Hva leter du etter?

Slik tilrettelegger du for klauvskjæring

Dersom du legger til rette for klauvskjæreren, gir det bedre kvalitet på arbeidet, klauvskjæringa kan gjennomføres mer effektivt og smittevernet kan ivaretas. Hvis du har byggeplaner ta kontakt med klauvskjærer tidlig i byggeprosess for å få råd om tilrettelegging. 


Publisert: 27 feb, 2018 Oppdatert: 27 feb, 2018

Klauvskjæreren har med mye utstyr. Sørg for gode vaskefasiliteter


Du må ha klart utstyr som grimer, skjøteledninger, evt. drivganger og overtrekksklær (der man har blitt enig med klauvskjærer om behov). Jo mindre av sitt eget utstyr klauvskjæreren må benytte, jo mindre risiko for smittespredning. Alle klauvskjærere skal ha med seg reint tøy, reine eller nye hansker og reine, desinfiserte støvler eller annet skotøy som er lett å reingjøre (dersom man ikke benytter gårdens tøy). Det bør tilbys en plass (bord eller lignende med rein plastsekk oppå) å sette utstyr på.

Registrering av klauvsjukdom

Hvis klauvskjærer ikke registrerer klauvsjukdom på terminal som henger på boksen må du ha Helsekort klauv klart. Oppfordre klauvskjærer til å registrere elektronisk!

Tilgang til varmt vann

Klauvskjærer skal ha tilgang til varmt vann og mulighet for skikkelig reingjøring av klauvboks og annet utstyr, innendørs/under tak der boksen tas ut av fjøset. Det bør være fast dekke der en skal vaske, gjerne betong og med sluk og avrenning. Videre må det må være tilstrekkelige mengder varmt vann inkludert slange og høytrykksspyler (helst med steamerfunksjon) og tilgang til strøm i nærheten av vaskeplassen.

Arealbehov

Klauvboksen må kunne plasseres et sted under tak der dyra relativt enkelt kan drives gjennom. Hydrauliske klauvbokser trenger en gulvflate med arbeidsareal på minimum 3 meter bredde x 5–6 meter lengde x 2.6 meter høyde. Døråpningen bør være 2,4 x 2,4 meter. Moderne klauvbokser veier opp til 1 600 kg og trenger tørre, stødige og faste underlag. De flyttes på hjul. Store nivåforskjeller i gulvet der boksen skal inn, må unngås. Med tanke på selve klauvskjæringen, er det beste å plassere klauvboksen slik at man får utnyttet den naturlige dyreflyten i fjøset. Løsninger der klauvboks og eventuelt fotbad plasseres et sted i nær tilknytning til dyrerommet, men ikke i selve dyrerommet, er å foretrekke smittevernmessig.

Det bør alltid tilrettelegges for fotbad i nye fjøs. De fleste besetninger bør også ha en stasjonær klauvboks til behandling av enkeltdyr.

Strømtilgang

Det må være tilgang til minimum 32 ampere sikret trefasefase sikringer i rimelig nærhet til klauvskjæringsstedet. Det må også være tilgang til strøm i nærheten av ankomstplass og vaskested.

Sikkerhet og ansvar                         

Drivganger og løse grinder som fører kua helt inn i klauvboksen bør være tilgjengelig i løsdriftsfjøs, slik at grime ikke er nødvendig. Noen klauvskjærere har ventebokser og drivganger selv og foretrekker å benytte disse. Dyreeier plikter å stille minst én hjelpemann til disposisjon. Av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker bør det helst være to medhjelpere. Klauvskjæring er ikke en én-mannsjobb. Det er svært arbeidskrevende, slitsomt og kan være farlig å drive dyr alene.

Skrivet "Kvalitetssikret klauvskjæring" som alle I Norsk klauvskjærerlag skal følge, sier at klauvskjærer har ansvar forselve klauvskjæringen. Også inne i boksen kan det være grunner til at skader skjer uten at klauvskjærer kan belastes for dette.

Det er viktig at alle dyra tilvennes mennesker fra ung alder, slik at de blir lettere å håndtere. Ku og kalv bør skilles før klauvskjæring. Dette er spesielt viktig for ammeku. Eventuelle okser må også skilles fra.

Bestilling av klauvskjæring

Bestilling bør skje i god tid slik at klauvskjæreren lettere kan planlegge arbeidet sitt. Faste avtaler eller bestilling av neste klauvskjæring ved siste besøk er en grei ordning. Kontroll av klauver på alle hunndyr over 18 måneder anbefales minst to ganger i året. Klauvskjærerne har veldig mye å gjøre sen vinter og vår og klauvskjæring kan gjerne utføres til andre tider av året!

Etter besøket

Ta kontakt med klauvskjærer dersom det oppstår halthet etter klauvskjæring. Da kan vedkommende klauvskjærer, eventuelt i samarbeid med veterinær, finne ut av hva som kan være årsaken til haltheten.