Her har vi samlet en del spørsmål og svar knyttet til vaksinering mot rånelukt.
Hva er vaksinering mot rånelukt?
Vaksinering mot rånelukt går ut på at hanngrisene to ganger får en vaksine i form av en injeksjon i nakken. Første injeksjon kan gis mens grisene er ganske små, mens siste injeksjon gis 4-6 uker før slakting. Vaksinen hemmer utvikling av testiklene og testikkelfunksjonen og fører til at dyrene ikke blir kjønnsmodne.
Utdypende forklaring:
Vaksinen inneholder et syntetisk antigen bundet til et bærerprotein. Antigenet likner hormonet GnRH (gonadotropin releasing hormon), men har ikke hormonvirkning. Antigenet vil få grisen til å produsere antistoffer mot dyrets eget GnRH. I og med at dette hormonet står svært sentralt i dyrets kjønnsutvikling, og i særdeleshet for utvikling og funksjon av testiklene, vil behandlingen hemme dyrets kjønnsutvikling, redusere testikkelstørrelse og hemme produksjon av hormoner i testiklene.
Hvordan kan vaksinering motvirke rånelukt?
En av hovedbestanddelene i rånelukt; androstenon, er et steroid som produseres i testiklene. Når testiklenes utvikling og funksjon hemmes reduseres også all hormonproduksjon i testiklene, også produksjonen av androstenon.
Immunologisk kastrering har derimot ingen direkte effekt på nivået av skatol, den andre viktige komponenten i rånelukt. Imidlertid er det vist at høye nivåer av androstenon kan hemme nedbrytningen av skatol. Når androstenonnivået avtar vil nedbrytningen av skatol kunne fortsette. Dermed kan immunologisk kastrering ha en indirekte virkning på skatolnivået.
Er det en vanlig vaksine?
Improvac er en registrert vaksine. Imidlertid skiller den seg fra tradisjonelle vaksiner ved at man ikke beskytter individet mot sykdomsfremkallende organismer som bakterier og virus utenfra, men mot et av kroppens egne hormoner. Virkningsmekanismen er likevel den samme.
Er det en hormonbehandling?
Nei, det aktive stoffet i preparatet etterlikner et hormon, men har ikke selv hormonell virkning. Det får kroppen til å produsere antistoffer som nøytraliserer dyrets egne hormoner (GnRH). På denne måten reduseres dyrets hormonnivå kraftig (mer enn 90 % reduksjon).
Kan det være farlig å spise kjøttet?
Det er ikke farlig å spise kjøtt fra griser som er vaksinert mot rånelukt. Det aktive stoffet vil være virksomt på alle pattedyr, men kun når det injiseres og ikke ved konsum. Eventuelle rester av både preparatet og antistoffene som produseres vil brytes ned i mage/tarm-systemet. Tilbakeholdelsestiden for slakt (minste lovlige intervall fra behandling til slakt) er satt til 0 dager. Dette indikerer at myndighetene har vurdert det som ufarlig å spise kjøttet, selv like etter behandling. Siste behandling vil i praksis finne sted 4-6 uker før slakt.
Påvirker det kjøttkvaliteten?
Forbrukertester viser at kjøtt fra immunologisk kastrert gris er fullt på høyden med kjøtt fra purker og kastrater.
Kan det være farlig for den som setter vaksinen?
Preparatet er like virksomt på menneske som på gris (og på øvrige pattedyr). Ved selvinjeksjon vil man derfor få en reaksjon. Det er imidlertid først ved 2. gangs injeksjon at man får en merkbar effekt på hormonnivå og testikkelstørrelse. Produsenten av preparatet har også utviklet en injektor som gjør at faren for selvinjeksjon er sterkt redusert.
Hvilke positive effekter har vaksinering mot rånelukt?
Man reduserer/unngår problemet med rånelukt. Dessuten slipper man å utføre kirurgisk kastrering, et inngrep som er smertefullt hvis det gjøres uten bedøvelse. Etter 2. injeksjon vil dyret oppføre seg som en kastrat og ha kastratenes egenskaper når det gjelder tilvekst og fôrutnytting. Det innebærer at før 2. injeksjon drar man nytte av hanndyrets evne til bedre fôrutnyttelse og tilvekst, samt at kjøttet blir magrere enn hos kastrater. Etter 2. injeksjon får man fordelen av roligere atferd. I forhold til hanngrisproduksjon er dette et stort fortrinn, særlig i forbindelse med transport av dyr til slakteriet og oppstalling der. I disse situasjonene blandes ofte dyr, og dette forårsaker mye slåssing, særlig blant ukastrerte hanngriser.
Hvilke negative effekter har har vaksinering mot rånelukt?
Behandlingen har en kostnad (ca 25 kr per dyr rene preparatutgifter, i tillegg kommer utgifter til veterinær).
Man påfører dyret brå hormonsvingninger. Betydningen av dette er uvisst.
Avhengig av hvor godt preparatet virker vil det være nødvendig å igangsette kontroll for rånelukt på slaktelinja. Egnede analyser eksisterer foreløpig ikke og vil i alle tilfelle medføre økte kostnader.
Er det noen usikkerhetsmomenter når det gjelder vaksinering mot rånelukt?
Preparatet er foreløpig ikke utprøvd under norske forhold og med norske raser/krysninger. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at norske griser vil respondere annerledes på behandlingen enn andre griser. Andelen griser som ikke responderer på behandlingen er svært lav.
Det vil være viktig å legge opp til gode rutiner i besetningene som sikrer at alle hanngriser behandles to ganger.
Videre er det viktig å få på plass gode kontrollrutiner på slakteriene for å kontrollere at alle dyr er behandlet som de skal. Kostnadene ved disse kontrollrutinene er ennå ikke klarlagt.
Hva er konsekvensene for grisen?
Grisen vil på godt og vondt være råne fram til den får injeksjon nr. 2. Dette innebærer naturlig kjønnsutvikling og hanngrisatferd (mer slåssing og riding enn hos kastrater). Etter injeksjon nr. 2 vil hormonelle endringer påvirke dyrets atferd. Det vil bli roligere og ha mindre konfliktfylt atferd med sine bingekamerater.
Er preparatet godkjent til bruk i Norge? Og i EU?
Preparatet er godkjent i Norge, og i EU fra 2009.
Det er tidligere godkjent i Australia (ca 2000), mange sør-Amerikanske land og i Sveits (2007).