Spørsmål og svar -kontrollprogram for BRSV og BCoV

Er prøvene for BRSV og BCoV gratis?

Prøveanalysene er blir gratis ut 2019. Kontrollprogrammet prioriterer dette fordi det er svært viktig å få status i flest mulig besetninger. Spesielt for all livdyrhandel og slakteritransport er det avgjørende for å ta hensyn til Grønne besetninger. Hadde alle norske besetninger blitt tatt prøve av hadde dette arbeidet blitt enklere og vesentlig mer smittesikkert. Det er budsjettet til kontrollprogrammet som dekker prøvekostnadene.

Blir det sendt ut materiell for å ta prøver også i 2019?

Dette vil gjøres på samme måte som i 2018. Ammekuprodusenter vil få tilsendt utstyr for uttak av blodprøver av ungdyr og melkeprodusenter vil få utstyr for uttak av samlemelk fra førstekalvere. Utstyret til melkeprodusentene vil sendes ut litt tidligere på høsten enn i fjor.

Hvilke konsekvenser får det å ha rød status?

BRSV og BCoV er ikke sjukdommer som medfører offentlige restriksjoner fra Mattilsynet. BRSV og BCoV er kategorisert som C-sjukdommer. Det vil si at dette er infeksjonssjukdommer det er opp til den enkelte dyreeier og husdyrnæringa å forebygge og bekjempe. På dette grunnlaget er kontrollprogrammet etablert.

Besetninger med rød status kan sende dyr til slakt på normal måte. Det kan også fortsatt selges livdyr fra denne kategorien besetninger, men status skal være kjent for slakteri, eventuell annen livdyromsetter og kjøper, slik at det kan gjøres nødvendige smittebeskyttelsestiltak. Dyr fra besetninger med rød status er ofte vanskeligere å selge fordi kjøpere helst vil ha dyr fra grønn besetning.

Hvordan blir jeg grønn?

  • Ta en samleprøve av 1.laktasjonskyrene dine. Ta melk fra alle 1. laktasjonskyr som opprinnelig kommer fra besetningen. Ikke ta med melkeprøve fra innkjøpte dyr da de kan ha med seg antistoffer fra selgerbesetning. Bland melken godt sammen, og held de over på ett speneprøveglass. Last ned en rekvisisjon hvor du skriver hvilke dyr som inngår i samleprøven. Rekvisisjonen kan lastes ned her.
  • Hvis du vet at du hadde smittsom hoste eller diaré på gården for 1-2 år siden, så ta ut blodprøver av kalver/ungdyr over 180 dager. Ta kun ut blodprøver fra kalver som er født og oppvokst i din besetning. Ikke ta ut blodprøver fra kalver som er innkjøpt da de kan ha med seg antstoffer fra selgerbesetning. Kontakt din praktiserende veterinær og avtal prøveuttak. Send blodprøvene inn til Mastittlaboratoriet i Molde.
  • Hva gjør du hvis samlemelk av førstekalvere er rød for ett eller begge virus? •    Disse prøvene viser om førstegangsklaverene noen gang har vært i kontakt med virus. Dette kan altså skyldes virussmitte på fjøset for mer enn 2 år siden. Fordi virus som regel er ute av besetningen i løpet av noen uker til noen måneder, er besetningen i mange tilfelle virusfri nå. Dette kan dokumenteres ved å ta prøve av kalver over 6 måneder. Disse vil i mange tilfelle være grønne og vise at besetningen er virusfri.

Hvis en ammekubesetning blir rød på grunnlag av ungdyrprøver må det legges til grunn at dette er den reelle statusen og at det har vært aktive virusinfeksjoner siste kalvingssesong. Tiltaket i disse besetningene er å gjennomgå rutinene for smittebeskyttelse og ta ny ungdyrprøver etter neste kalvingssesong.

Kan jeg fryse melkeprøven? Og kan jeg tilsette bromopoltablett?

Melkeprøven kan fryses.
Bromopoltablett kan tilsettes prøven.

Kan jeg ta ut prøver av 1.laktasjonskyr i roboten?

Ja, men for å hindre overføringsfeil mellom dyr i besetninger med AMS, så er det viktig at roboten gjennomgår en systemvask (rørledninger, pumpe og ventiler vaskes) før innsett av kassetten. Deretter kan det stilles inn på uttak av kun 1.laktasjonskyr (og kun de som opprinnelig kommer fra besetningen, ikke innkjøpte dyr). Det vil ofte være enklere å ta ut prøve manuelt. Noen stråler fra en spene på fire førstelaktasjonskyr.

Er det ikke en fordel å jevnlig bli smittet og på den måten være beskyttet?

Antistoff mot BRSV og BCoV hos storfe kan påvises i blod og melk livet ut. Men disse antistoffene gir dessverre svært kortvarig beskyttelse mot ny smitte. Dyr med antistoff kan bli infisert av virus flere ganger og være smittebærere i perioder. Eneste sikre mål på fravær av virus er fravær av antistoff (grønn status).

Hva med besetninger som har vært på seter/fellesbeite i sommer?

På beiter med tett kontakt kan virus overføres. Utmarksbeiter gir liten risiko for smitteoverføring. Det er derfor kun besetninger som er på fellesbeiter med felles melking, som får status endret fra grønn til rød når de beiter sammen med røde besetninger.

Hvem har oversikt over klassifiseringen av besetningene?

Livdyromsetterne har oversikt over "grønne" besetninger. Status finnes i Dyrehelseportalen, kukontrollen og storfekjøttkontrollen. Ved privat omsetning må kjøper etterspørre status i selgerbesetning.

Kjøttbransjen innførte Helsestorfe fra 1. januar 2017. Hva betyr det?

Kjøttbransjen innførte fra 2017 ordningen med «Helsestorfe». Det innebærer blant annet en økonomisk premiering livdyr fra besetninger med grønn status og en dokumentert god smittebeskyttelse. Det innebærer både smittesluse for persontrafikk og smittesluse ved levering av dyr. Helsestorfebesetninger får 15% rabatt på husdyrforsikring hos Gjensidige Forsikring. Smittebeskyttelsen skal dokumenteres med en årlig veterinærattest som beskriver tiltakene konkret. Attesten finner du her. For kjøper innebærer kjøp av dyr fra Helsestorfebesetning at livdyr har langt mindre sjanse for å bære med seg virussmitte.

Bransjeregelverk trygg omsetning av storfe - Helsestorfe

Alt fra høsten 2016 vil slakteriene ved omsetning av storfe forsøke å ta hensyn til grønne besetninger for å sikre at disse ikke blir smittet hvis de kjøper dyr.

Hva er trygg og smittesikker inn- og utlasting av storfe

Det er økende behov for tilrettelgging for flytting av storfe inn og ut av husdyrrom. Storfe går ofte i større eller mindre grupper i fellesbinger. Trygg flytting av storfe setter krav både til selve husdyrrommet og inn- og utlastingsplass.

Her kan du lese mer om inn- og utlasting av storfe (pdf)

Hvem kan jeg kontakte for mer informasjon?

Ved behov for mer informasjon, ta kontakt med praktiserende veterinær eller rådgiver. TINE-veterinær er også villige til å bidra i alle storfebesetninger i forbindelse med kontrollprogrammet.

Anne Cathrine Whist, Tine Rådgiving, Harald Holm, prosjektleder i Animalia.