Aktuelt - sau

Lam som står lenge inne om våren er utsatt for løpetympani (gastropati, «bolna» lam, kolikklam). Iblant kan sjukdommen opptre som et besetningsproblem. Forsøk har vist at jerntilskudd kan redusere forekomsten i utsatte flokker, og tiltaket har også vist seg å fungere godt i felt. 

Helsetjenesten for sau har produsert et knippe med videoer som viser hva som skjer før- under og etter lamming. 

Kopplam på intensiv fôring er utsatt for klostridieinfeksjoner, og ved høy dyretetthet, stort smittepress og uheldige miljøfaktorer kan også pasteurellose bli et problem. Vi får hvert år spørsmål om kopplam bør vaksineres mot disse sjukdommene.

Rødsjukebakterien (Erysipelothrix rhusiopathiae) er en av flere bakterier som kan gi leddbetennelse hos lam. Bakterien finnes hos varmblodige dyr, insekter og fisk og er vidt utbredt i miljøet. Den er funnet i 30-50% av friske griser. Risikoen for rødsjukesmitte er derfor særlig stor hvis en har lam der hvor det har vært gris, men sjukdom kan også oppstå i besetninger der det ikke har vært kontakt med gris.

Perioden rundt lamming ser man en del tilfeller av skjedeframfall, tarmframfall (skjederuptur) og børframfall hos søyer. Skjedeframfall og tarmframfall ser man vanligvis før lamming, mens børframfall opptrer etter lamming. Det er viktig at registreringene av disse tilstandene blir riktige, både for oversikt og tiltak i egen besetning og for at registreringene skal komme til best mulig nytte i forebygging, avlsarbeid og forskning.

Fra enmaget til drøvtygger