Nye gener i trygg innpakning

Av Tore Tollersrud og Ingrid Melkild

Embryoinnlegging på søye. Les mer nedenfor om embryoimport.

De mest kjent importerte smittestoffene på sau i Norge er parasitten Nematodirus battus og mædi-visna viruset, som begge kom til landet med levende sauer på 1950 og -60 tallet. Disse to sjukdommene alene koster norske sauebønder millioner av kroner hvert år.

 

Det finnes alternativer til import av levende dyr. De siste årene har det vært en stor utvikling innen kunstig sæd- og embryooverføring på sau. Embryo er befruktede eggceller. Sæd og embryo kan også innholde smitte, men er svært sjelden årsak til smittespredning over landegrenser. Donordyra blir testet og isolert, og sæden blir tilsatt antibiotika før nedfrysing. Embryoene blir vasket og desinfisert for å drepe eventuelle bakterier og virus. Dette muliggjør import av avlsmateriale på en smittemessig trygg måte.

 

Regelverk

Offentlig krav
”Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, eggceller og embryo av visse dyrearter” regulerer import av sæd og embryo av sau og geit til Norge. Forskriften er basert på EU-regelverk. Sæd som skal eksporteres til Norge må tas ut på en godkjent seminstasjon, mens embryo skal være tatt ut av en godkjent innsamlingsgruppe. Dyrene som brukes til tapping av sæd og donasjon av embryo skal oppfylle de samme kravene som ved import av levende dyr. I tillegg er det krav om testing for enkelte andre sjukdommer. Det kan synes rart at det faktisk er strengere helsekrav til donordyr enn for dyr som skal importeres levende. Sagt på en annen måte er det helsekravene til handel med levende dyr som ikke er strenge nok! Som kontroll på at kravene i regelverket er oppfylt, skal offentlig veterinær i eksportlandet fylle ut et helsesertifikatet som må følge forsendelsen til Norge.

 

Næringas krav
I tillegg til de offentlige kravene har husdyrnæringa gjennom KOORIMP tilleggskrav. Import sæd og embryo er et mye tryggere alternativ enn import av levende dyr, og dette reflekteres også i næringas tilleggskrav. Ved import av sæd og embryo krever næringa at dyrehelsesituasjonen i eksportlandet og besetningen er tilfredsstillende. I tillegg må det ved import av sæd tas ekstra prøver av væren eller sæden for Border Disease, alternativt må mottakerdyra i Norge isoleres inntil de er undersøkt for smittestoffet med negativt resultat. I utgangspunktet krever næringa at det kun skal importeres frossen sæd, men dersom man isolerer og prøvetar mottakerdyra i Norge, vil det vurderes å akseptere import av fersk sæd. 

 

Import av sæd

Siden 1999 og frem til 2006 har det vært importert over tusen doser sæd til Norge. Dette har i all hovedsak vært texelsæd fra Danmark. Det finnes ingen samlet oversikt over hvordan tilslaget har vært for de ulike importene, men det er kjent at den har vært svært varierende.

• Norge er helt i forkant av utviklingen på kunstig sædoverføring på sau. God organisering og eierinseminering gjør at omfanget av kunstig sædoverføring er vesentlig høyere i Norge enn i utlandet. Ingen andre land har den samme tilgangen på fersk og frossen sæd som vi har i Norge. Det gjør at enkelte har for høye forventninger til hva som er kommersielt tilgjengelig i utlandet.
• Det finnes imidlertid firma og institusjoner som oppstaller værer og tapper sæd i de fleste store saueland. Det er mulig å kjøpe ”lagersæd” som oppfyller helsekravene for noen raser. Prisen per dose varierer fra ca. 300 kroner og oppover.
• Vær klar over at i mange andre land legges sæddosen direkte inn i børen ved hjelp av kirurgi, og det er ikke vanlig med ”skudd i blinde” -teknikken. Antall sædceller per dose er oftest lavere ved bruk av kirurgisk innlegging, og fryse- og tineprosedyrer varier også. Det er viktig å forhøre seg om dette. 
• Det er mulig å avtale å sette inn spesielle værer på sædstasjoner, eller lage midlertidige tappesteder, men dette krever god planlegging. Først må riktige dyr velges, og avtaler med eier og sædstasjon gjøres. Isolasjon, prøvetaking, transport og oppstalling tar tid og koster penger. Det samme gjør tapping og nedfrysing av sæden. Prisen per dose vil være avhengig av hvor mye ”spesialbestilling” det er snakk om, og hvor mange doser utgiftene fordeles på. I tillegg kommer kostnaden for forsendelsen.
• Forsendelse av sæd og embryo er krever oftest nnkjøp av ny nitrogentank og spesialhandtering dersom det sendes som flyfrakt.

