Hva leter du etter?

Gassbedøving av griser- anbefalt metode

Dyr som slaktes blir bedøvet før de blir avlivet. Alle bedøvingsmetoder har sine fordeler og ulemper. I Norge brukes CO2 til bedøving av gris. Metoden er internasjonalt anerkjent og god når det gjøres riktig


Publisert: 10 jul, 2018 Oppdatert: 10 jul, 2018 Av: Elisiv Tolo

Griser drives gruppevis til bedøving, noe som er vurdert som et dyrevelferdsmessig framskritt. Rolig inndriving til bedøving er viktig av to grunner. Uro og tvang under inndriving er en belastning i seg selv, og stress før bedøving kan påvirke kvaliteten på bedøvingen. I de norske slakteriene går grisene i grupper gjennom et slusesystem fram til gassfella.

Bruk av CO2 medfører noe ubehag idet grisen eksponeres for gassen, men ved gasskonsentrasjon på minst 90 prosent vil de aller fleste grisene være bedøvd i løpet av 11-15 sekunder. De mister kontroll over beina og legger seg ned. Aktivitet både i form av lyd og bevegelse etter 15-20 sekunder skjer i ubevisst tilstand. Det vil alltid være noe variasjon når det gjelder hvor fort et dyr mister bevisstheten ved bruk av CO2. Enkelte individer, særlig store purker og råner trenger noe lenger eksponeringstid. Til gjengjeld reagerer de gjerne mindre før de legger seg.

Noen internasjonale undersøkelser viser til at grisene reagerer kraftig og mister bevisstheten først fra 30 til 60 sekunder etter at de eksponeres for gassen. Disse forsøkene er gjort ved eldre anlegg som bruker lavere gasskonsentrasjoner. På norske slakterier brukes i dag høyere gasskonsentrasjoner og bedre utformede gassfeller som gir roligere dyr og raskere tap av bevissthet.

Forsøk med andre gasser

Det har vært gjort forsøk med gasser som nitrogen, argon og helium i ulike konsentrasjoner og blandinger for å unngå at grisen kjenner ubehag ved eksponering. Så langt har ingen av forsøkene ført fram til noe som har fungert i praktisk bruk. Dermed er det beste alternativet pr. nå at grisene raskt eksponeres for høye konsentrasjoner av CO2, som begrenser tid med ubehag til 10 -15 sekunder. Mattilsynet anerkjenner at dette er beste praksis i dag.

Av andre gasser har argon vært mest undersøkt. Men bruk av argon både alene og i kombinasjon med CO2 har i forsøk så langt vist seg problematisk av flere årsaker, og vi vet ikke om noen anlegg som har tatt i bruk argon for bedøving av gris i Europa eller andre steder. Argon krever svært lang eksponeringstid for å sikre god bedøvingskvalitet. Det er også utfordrende å finne tekniske løsninger som sikrer kontroll med optimal konsentrasjon av gassene.

Bedøvelse kun med argon har kort varighet slik at du risikerer oppvåkning før stikking dersom konsentrasjonen ikke har vært høy nok eller eksponeringstiden ikke har vært lang nok. Argon har også gitt blødninger i kjøttet, noe som gir økt svinn og/eller negative reaksjoner hos forbruker. I tillegg koster Argon ca. ti ganger så mye som CO2 i innkjøp.

Animalia følger med på forskningsaktiviteten på dette området. Det er planlagt flere undersøkelser med bruk av argon både ved SLU i Sverige og i Tyskland.

Utfordringer ved andre metoder

Andre bedøvingsmetoder (boltpistol eller strøm) forutsetter i praksis at du skiller enkeltdyr ut i fra flokken, samt en eller annen form for fiksering; dyrene må stå rolig eller holdes fast for å sikre at bolt eller elektroder plasseres riktig. Husdyrene våre er flokkdyr, og særlig griser reagerer sterkt på å forlate flokken på et fremmed sted. Skal man få dyr til å gå alene inn i en innretning som holder dem fast, er det derfor ofte behov for bruk av tvang, som f.eks. elektrisk drivstav.

Vi har et strengt offentlig regelverk for avliving og slakting, som har detaljerte bestemmelser om metoder, utstyr, kompetanse, rutiner og dokumentasjon. Les mer om det her.

Les også:

På sine nettsider har SLU denne saken fra 2017