Du er her: Tjenester og fagområder / Helsetjenesten for fjørfe / Helse / Fugleinfluensa / Fakta om fugleinfluensa

Fakta om fugleinfluensa

Med de siste årenes mediaoppslag om fugleinfluensa kan det være vanskelig å vite hva som har relevans for Europa. Animalia ønsker å poengtere følgende forhold om fugleinfluensa i Europa:

1) Fugleinfluensa er en dyresykdom som svært sjelden smitter til menneske, og da under helt spesielle forhold!
2) Det er trygt å spise egg og fjørfekjøtt i Norge!
3) Funn av syke og døde fugler i naturen er helt normalt - sykdom forårsaket av fugleinfluensavirus er svært sjelden og har aldri forekommet i Norden!
4) De tiltak som Mattilsynet innfører vedtas for å forebygge smitte til fjørfe!

For oppdaterte fakta om fugleinfluensa - se hjemmesidene til Veterinærinstituttet (www.vetinst.no) og Mattilsynet (www.mattilsynet.no).

Reisende til land med mistanke om eller utbrudd av fugleinfluensa oppfordres til å ta sine forholdsregler - se egen Reiseveiledning om smittebeskyttelsei menyen. For fjørfeprodusenter - se egne oppslag på hovedsiden om Forbud mot hold av fjørfe utendørs og Smittevern på egen gård. Ved funn av syke eller døde fugler - følg Veterinærinstituttets retningslinjer - de finner du her: www.vetinst.no

(Sist oppdatert: 28. oktober 2005)
____________________________________________________________________________

1) Fugleinfluensa er en dyresykdom som svært sjelden smitter til menneske
Det at fugleinfluensaen har kommet til Europa er først og fremst alvorlig for viltlevende fugl og fjørfeholdet. Kontroll og bekjempelse av denne sykdommen er således hovedsaklig en utfordring for veterinærvesenet. I Sørøst-Asia har det for øvrig vært fugleinfluensa et par år, uten at Folkehelseinstituttet har anbefalt reiserestriksjoner. Folkehelseinstituttet har da heller ikke fått rapporterer om reisende som er blitt syke av fugleinfluensa. I forhold til alle de som tross alt har vært i nær kontakt med infisert fjørfe (over 150 millioner fjørfe har enten strøket med eller er blit avlivet), er de omlag 120 sykdomstilfellene i Øst-Asia som så lang er rapportert, svært få. Riktignok har dødeligheten blant disse vist seg å være høy, men for å sette det hele i perspektiv, men det er flere i Norge som dør av ordinær influensa hver vinter enn det antall som har strøket med av fugleinfluensa så langt. For de som skal reise i land der det er mistanke om eller det er konstatert utbrudd av fugleinfluensa - se egne reiseveiledninger for å forebygge innslep av smitte ved hjemreise.

Direktør Zsuzsanna Jakab ved European centre for disease prevention and control (ECDC) i Stockholm var meget tydelig da hun i 19. oktober presenterte myndighetenes helsemessige vurderinger av fugleinfluensaen, gjort etter ønske fra EUs helsekommissær Markos Kyprianou: - Risikoen for å bli smittet av viruset i dets nåværende form er minimal. Det er bare risiko ved kontakt med smittet fugl, men også da er risikoen liten. Les artikkelen her - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1138291.ece

Det er først hvis virusvarianten H5N1 endrer karakter slik at det lett smitter mellom mennesker at det er grunn til særlig bekymring, sett fra et folkehelsesynspunkt. Risikoen for at dette kan skje er størst i Sørøst-Asia. Den store folketettheten, det spesielle hjemmedyreholdet av gris og fjørfe som mange har, samt dårlig smittevern overfor villfaunaen og for andre husdyrhold er hovedårsakene til dette. Det er imidlertid ikke gitt at det er akkurat denne fuglevirusvarianten (H5N1) og ikke en annen (feks. en variant av enten H1-, H2-,og H3-menneskeinfluensavirus), som vil forårsake en fremtidig verdensomspennende epidemi (pandemi). Det skal sies at Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for H5N1-varianten på grunn av det omfang av utbrudd i tid og rom som akkurat dette viruset har forårsaket. Jo lengre tid som går, jo flere dyr og mennesker blir eksponert for viruset, med fare for at viruset kan endre seg til en farligere variant - eller like sannsynlig, en mindre sykdomsfremkallende variant. Uansett, vi har hatt og vil fortsatt få regelmessige influensapandemier hos mennesker av ulik alvorlighetsgrad. Imidlertid er den alminnelige helse i befolkningen bedre enn før og helsevesenet bedre istand til å behande de som skulle bli alvorlig syke, blant annet som følge av sekundære bakterieinfeksjoner.

For mer informasjon om eventuell smittefare knyttet til fjørfeinfluensaen - se hjemmesiden til Folkehelseinstituttet - www.fhi.no.