 

Import av embryo

Fram til nå har det vært seks importer av saueembryo til Norge. De tre første var importer av texel-embryo i regi av Norsk Kjøtt. Importen av islandsk spæl til Vest-Agder ble gjort av NSG. Innførselen av embryo av rasen dorset ble koordinert av fylkeslandbrukskontoret i Rogaland med økonomisk støtte fra SND. Importen av embryo av kjøttsaurasen charollais er en privat import til Møre og Romsdal.

 

År	Rase	Fra Land	Ant embryo lagt inn	Ant levende lam
1993	Texel	Danmark	60	19
1999	Texel	Danmark	40	10
2000	Texel	New Zealand	60	15
2001	Spæl	Island	100	44
2005	Dorset	New Zealand	238	ca 130
2005	Charollais	Storbrotannia	100	37
Tabell. Import av saueembryo til Norge

 

Praktiske forhold embryo

Embryoinnlegging på småfe skjer ved kikkehullskirurgi

• Regelverket for import av embryo er i prinsippet likt regelverket for import av sæd.
• Et befruktet egg involverer naturlig nok både et hanndyr og et hunndyr, og dette medfører at det i praksis blir dobbelt så mange prøver og forhold som må attesteres for å få til en embryoimport sammenliknet med import av sæd.
• Embryooverføring er en omfattende og tidkrevende prosess, og det er viktig å begynne planleggingen tidlig.
• Når det gjelder utvalg av dyr og praktiske forberedelser gjelder det samme som for sæd, men for embryo vil dette involvere både mor- og fardyr.
• Donordyr må velges ut og isoleres, prøver må tas ut og analyseres. Så må søyene synkroniseres, parres eller insemineres, og de befruktede eggene skylles ut. Eggene telles, vaskes og desinfiseres før de fryses ned.
• Hjemme må mottakerdyr velges ut og brunstsynkroniseres. I motsetning til for sæd, er kompetansen på å skylle ut og legge inn embryo på sau i Norge begrenset. Det er ingen veterinærer i Norge som driver med embryotransplantasjon på sau og man er avhengig av å hente inn spesialkompetanse fra utlandet.
• Til innleggingen trenger man i tillegg til en spesialveterinær, et egnet oppvarmet rom til tining og selve innleggingen. Det er vanlig å legge inn i gjennomsnitt to embryo per søye. Selve inngrepet gjøres i narkose med kikkehullskirurgi og tar bare noen minutter per dyr. Som det framgår av tabellen kan man regne med mellom 0,3 og 0,5 lam per innlagte embryo. Avhengig av tilslag og størrelsen på importen vil kostnaden for hvert levendefødte lam være mellom fem- og titusen kroner.

 

Planlegging nødvendig

Import tar tid. Vær derfor tidlig ute med planlegging, minst ett år før innlegging. Avlssesongene er forskjellige i ulike områder og varierer også mellom raser. Ta kontakt med raselaget i det landet du ønsker å importere fra og sett deg inn i de lokale forholdene. Regelverket er forholdsvis komplisert og det anbefales å ta kontakt med KOORIMP eller Mattilsynet som kan hjelpe deg med dette. Vær også klar over vi i Norge har et godt sauemateriale, og at det er tatt inn nye gener de seinere åra. NSG har oversikt over hva som finnes i Norge. Kanskje finnes det du søker allerede i landet.