Årsak
Lidelsen forårsakes av infeksjon med M. hyopneumoniae.
Forekomst og smittespredning
Ved serologisk undersøkelse av griser fra alle besetninger med purker på 90-tallet, ble det påvist antistoffer mot M. hyopneumoniae hos griser i ca 10 - 15 % av besetningene på landsbasis, med en variasjon fra 4% i Nord-Norge og over 20% på Jæren. Næringen har siden 2000, hatt som mål at alle besetninger skal være fri for smittsom grisehoste. Per februar 08 er det kun 2-3 infiserte besetninger igjen å sanere i Rogaland.
M. hyopneumoniae forekommer kun hos gris og kan ikke smitte mennesker. Viktigste smittereservoaret er griser i alderen fra avvenning til slakt. I kronisk infiserte besetninger representerer eldre avlsdyr trolig liten smittefare. Smittespredning mellom besetninger skjer oftest ved handel med griser, men smitten kan også spres via ventilasjonsluft fra nærliggende besetninger (opptil 2 km) eller fra dyretransporter med infiserte griser!
Symptomer
Inkubasjonstiden er uker til måneder. I kronisk infiserte besetninger høres sporadiske hosteanfall hos griser i alderen 2-6 måneder, og grisene puster med tydelige flankeslag. I ukompliserte tilfeller er det lite påvirkning av allmenntilstanden og tilveksten. Ved slakting av griser fra slike besetninger registreres katarrhalsk til purulent bronkopneumoni se bilde eventuelt arrintrekninger i lungenes spiss- og hjertelapper hos 30 -80 % av slaktegrisene. Ved ny-infeksjon i en besetning angripes griser i alle aldersgrupper og symptomene kan være vesentlig mer alvorlige med høy feber og sterk allmennpåkjenning.
Diagnose
Høy anmerkningsfrekvens for lungebetennelse ved sjukdomsregistreringen på kjøttkontrollen ( >25 % eller minst 2 - 3 x gjennomsnittet ved slakteriet) og kliniske symptomer i form av hoste hos avvente griser og slaktegriser er sterke indikasjoner på smittsom grisehoste.
Mistanke om smittsom grisehoste kan bekreftes eller avkreftes ved serologisk undersøkelse med henblikk på antistoffer mot M. hyopneumoniae. Metoden anses svært sensitiv og spesifikk, og i en besetning med aktivt sjukdomsutbrudd får en som regel entydig svar ved undersøkelse av blodprøver fra 10 slaktegriser eller råmelksprøver fra 10 purker.
Sekundærinfeksjon
Mykoplasma lungebetennelser kompliseres ofte av sekundære bakterieinfeksjoner, særlig Pasteurella multocida. Det utvikles da purulent bronkopneumoni ofte med lokal pleuritt se bilde. Det er særlig infeksjon med toksinproduserende P. multocida som fører til alvorlige komplikasjoner med sterk allmennpåkjenning og 10-20 % reduksjon i tilvekst.
Behandling og forebygging
Behandling i form av injeksjon med antibiotika er kun aktuelt der det foreligger allmennpåkjenning og feber. Behandlingen rettes i så fall mot sekundæragens som oftest er P. multocida. Anbefalt behandling er injeksjon med penicillin i minimum 3 dager. Flokkbehandling, f eks i form av vann – eller våtfôrmedisinering med tiamulin, er unntaksvis aktuelt ved akutte utbrudd av smittsom grisehoste.
Det finnes kommersielle vaksiner som har god effekt på lungeforandringene, men med vår målsetting om å utrydde smittestoffet fra alle besetninger, er vaksinasjon kun aktuelt som et ledd i forberedelsen til sanering.
Sanering for M. hyopneumoniae
M. hyopneumoniae kan utryddes fra en besetning ved kombinasjon av slakting, salg eller omplassering av griser under 10 måneder og medisinering av gjenværende avlsdyr med tiamulin i 14 dager. |