 |
|
Har du flere spørsmål, ta kontakt med KOORIMP |
Hvorfor finnes KOORIMP når Mattilsynet også stiller krav ved import av levende dyr og avlsmateriale?
Hvorfor er ikke de offentlige importkravene tilstrekkelig for å beskytte husdyrhelsa i Norge?
Hvilke prinsipper ligger bak KOORIMPs tileggskrav?
Er det egentlig noen forskjell i helsetilstanden til norske produksjonsdyr i forhold til dyr i andre land?
Det er vel en privatsak om jeg velger å importere?
Hva kan skje dersom ikke KOORIMPs tilleggskrav dokumenteres?
Hvorfor er det viktig å unngå smitte ved import?
......................................................................................................................................................................
Hvorfor finnes KOORIMP når Mattilsynet som offentlig myndighet også stiller krav ved import av levende dyr og avlsmateriale?
KOORIMP er den norske husdyrnæringas eget organ for smittebeskyttelse ved import. Husdyrnæringa har opprettet KOORIMP for å sikre den norske husdyrhelsa da myndighetenes mulighet for å stille helsekrav ved import ble begrenset av EØS-avtalen.
KOORIMP setter opp tilleggskrav som norske myndigheter ikke har juridisk grunnlag for å kreve, men som er helt avgjørende for å bevare den gunstige sjukdomssituasjonen vi har her i landet.
Det offentlige EØS-baserte importregelverket er laget for å fremme fri flyt av varer som oppfyller en minimumsstandard. For land som er fri for sjukdommer som ikke dekkes av minimumsstandarden, er ikke importregelverket godt nok til å beskytte seg mot uønska smitte. Ansvaret for å hindre innførsel av smittestoff som ikke reguleres av offentlige importforskrifter ligger altså hos importør og husdyrnæringen.
Sjukdommene som omfattes av KOORIMPs tilleggskrav kan føre til tiltak fra Mattilsynet dersom disse oppdages i Norge fordi tilleggskravene omfatter sjukdommer som er oppført på Mattilsynets liste over sjukdommer som bekjempes i Norge. Både importørene selv og samfunnet vil derfor ha interesse av at tilleggskravene oppfylles.
Les mer om KOORIMP her.
Hvorfor er ikke de offentlige importkravene tilstrekkelig for å beskytte husdyrhelsa i Norge?
- De offentlige kravene gjelder kun for et fåtall sjukdommer. Det finnes en rekke tapsbringende sjukdommer som er svært utbredt utenfor Norges grenser som ikke dekkes av disse importkravene. For å dokumentere oppfyllelse av offentlig krav skal det skrives ut et helsesertifikat som attesterer for fravær av kliniske symptomer for et fåtall utvalgte sjukdommer. Utfordringen med svært mange smittestoffer er imidlertid at det ofte går lang tid mellom smitte og utvikling av sjukdom; selv om et dyr ser klinisk friskt ut kan det altså være bærer av smitte. Se her for eksempler.
Hvilke prinsipper ligger bak KOORIMPs tileggskrav?
Hensikten med tilleggskravene er å innhente kunnskap om dyrene som skal importeres og besetningen disse kommer fra slik at man kan redusere risikoen for å innføre smitte. Tilleggskravene gjelder forhold som ikke er tilstrekkelig dekket av de offentlige kravene og hvor det er kjent forekomst av smittestoff i husdyrpopulasjonen i eksportlandet eller hvor utbredelse og forekomst er usikker.
Biologien er slik at det ikke er mulig med fullstendig risikofri import, men man kan gjøre tiltak som reduserer risikoen noe. Dette innbærer:
- Testing og dokumentasjon av helsestatus i eksportbesetning
- Isolasjon av dyr som skal sendes til Norge og undersøkelse for smitte med prøvetaking
- Parasittbehandling og andre former for tiltak (for eksempel fotbad)
- Isolasjon, behandling/tiltak og særlig overvåking når dyra er kommet til Norge
Ved å gå inn på dyrearten du er interessert i under import vil du finne oversikt over minimumskrav. Fullstendig oversikt over tilleggskrav basert på dyrehelsesituasjonen i avsenderlandet og eksportbesetning vil bli utarbeidet etter kontakt med KOORIMP.
Flytting av levende dyr er en viktig årsak til spredning av smittsomme sjukdommer. Det er størst risiko for spredning av smitte ved import av levende dyr. Risikomessig er det mye å vinne på å heller hente nytt genetisk materiale fra utlandet i form av sæd eller embryo. Norsk husdyrnæring vil derfor alltid anbefale å importere sæd og embryo fremfor import av levende dyr.
