Bruk av koksidiostatika for kalkun

Koksidier er encellede parasitter som kan forårsake alvorlige tarmsjukdommer hos de fleste husdyr. I konvensjonell kalkunproduksjon tilsettes koksidiostatika i fôret de første 8-9 ukene for å forebygge alvorlig tarmsjukdom fra koksidier, sikre god dyrevelferd og forhindre bruk av antibiotika.

Sjukdom forårsaket av koksidier kalles koksidiose. Parasittene kan også lage skader i tarmen som baner vei for sjukdom forårsaket av bakterier, slik som nekrotisk enteritt forårsaket av bakterien Clostridium perfringens. Ved utbrudd av sjukdom må kalkunene behandles med antibiotika. For å forebygge sjukdom, sikre god dyrevelferd hos kalkun og forhindre bruk av antibiotika, brukes koksidiostatika i konvensjonell produksjon.

Monensin mest brukt

Det mest brukte fôrtilsetningsstoffet som brukes for å forebygge koksidiose hos kalkun her i landet er monensin. I EU og andre deler av verden brukes monensin blant annet til forebygging av koksidiose hos storfe og til melkekyr for å bedre omsetningen i vomma og forutnyttelsen, men stoffet brukes ikke på denne måten i Norge.

Monensin er ett av en stor mengde naturlig forekommende stoffer som tilhører såkalte ionoforer. Disse stoffene har varierende grad av antiparasittær og antibakteriell effekt. Det er bakterien Streptomyces cinnamonensis som produserer monensin, og denne bakterien lever i jord og råtnende plantemateriale ute i naturen. Monensin ble oppdaget allerede i 1967 og har vært brukt i Norge i ca. 30 år. Det er ikke beskrevet noen uheldige miljøeffekter av monensin brukt som koksidiostatika.

Monensin er ikke registrert som et antibiotikum i EU/EØS, men det har antibakteriell effekt på såkalte Gram positive bakterier. Monensin har aldri vært brukt som antibiotika til mennesker. Heller ikke andre ionoforer brukes som antibiotika til mennesker. Det er ikke påvist noen koblinger mellom resistens mot antibiotika brukt på mennesker og bruk av monensin til dyr.

Lasalocid – et alternativt koksidiostatika

Et annet tillatt koksidiostatika som kan brukes i stedet for monensin er lasalocid. Lasalocid tilhører som monensin også stoffgruppen ionoforer, men produseres av en annen naturlig forekommende bakterie (Streptomyces lasaliensis). Fôrleverandørene kan etter en faglig vurdering og i samråd med besetningenes fjørfeveterinær velge hvilket av disse som skal brukes. Lasalocid har vært benyttet i begrenset omfang, mens monensin har vært det mest benyttede alternativet over mange år. De to koksidiostatikaene brukes som alternative og likeverdige forebyggingsregimer til samme aldersgrupper av kalkuner. De brukes altså ikke samtidig.

Alternativer uten antibakteriell effekt?

I mange andre land brukes kjemiske midler mot koksidier som ikke har antibakteriell effekt, men disse midlene er ikke godkjent for bruk i Norge. I tillegg er det ikke mulig å bruke disse for å erstatte monensin eller lasalocid fordi koksidiene raskt utvikler resistens mot de kjemiske midlene. Dette kan igjen gi problemer med koksidiose og mer nekrotisk enteritt hos kalkunene, som igjen gir redusert dyrevelferd og økt bruk av antibiotika i form av legemidler. I andre land brukes kjemiske midler i kombinasjoner med ionoforer for å få så god forebygging av koksidiose som mulig.

Forskjeller mellom kalkun- og kyllingproduksjon

I dag produserer man kylling uten bruk av narasin, som har vært det mest brukte koksidiostatika i kyllingproduksjonen. Narasin er beslektet med monensin. Det er viktig å være klar over at man i dag ikke har samme mulighet til raskt å fase ut bruken av koksidiostatika i kalkunproduksjonen. Dette er det flere grunner til:

  • Det finnes i Europa foreløpig ingen tilgjengelig vaksine mot koksidiose hos kalkun slik det gjør hos kylling. Siden kalkunproduksjonen er mye mindre enn kyllingproduksjonen i Europa, har ikke vaksineprodusenter prioritert arbeidet med å utvikle en effektiv vaksine for kalkun. Næringa følger opp vaksineprodusentene for å påvirke deres prioriteringer, men vi vet også at det tar tid å utvikle en vaksine.
  • I konvensjonell drift lever kalkunen opptil 18 uker og er dermed enda mer eksponert for koksidier enn slaktekyllingen, som normalt bare lever 4-5 uker.
  • Det ser ut til at det er sterkere sammenheng mellom koksidier og tarmsjukdommen nekrotisk enteritt hos kalkun enn hos kylling. Å kutte ut bruk av monensin vil derfor føre til mer nekrotisk enteritt som igjen gir redusert dyrevelferd og økt bruk av antibiotika. Dette viser foreløpige resultater i et forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet som næringen bidrar til: «Good animal welfare and reduced use of antibiotics through identification of key events in the pathogenesis of necrotic enteritis in turkeys."

Hva gjør næringa?

Næringa arbeider med flere ting som kan bedre tarmhelsen og redusere forekomsten av nekrotisk enteritt og behovet forbruk av medisiner:

  • Næringa støtter og er involvert i det nevnte forskningsprosjektet ved Veterinærinstituttet på nekrotisk enteritt hos kalkun: «Good animal welfare and reduced use of antibiotics through identification of key events in the pathogenesis of necrotic enteritis in turkeys» (Animalia er bidragsyter i prosjektet).
  • I dette prosjektet prøver man ut bruk av probiotika, som er normale, naturlige bakterier som tilsettes drikkevann eller fôr for å gjøre tarmen motstandsdyktig mot skadelige bakterier.
  • Et annet forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet som næringa bidrar til på kylling, «Koksfri kylling», har testet ut mulige alternativer til narasin i kyllingproduksjonen. Resultatene herfra vil vi bruke til å vurdere om noen av disse kan prøves ut på kalkun.
  • Det jobbes kontinuerlig med å sikre godt miljø og god hygiene i kalkunhusene.
  • Næringa gir tilbakemelding til avlsselskapene om at avl som kan styrke kalkunens naturlige motstandskraft mot koksidier og nekrotisk enteritt er viktig.