Go'mørning

Dyrevelferdsprogrammer styrkes av kurs for veterinærer

DVP-besøkene skal i hovedsak være veiledningsbesøk om forhold som er viktig for dyrevelferden. Hvordan være en god rådgiver er et tema i kurset som retter seg mot veterinærer. Fotograf: Animalia/ Caroline Roka

For å dokumentere og forbedre dyrevelferden, vil husdyrnæringen ha dyrevelferdsprogrammer (DVP) i alle husdyrproduksjoner. Regelmessige veterinærbesøk står sentralt i dyrevelferdsprogrammene og er også forskriftsfestet for fjørfe og svin. Kunnskap om hensikt og innhold i veterinærbesøkene er sentralt. Nå utvikler Animalia e-læringskurs i DVP-arbeid for veterinærer.

Dyrevelferd er sentralt i veterinærutdanningen, og har blitt en stadig viktigere del av pensum. Også i videre- og etterutdanning er dyrevelferd et viktig tema, særlig de senere årene. Dermed er de fleste norske veterinærer godt kjent med sentrale begreper og kan utføre velferdsvurderinger i besetninger, basert på både ressursbaserte og dyrebaserte velferdsindikatorer.

Støtte til arbeidet

Veterinærbesøkene i dyrevelferdsprogrammene innebærer også bruk av dokumentasjonsverktøy, samhandling med andre aktører som varemottakere, KSL og noen ganger Mattilsynet. DVP-besøk skal i all hovedsak være et veiledningsbesøk om forhold som er viktig for dyrevelferden, men vil også innebære oppfølging av avvik i besetninger der det avdekkes alvorlige mangler. Kurset som Animalia jobber med skal støtte veterinærene i dette arbeidet og bidra til lik praktisering og kvalitet på veterinærbesøkene.

Utvikler kurs

Målet med kurset er å tilby norske veterinærer som tegner avtaler om DVP-besøk i fjørfe-, svine-, storfe- og sauebesetninger kunnskap om systematisk forbedringsarbeid med dyrevelferd i besetningene, innenfor rammen av dyrevelferdsprogrammene i husdyrnæringen. Innholdet i kurset vil i hovedsak være:

  • Bakgrunn for og hensikt med dyrevelferdsprogrammer, omdømme og tillit hos forbruker
  • Veterinæren i DVP, rolle og samhandling, ansvar, habilitet og avtale
  • Innhold i veterinærbesøkene, observasjoner, oppgaver, oppfølging av avvik og dokumentasjon i fagsystemer
  • Hvordan være en god rådgiver, veilede og motivere for endring
  • Alvorlige dyrevernsaker, dokumentasjon, varsling og oppfølging, avgrensing mot Mattilsynets oppgaver
  • Grunnleggende om dyrevelferd hos de forskjellige artene

DVP i et nøtteskall

Dyrevelferdsprogrammene er et strategisk grep i husdyrnæringen for å møte økte krav og oppmerksomhet om dyrevelferd. Det er etablert DVP for fjørfeproduksjonene slaktekylling, verpehøns og kalkun. Et dyrevelferdsprogram for foreldredyr slaktekylling og kalkun er under utvikling. Det er også etablert DVP i svineproduksjonen. DVP storfe utvikles nå, og DVP sau er i oppstartsfasen. Animalia, ved de respektive helsetjenestene, har ansvar for faglig innhold, organisering og systemer for dokumentasjon av krav og tiltak i programmene. Varemottakerne har ansvar for å følge opp avvik, blant annet med økonomiske sanksjoner, mens Stiftelsen Matmerk utfører ekstern KSL-revisjon.