Hva leter du etter?

Afrikansk svinepest- hvordan beskytte Norge

Afrikansk svinepest spres i høyt tempo i Europa. Høsten 2018 ble sjukdommen påvist hos villsvin i Belgia. Når smitten kan «hoppe» fra landene lenger øst og til Belgia, kan den også «hoppe» hit.


Publisert: 28 feb, 2019 Oppdatert: 28 feb, 2019

Av: Synnøve Vatn, Stinge Margrethe Gulliksen og Sondre Stokke Naadland
Publisert i Go'mørning nr. 3 2018

Afrikansk svinepest (ASF) er en svært alvorlig virussjukdom hos svin, og utvikling og spredning av afrikansk svinepest i Europa gir grunn til bekymring. Vi har alle et ansvar for å redusere risikoen for å få smitten inn i Norge.

Afrikansk svinepestvirus smitter kun til dyr i svinefamilien og er ikke farlig for mennesker. Både ville og tamme svin kan få sjukdommen. Sjukdommen gir høy feber, nedsatt allmenntilstand, blød- ninger i huden og dødelighet opp mot 100 prosent. ASF kan ikke behandles, og det finnes ingen vaksiner mot viruset. I tillegg er viruset svært motstands- dyktig og kan leve lenge utenfor vertsdyret. Det kan f. eks. leve 1000 dager i frosset kjøtt og 300 dager i tørket kjøtt.

Utbrudd

I det pågående utbruddet i Europa ble smitten først påvist i Georgia i 2007. Siden er smitten påvist i Russland og flere land i Europa, som de baltiske sta- tene, Polen, Tsjekkia, Romania og Bulgaria. Sistnevnte land ser ut til å ha bekjempet smitten.

I september i år ble sjukdommen påvist i Vest-Europa, da hos flere villsvin i Belgia. I Belgia er det frem til 10. desember 2018 funnet 205 døde villsvin som har testet positivt i det båndlagte området (totalt 630 km2). Antallet positive dyr øker raskt og er ventet å komme opp i mellom 300 og 400. Alle kommersielle svinebesetninger i sonen er slaktet ned for å unngå smitte i den tamme svinepopulasjonen.

Typiske symptomer på afrikansk svinepest er bla. rødfarging og blødninger i huden.

Typiske symptomer på afrikansk svinepest er bla. rødfarging og blødninger i huden.

Fotograf : FAO/EU reference laboratory

 

Smittespredning

Naturlig spres viruset med villsvin omtrent en til to kilometer per måned. Derfor er de viktigste årsakene til spredning av smitte til nye land og nye kontinenter flytting av smittede dyr, både vill- svin og tamgris, og fôring med infisert matavfall. Viruset kan også spres over lange avstander ved handel med infisert sæd og via dyretransporter, klær og utstyr. Fluer og andre insekter kan også overføre smitte. Risiko for introduksjon i Norge er også knyttet til innførsel av kjøtt og jakt- trofeer fra områdene der sykdommen forekommer. Videre er det, på grunn av fôrkrisa i år, økt risiko i forbindelse med import av store kvanta halm og høy fra flere land som har svinepest.

Betydning av villsvin

Å utrydde smitten fra en villsvinpopulasjon er svært vanskelig. Det er derfor svært bekymringsfullt at antallet villsvin i Norge ser ut til å øke. Villsvin utgjør en stor trussel mot dyrehelsa hos norske griser. Villsvin kan bære på de samme sykdommene som tamsvin, og Afrikansk svinepest er en av flere aktuelle sjukdommer. Villsvin vil kunne etablere seg i de kystnære områdene i Sør-Norge, fra svenskegrensa til og med Rogaland, samt i store deler av Trøndelag og kyst- områdene på Helgeland i Nordland. En villsvinstamme vil derfor være en kon- stant trussel mot den gode dyrehelsa i Norge. Villsvinpopulasjonen i Sverige har vokst kraftig, og der skytes rundt 100 000 villsvin hvert år.

Konsekvenser av utbrudd

Utbruddet i Belgia har så langt kun rammet villsvin. Likevel har det store konsekvenser for belgisk svineproduksjon. Eksport av svinekjøtt ut av EU stoppes momentant, og produkter og livdyr kan kun omsettes i det indre marked – noe som har medført kraftig reduksjon av prisene for slakt og smågris fra Belgia. Det oppstår en dominoeffekt, og konsekvensene blir store ikke bare for land som får påvist smitte, men også andre land som selger i det samme markedet.

Beredskap og forebygging

Enten det er snakk om trailersjåfører, Nato-soldater, turister eller norske bønder og jegere som har vært i områder med svinepest, er det viktig å informere om risikoen for å introdusere smitte. «Spis opp maten din!» er kortversjonen av råd til de som har med seg kjøttprodukter inn til Norge. Importert halm og høy fra risiko- land må ikke være tilgjengelig verken for villsvin, utegående griser eller brukes i grisefjøs. Både husdyrnæringa, det offentlige og andre aktuelle aktører må informere om forebyggende tiltak.

Kontroll på villsvin

Danmark har besluttet å bygge et gjerde mot Tyskland for å hindre villsvin å vandre inn i landet, og Frankrike vurderer å bygge gjerde mot Belgia. Å holde villsvinbestanden lavest mulig er av stor betydning for å redusere risikoen og konsekvensene når det gjelder ASF i Norge. Men med vår lange grense og en stor villsvinpopulasjon i Sverige, må målet være å holde populasjonen så liten som overhodet mulig. En handlingsplan skal være klar tidlig i 2019.

Førstelinjeforsvaret

Bønder og veterinærer er Norges førstelinjeforsvar når det gjelder å oppdage alvorlig smittsomme dyresjukdommer. Kunnskap om risikofaktorer og kliniske symptomer er viktig for raskt å avdekke en eventuell smitte gjennom varsling om mistanke. Ved varsel om mistanke er det av stor betyd- ning både at Mattilsynet raskt får utredet mistanken, men også at varsling og tiltak settes i verk med umiddelbar effekt for å hindre mulig smittespredning. Utbruddet av PRCV (porcint respiratorisk coronavirus) i høst ga ikke kliniske symptomer og kan ikke sammenlignes direkte, men illustrerte likevel sårbarheten ved livdyrforflytninger i svinenæringa.

Samhandling

I Norge har vi gode tradisjoner for samhandling mellom husdyrnæringa, norske veterinærer og det offentlige for å bevare og forbedre norsk dyrehelse. I forbindelse med Nato-øvelsen Trident Juncture ble det nylig arrangert en beredskapsøvelse der mistanke om svinepest i en tenkt krigssituasjon var scenariet. Beredskapen er viktig både under en hendelse og i hverdagen. Den må derfor alltid holdes på et høyt nivå – og høynes ved økt risiko slik som nå.