Lovverket

Dyrevelferdsloven

Generelle prinsipper er nedfelt i Lov om dyrevelferd (2010). Loven slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker (§3).
Loven stiller også krav om at dyr skal ivaretas av tilstrekkelig og faglig kompetent personell (§5). Det er dyreholders ansvar å sørge for dette.
Videre stiller loven krav til enhver som kommer i befatning med syke, skadede og hjelpeløse dyr om å yte hjelp til disse, samt om plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet dersom man har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell.

Holdforskriften

Et mer detaljert regelverk spesielt for svin finnes i Forskrift om hold av svin (2003, revidert 2010). Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos svin, og sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov.
I forskriften finner man blant annet detaljert informasjon om plasskrav og utforming av binger til ulike aldersgrupper av dyr.
Minimumsalder for avvenning, krav om bedøving og smertebehandling ved kastrering, forbud mot fiksering og krav om grovfôr til purker er noen av punktene som omtales.

Annet regelverk

Ytterligere spesifisering av anbefalinger for oppstalling av gris og klima i dyrerom finnes i
Dyrehelsetilsynets Retningslinjer for hold av svin.
Regler i forhold til transport av dyr, herunder transportdyktighet finner vi i Forskrift om transport av levende dyr og Forskrift om vern av dyr under transport og tilknyttede aktiviteter (Transportforordningen). Forskrift om dyrevern i slakterier har til formål å sikre slaktedyr forsvarlig tilsyn og stell og hindre at de utsettes for unødig smerte og lidelse.

Linker: 

Lov om dyrevelferd

Forskrift om hold av svin

Retningslinjer for hold av svin

Forskrift om transport av levende dyr

Forskrift om vern av dyr under transport og tilknyttede aktiviteter (Transportforordningen)

Forskrift om dyrevern i slakterier