____________________________________________________________________________

2) Det er trygt å spise egg og fjørfekjøtt i Norge
Mattilsynet ser ikke behov for å advare publikum mot å spise rå eller bløtkokte norske egg. Fjørfekjøtt bør av generelle hygieniske årsaker alltid være tilstrekkelig varmebehandlet (gjennomkokt/gjennomstekt).

Den 26. oktober frarådet EUs mattrygghetsbyrå (EFSA -European Food Safety Authority) inntak av rå egg og rått kjøtt fra fjærkre fordi en ikke helt sikkert kan utelukke eventuell smitte med fugleinfluensavirus. I sin begrunnelse viser EFSA til generelle råd om god kjøkkenhygiene og nødvendig varmebehandling av egg og andre fjørfeprodukter. Dette forebygger i første rekke smitte med campylobacter og salmonella. Det vil også fjerne den eventuelle teorietiske risikoen for smitte med fugleinfluensavirus gjennom mat.

- Smittesituasjonen for fjørfe i Norge mhp. campylobacter og salmonella er, til forskjell fra de fleste andre land, så gunstig at Mattilsynet ikke vil advare mot å spise rå eller bløtkokte norske egg, sier direktør for helse og hygiene i mattilsynet, Stein Ivar Ormsettrø.

I meldingen fra EFSA understrekes det videre at det ikke er holdepunkt for at fugleinfluensa kan overføres til mennesker med mat. Slik smitte har bare skjedd ved nærkontakt mellom mennesker og fjærkre som har vært smittet med fugleinfluensavirus, og selv slik smitte har vært svært sjelden. EFSA påpeker videre at forekomst av alvorlig fugleinfluensasmitte i egg og andre produkter av fjørfe innenfor EU/EØS er usannsynlig pr. dato.

Kilde: Oppslag på hjemmesiden til Mattilsynet 26. oktober: www.mattilsynet.no

____________________________________________________________________________

3) Funn av syke og døde fugler er helt normalt!
På grunn av den massive oppmerksomheten rundt fjørfeinfluensautbruddene i det siste, er mange blitt mer oppmerksomme på syke og døde fugler. Det rapporteres stadig om funn av syke og døde villfugler fra forskjellige steder Europa. I Norge har Veterinærinstituttet så langt mottatt få fugler til undersøkelse. I enkelte tilfeller gjøres det samtidig funn av ufarlige fugleinfluensavirus, så som tidligere i høst i Finland, og nå nylig i fra Eskiltuna i Sverige - uten at disse har med dødsårsaken å gjøre. Den viltlevende fuglefauna, og da særlig ande- og gåsefugl, har alltid vært et naturlig reservoar for fugleinfluensavirus. Det er viktig å være klar over at Veterinærinstituttet aldri har påvist sykdom og død hos vilt i Norge forårsaket av fugleinfluensavirus, ei heller er dette gjort i Norden for øvrig.

Det synes sannsynlig at smitte med asiavarianten (H5N1) har kommet med trekkfugl til de berørte land i randsonen av Europa. En forventer derfor at det vil komme nye utbrudd av fugleinfluensa, så vel blant villfugl, som kommersielle og hobbybaserte fjørfehold, langs trekkruter over Kaspihavet, Svartehavet, Middelhavet til Midtøsten, Vest- og Nord-Afrika. Likeså vil smitte kunne spre seg via trekkfugl fra utbrudd i europeisk del av Russland og vestover til Europa for øvrig. Dessuten må en anta at trekkfugl fra Vest-Europa som overvintrer på samme plasser som sine østlige frender, vil kunne utveksle smittestoffer, for så å kunne dra med seg dette viruset nordover til Vest-Europa under vårtrekket. Det er derfor en viss sannsynlighet for at fugleinfluensaviruset kan komme til Norge på et eller annet tidspunkt med trekkfugl. Det er derfor viktig å være føre-var, slik Mattilsynet nå legger opp til - se punkt 4 under.

Innrapportering om syk og død fugl. Ved funn av flere syke og døde villfugl innen et begrenset område eller over et kort tidsrom, særlig ande- og gåsefugl, ta gjerne kontakt med Mattilsynet (06040 for ditt nærmeste distriktskontor) for vurdering om fuglene skal undersøkes nærmere ved Veterinærinstituttet. For informasjon om eventuell innsending av død fugl til Veterinærinstituttet - se instituttets egne retningslinjer: http://www.vetinst.no/inet_no/index.asp?strUrl=1002299i&topExpand=&subExpand=

_____________________________________________________________________________

4) De tiltak som Mattilsynet innfører vedtas for å forebygge smitte til fjørfe!
Importforbud mot egg-, fjørfe- og fjørfeprodukter, forbud mot hold av utegående fjørfe og andre tiltak innføres  ut i fra et føre var-prinsipp for å forebygge innslep av fugleinfluensavirus. Disse tiltakene er kun innført for å beskytte norsk fjørfe mot denne alvorlige dyresykdommen og har ingen ting med fare for smitte til menneske å gjøre.

 

Sist endret: 28.oktober 2005