er imidlertid et relativt nytt problem i husdyrproduksjonen her i landet. Behovet for mer kunnskap om sjukdommenes opptred...

Vaksinering av sau (01.03.2010)

Hver vår får Helsetjenesten for sau spørsmål om beste tidspunkt for vaksinering av sau. Her gis noen enkle retningslinjer.

Statusrapport- prosjekt Friske Føtter (03.03.2010)

Det er nå utarbeidet en ny statusrapport for prosjekt Friske føtter som oppsummerer situasjonen slik den er snart 2 år etter det første registrerte tilfellet av fotråte i mars 2008.

Sauen ut i kulda? (04.02.2010)

Sauer tåler godt å være ute i snø og kulde, men streng kulde medfører noen ekstra praktiske utfordringer. Og dyra skal ha tilgang til en tørr og lun liggeplass og god tilgang på fôr og drikkevann.

Fotråteprosjektet - ny informasjonsside (14.01.2010)

Prosjekt Friske føtter som jobber med kartlegging og bekjempelse av fotråte hos småfe i Norge har nå fått egen nettside.

Dårlig vær? (12.10.2009)

Regn og kaldt vær sies å kunne ha en negativ innvirkning på sauens fruktbarhet, men mye viktigere enn været er selvfølgelig væren. Her følger litt om tilstander hos væren som kan føre til dårlige...