Blåtunge bakgrunn

Det er særlig sau som blir svært sjuke av blutongueviruset. Viruset spres med sviknott.

Fakta

• Virus som tilhører slekten Orbivirus i familen Reoviridae. Det finnes 24 serotyper av viruset. De ulike serotypene viser forskjellig evne til å gi sjukdom.
• Drøvtyggere, både storfe og småfe og viltlevende arter, samt kameldyr smittes av viruset.

Om smittespredning

• Virus smitter ikke direkte mellom dyr, men overføres av blodsugende sviknott i slekten Culicoides. Sæd fra smitta drøvtyggere kan også inneholde virus og muligens være en smittekilde. Det er også vist at enkelte serotyper kan overføres fra mordyr til foster.
• Forflytning av dyr ned virus i blodet er den vanligste årsaken til spredning av virus til nye områder. Sviknott tar seg så av den videre smittespredningen innenfor et område.
• Sviknott som transporteres passivt med vinden til nye områder kan også være en mulig kilde til smittespredning over lange avstander. Det antas at sviknott kan transporteres flere hundre km med vinden, særlig over vann.
• Hovedsyklus for utveksling av smitte er mellom storfe og sviknott, men sau vil smittes dersom storfe ikke er tilstede eller i perioder når sviknottpopulasjonen er stor.
• Man antar at overlevelse av virus i et område er avhengig av at sviknott kan overvintre som kjønnsmodent voksent individ.
• For å kunne håndtere og kontrollere sjukdommen kreves kunnskap om vektorenes biologi og økologi. 

Om sviknott og viruset

• I sviknott vil blåtungeviruset oppformere seg i tarmen i 6 - 8 dager før virus overføres til spyttkjertelen. Fra spyttkjertelen overføres virus til dyr som sviknotten suger blod fra. Sviknott med virus forblir infektive resten av livet.
• Culicoides imicola er den mest kjente vektoren og man antar at bluetonguevirus krever over 15 ºC for å replikere i denne vektoren.
• C. obsoletus, C. pulicaris og C. dewulfi er sviknottarter som har vært involvert i utbruddet i Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike. Man vet lite om hvordan virus oppfører seg i disse vektorene.
• C. obsoletus og C. pulicaris er også vanlige i Norge.
• Sjukdomsutbrudd er avhengig av sesongmessig opptreden til sviknotten. Sviknottpopulasjonen er størst på sensommeren og på høsten, og det er derfor denne perioden hvor blåtunge er mest vanlig. 

Inkubasjonstid 5 – 20 dager. Serologisk respons sees 7 -14 etter infeksjon. OIE (verdens dyrehelseorganisasjon) regner at et smitta dyr kan være en kilde til infeksjon i inntil 60 dager (infektiv periode).

• Sjukdomssymptomer sau:
• Feber, bortfalt mattllyst
• Utflod fra nese og spyttdannelse, skummende sikling
• Sårdannelser og nekroser i munnslimhinnen.
• Hevelser/ødemer i hode og tunge. Tunge blir av og til blåaktig.
• Rennede øyne.
• Halthet. Spesielt rødme, hevelse og smerte i klauvranden skal være typisk
• Abort
• Diare i enkelte tilfeller
• Lungebetennelse som følge av komplikasjoner
•  En del av dyra dør i løpet av 8-10 dager (opptil 30 % i enkelte besetninger). De dyra som overlever får oftest en lang rekonvalesentperiode med mulig lungebetennelse, håravfall, sterilitet, dårlig tilvekst o.l.
• Geit viser ofte mildere eller ingen symptomer.
• Differensialdiagnoser: Munn- og klauvsjuke, fotosensibilitet, polyartritt, fotråte, klauvabscesser, lungebetennelser, munnskurv, Peste des petits ruminants, sauekopper.      

• Sjukdomssymptomer storfe:
• Storfe viser normalt mye lettere symptomer enn småfe, og sjukdommen kan lett overses. Dyra kan imidlertid være bærere av virus, og opptre som smittereservoar der storfe og småfe går sammen.
• Huskeregle: F-F-F (fever – face – feet) i tillegg til spener
• Moderat feber (39,3-40 °C)
• Sløvhet
• Neseflod, skorper og småsår rundt nesebor og på neseskillevegg
• Sårdannelser og erosjoner i munnhulen
• Rennende øyne, øyebetennelse (konjunktivitt)
• Hevelser i hode/nakke
• Ødem og sårdannelser på spenene, spesielt på de områdene som får direkte sollys
• Hevelse og ømhet i klauvrand
• Lav dødelighet (under 1%), men kan få lang rekonvalesentperiode med betydelig nedgang i melkeytelse, dårlig tilvekst, økt omløpsprosent, sekundære lungeproblemer o.l
• Differensialdiagnoser: Munn og klauvsjuke, ondartet katarrfeber, BVD, mucosal disease, IBR, vesikulær stomatitt, fotosensibisering, fôringsbetingede lidelser, forgiftning

Bilder av Bluetongue-smitta dyr finnes blant annet HER .