Er det egentlig noen forskjell i helsetilstanden til norske produksjonsdyr i forhold til dyr i andre land?
Det er alltid forskjeller i forekomst av sjukdommer mellom ulike land og områder. I Norge er vi svært heldige og har unngått mange alvorlige smittsomme husdyrsjukdommer.
En restriktiv holdning til import av levende dyr er hovedgrunnen til dette. I tillegg har norske bønder, husdyrnæring og myndigheter valgt å bekjempe flere smittsomme sjukdommer i fellesskap. Eksempler på dette er bl.a. ringorm og BVD hos storfe, eller smittsom grisehoste hos svin. Dette er sjukdommer som norske myndigheter listefører og gjennomfører tiltak overfor slik at spredning hindres dersom sjukdommene skulle komme til landet.
I mange andre land er de tilsvarende sjukdommer relativt utbredt og ofte vaksineres det mot smitten. Dermed er heller ikke sjukdommene gjenstand for offentlige tiltak eller overvåking. For enkelte smittestoffer kan imidlertid næringa ha etablert egne kontrollprogram der den enkelte besetning må dekke kostnadene med dokumentasjon og kontroll.
Norske myndigheter gjennomfører overvåkingsprogrammer som dokumenterer helsestatus hos den norske husdyrpopulasjonen for en rekke smittestoff. Overvåkingen skjer på populasjonsnivå (se her for Veterinærinstituttet sine rapporter fra overvåkings- og kontrollprogrammer). Dokumentasjon som viser lav utbredelse eller fravær av flere smittestoff i husdyrpopulasjonen, kombinert med målretta kontrolltiltak dersom smittestoff oppdages, sparer norske husdyrprodusenter og samfunnet for økonomiske tap og dårlig dyrevelferd pga sjukdom. I tillegg unngår husdyrprodusentene og næringa kostnader til vaksinering eller gjennomføring av kontrollprogrammer.
Det er vel en privatsak om jeg velger å importere.
Det er den enkelte importør som må sørge for at offentlige lover og regler følges ved import.
Organisasjonene bak KOORIMP mener at de offentlige importkravene ikke er tilstrekkelige til å sikre den norske husdyrhelsa. Mange av sjukdommene som ikke blir ivaretatt av det offentlige importregelverket kan spres med luft over lange avstander eller spres på fellesbeite eller andre former for dyreansamlinger. Dette innebærer at en import kan få uønska følger for mange flere enn den enkelte importør.
For å unngå økonomiske tap, redusert mattrygghet og dårligere dyrevelferd som følge av uønska smittestoff ved import; har bøndenes varemottakere i Nortura (Gilde og Prior), private slakterier i KLF og Tine som kvalitetsstandard at KOORIMPs tilleggskrav skal oppfylles ved import. Dette er gjennomført som en del av KSL (Kvalitetssystem i landbruket). Manglende oppfyllelse av KOORIMPs tilleggkrav kan gi KSL-trekk for melk- og kjøttproduksjon.
Hva kan skje dersom ikke KOORIMPs tilleggskrav dokumenteres?
Dokumentasjon for oppfyllelse av KOORIMPs tilleggskrav ved import er et krav i landbrukets kvalitetssystem (KSL). Varemottakerorganisasjonene som står bak KOORIMP (Nortura (Gilde og Prior), de private slakteriene gjennom KLF og Tine) legger til grunn at produsenter som leverer til dem under KSL-betingelser, oppfyller KOORIMPs tilleggskrav i forhold til dyrehelsemessig standard ved import av produksjonsdyr. Manglende oppfyllelse av KOORIMPs tilleggkrav kan gi KSL-trekk for melk- og kjøttproduksjon. For å unngå KSL-trekk på slakt krever kjøttbransjen at all kjøttproduksjon fra gården (dvs fra alle dyreslag hvor det er utarbeidet KSL-krav) oppfyller KSL-standarden.
I forbindelse med forsikringsutbetalinger kan dyreeiere som ikke følger KOORIMPs tilleggskrav ved importer kunne få en avkorting i erstatningen.
I tillegg vil avlsorganisasjonene vurdere å nekte å levere sæd til og utføre semintjenester i besetningen, og slakteriene vil nekte omsetning og formidling av levende dyr til og fra besetningen
Hvorfor er det viktig å unngå smitte ved import?
• Hindre sjukdomstap i den enkelte besetning
• Hindre kostbare sjukdomssaneringsprogram innen norsk husdyrbruk
• Hindre matbåren sjukdom på mennesker
• Konkurransemessig fortrinn innenlands ved å sikre kvaliteten og opprettholde tilliten til norske produkter
• Ha et handelsmessig fortrinn ved å kunne eksportere friske dyr og produkter av slike dyr