I februar 2008 ble det påvist PMWS i en besetning på Hedmarken. Lidelsen ble første gang påvist i 2003 i Norge. Lidelsen er satt i sammenheng med porcint circovirus type 2 (PCV2) og arter seg ved nedsatt allmenntilstand, generell utrivelighet, avmagring, anemi, pustebesvær, diaré og økt dødelighet hos griser i alderen 5-16 uker.
Lidelsen PMWS ble diagnostisert første gang i Canada i 1991. Den er senere diagnostisert i de fleste land med intensivt svinehold og har i mange land påført svinenæringen meget store økonomiske tap.
Hva er årsaken til PMWS?
Årsaksforholdene ved PMWS er omdiskuterte, men de fleste forskere inne område er enige om at Porcint Circo Virus type 2 (PCV2) spiller en avgjørende rolle for utviklingen av PMWS. Dette viruset er svært utbredt hos griser over hele verden og forekommer i de fleste svinebesetninger også hos friske griser. Prøver fra norske griser viser at viruset er vanlig forekommende også her i landet. Grisene skiller ut viruset med avføring, urin, slim og sæd. Smågrisene smittes ofte fra mora. PCV2 smitter ikke til menneske eller andre arter enn gris.
Lidelsen oppstår hyppigst i besetninger hvor grisene i tillegg til infeksjon med PCV2 utsettes for stress som påvirker immunsystemet. En lang rekke drifts- og miljøfaktorer påvirker sjukdomsbildet, eksempler er: lite råmelk, tidlig avvenning, mye flytting og blanding av griser, stor dyretetthet, kontinuerlig produksjon og dårlig klima.
Hvordan arter lidelsen seg?
PMWS rammer avvennings- og slaktegriser i alderen 5-16 uker. De første symptomene opptrer ofte 3-4 uker etter avvenning men kan også først opptre når grisene har kommet inn i slaktegrisavdelingen. Ved sykdom ser en at tidligere fine griser får et kraftig nedsatt allmenstilstand. Grisene mister matlysten, vokser dårlig, blir raskt tynne og langbustete med innsunkne flanker, som vist på bildet. De blir etter hvert bleke, og enkelte får gul misfarging som følge av leverskade. Griser kan ha uttalt pustebesvær med hoste, og det kan forekomme vandig diaré. Kroppslymfeknutene, særlig lymfeknutene i lysken, blir tydelig forstørret. Sjukdommen kan ramme 5-50 % av grisene i aktuell aldersgruppe, og en stor andel (20-80 %) av de sjuke grisene dør. I besetninger med generelt lavt smittepress og gode miljø- og driftsforhold kan PMWS opptre sporadisk hos enkeltgriser.
  |
| Utrivelig gris Forstørrede lymfeknuter |
Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen PMWS må baseres på en sammenstilling av klinikk, obduksjonsfunn og virologiske undersøkelser og kan følgelig ikke stilles uten omfattende laboratorieundersøkelser. Svineprodusenter og praktiserende veterinærer må ha fokus på denne lidelsen i besetninger med diffuse sjukdomsproblemer, mange "knurvgriser" og økt dødelighet på griser i aktuell alder. Send inn 3-5 avlivede griser med relevante symptomer til obduksjon. Ta gjerne kontakt med tilhørende slakteri sin veterinærkonsulent før innsending.
Status i Norge
I mai 2003 ble diagnosen PMWS stilt i to norske besetninger.
Begge disse besetningene ble slaktet ut i 2004 i håp om at sykdommen ikke skulle få fotfeste i Norge.
Mars 2008 ble diagnosen PMWS stilt på ny i en smågrisproduserende med 60 grisinger i 5,5ukers puljer.
Frem til høsten 2010 har det vært konstatert PMWS i drøyt 20 kombinerte eller smågrisproduserende besetninger, deriblant noen purkeringer.
Høsten 2010 ser en økning av PMWS tilfeller i slaktegrisbesetninger de første ukene etter ankomst.
  |
| Pustebesvær Syk lunge til venstre |
Status i våre naboland
I Danmark ble lidelsen diagnostisert første gang i 2000, og i Sverige ble diagnosen stilt første gang i desember 2003. I dag er vaksinering utbredt i begge land i stor utstrekking på solgt smågris, men også på purker og ungpurker særlig i purkeringer.
Forebyggende tiltak
Det ser ut til at situasjoner som stresser grisen som dårlig klima og fôrfeil, kan være utløsende for et sykdomsutbrudd. At en ikke har god nok seksjonering, men har dyr igjen fra forrige innsett i samme rom som nyinnsatt gris, er også en provoserende faktor som kan utløse utbrudd av PMWS.
Hva bør en tenke på:
-
Unngå kullutjamning etter 24 timer etter fødsel.
-
Vær nøye med at alle nyfødte grisunger får råmelk.
-
Ingen eller liten sammenblanding og flytting etter avvenning.
-
Alt inn-alt ut i alle rom, med vask og desinfeksjon mellom
puljene.
-
Overbelegg ikke i smågrisrommene- da må en heller ha noen
purker færre!
-
Unngå storbinger.
-
Ikke omsett gris under 25 kg.
-
Avlive etternølere.
-
Bruk sykebinger, men behold aldri dyr fra en pulje til neste.
-
God miljø: trekkfri og tørr liggeplass, varme, nylig avvent gris
trenger cirka 28 grader.
-
Vær observant på forandringer i miljøet som kan gi dårlige
forhold for grisen som ventilasjonssystem, vannsystem og
andre installasjoner som kan svikte.
-
Vær observant på forandringer i fôret og unngå brå fôrskifter.
-
Forbygg og bekjemp andre sykdommer.
Da circoviruset(PCV2) finnes i mer eller mindre alle norske besetninger er det viktig at en lager så gode forhold som mulig for den avvente grisen. Et av de viktigste tiltakene er alt inn–alt ut prinsippet.
Sykdommen vil kunne ramme hvilken som helst besetning. Gjennom å ha gode driftsformer og et godt miljø vil enn kunne stabilisere forholdene noe raskere etter et utbrudd.
Vaksinering
Det finnes på det Norske markedet i dag tre vaksiner for forebyggelse av PCV2 relaterte sykdommer herunder PMWS.
Erfaringene er ikke så store ennå men en anbefaler at en vaksinerer:
Valg av vaksineringopplegg bør diskuteres for hver enkelt besetning inntil en har høstet mer erfaring.
Aktuelle vaksiner er:
Circovac® Boehringer Ingelheim
som er en purkevaksine.
Circoflex ® Merial
som er en smågrisvaksine.
Porcilis PCV® Intervet Schering-Plough
smågrisvaksine og anbefalt til ungpurker før drektighet.
Smittebeskyttelse
Helsetjenesten for svin sine anbefalte tiltak for å begrense spredning og skadevirkning av PMWS.