Informasjon om innrapportering av klauvhelse

Hvorfor?

Registrering ved klauvskjæring er nyttig for å kunne følge klauvhelsa i besetningen over tid, ved utredninger i besetninger med klauvhelseproblemer og for dokumentasjon av besetning og individ ved kjøp og salg. Sistnevnte er spesielt viktig for å redusere risikoen for digital dermatitt ved innkjøp av dyr. Dessuten vil informasjon fra registreringene også kunne brukes til å utvikle tiltak som kan forbedre klauvhelsa hos norske storfe. Informasjonen benyttes blant annet i avlsarbeidet og inngår i dag i Genos klauvindeks.

  • I flere land regner man nå klauvlidelser som en like stor som eller større utfordring enn jurbetennelse
  • Forekomsten av klauvsjukdommer er større i løsdrift og øker med økende avdrått
  • Kyr med vonde klauver mjølker mindre, tar vanskeligere kalv og gir dårligere kvalitet på slaktet
  • Mange klauvlidelser er lite synlige, men ofte smertefulle
  • Å forebygge klauvsjukdommer er en av de viktigste utfordringene i framtidas storfeproduksjon
  • Regelmessig klauvskjæring og god overvåking av bevegelse i tillegg til andre forebyggende tiltak som godt renhold, smittevern, riktig fôring og hensiktsmessig utforming av fjøset, gir bedre klauvhelse og dermed bedre dyrevelferd og økt produksjon.
  • Vi anbefaler regelmessig klauvkontroll i klauvboks av alle kyr, minst to ganger årlig og aldri mindre enn én.
  • De fleste klauvlidelser kan behandles hvis de oppdages tidlig.
  • Klauvhelsa i besetningen generelt blir ikke bedre av at bare ”værstingene” beskjæres
  • Det anbefales å benytte profesjonell klauvskjærer  
  • Klauvskjærere i Norsk klauvskjærerlag er listet opp her. Gi tilbakemelding hvis det er vanskelig å få tak i klauvskjærer.

 
Hvordan?

Det er tre måter å rapportere klauvhelse på:

  1. Klauvskjærer registrerer elektronisk via klauvskjærerprogram (foreløpig bare profesjonelle klauvskjærere) til Kukontrollen/Storfekjøttkontrollen. Printe gjerne oppsummering av listene og gi til bonden FØR dataene sendes.
  2. Klauvskjærer/andre registrerer i Helsekort klauv og produsent eller rådgiver rapporterer til Kukontrollen/Storfekjøttkontrollen. Husk å rapportere med klauvskjærers eget ID-nummer.
  3. Veterinær registrerer enkelttilfeller av sjukdom i gult eller grønt helsekort eller via Vetin/Dyrehelseportalen. Se klauvkoder i referansekodelsista her eller bak på relativt nye gule og grønne helsekort.

Ved innrapportering av opplysninger fra Helsekort klauv til Kukontrollen gjelder:

  • Flere av lidelsene skal registreres med alvorlighetsgrad (mild eller alvorlig). Dette gjelder halthet, hornforråtnelse, såleknusning, blødninger og haseskader. Andre diagnoser skal ikke registreres med alvorlighetsgrad.
  • Alle diagnosene kan registreres på beinnivå (dette er valgfritt).
  • Det kan registreres behandling (kloss og/eller bandasje) på flere av klauvlidelsene (på noen av lidelsene er det ikke mulig å rapportere en viss type behandling, f eks vil ikke systemet godta kloss på hudbetennelse) og evt. ønske om oppfølging. Oppfølging må hukes av på dersom det er rapportert behandling. Ellers vil ikke systemet godta rapporteringen på dette dyret.
  • Kode 17 gikk ut I 2014 og ble erstattet med kodene 29 (løsning i den hvite linjen) og kode 30 (byll i den hvite linjen). Tidligere registrert kode 17 vises fortsatt som kode 17.
  • Kode 14 (dermatitt/hudbetennelse) ble fom. 2014 definert som mild hudbetennelse (interdigital dermatitt), mens digital dermatitt (alvorlig/smittsomm hudbetennelse) ble skilt fra som kode 20.  
  • Definisjoner på klauvlidelsene er i Nordisk klauvatlas

Se dessuten veiledning for utfylling bak på klauvhelse-kortet.

Helsekort klauv bestilles på animalia@animalia.no eller lastes ned her

Klauvskjærerprogram og terminaler kan bestilles av klauvskjærere som er medlem i Norsk klauvskjærerlag, har gått kurs og ønsker å benytte klauvskjærerprogram til innrapportering av klauvhelse. Kontakt ase.sogstad@animalia.no eller tlf 91667322