Status for Dyrevelferdsprogrammet for svin

Fra 1.7.2019 har DVP svin vært gjeldende for alle typer svinebesetninger, og sommeren 2020 ble aktiv oppfølging av programmet obligatorisk gjennom forskrift for hold av svin for alle purkebesetninger og alle som leverer mer enn 10 gris til slakt årlig. Nå mot slutten av 2021 er 1745 svineprodusenter aktivt med i DVP svin.

Veterinære rådgivingsbesøk og avvik

I likhet med dyrevelferdsprogrammene på andre arter, stiller DVP svin krav om regelmessige veterinærbesøk. Besetningstype og produksjonsvolum avgjør hvor mange veterinære rådgivingsbesøk besetningene må ha per år. Ved hvert veterinærbesøk skal bl.a. oppfølging av sjuke og skadde dyr, inkludert rutiner for bruk av sjukebinge og korrekt avliving, bruk av strø- og rotemateriale, forekomst av halebiting på dyra i besetningen og registrert på slakteri, oppstalling og dyretetthet og tilgang til fôr og vann gjennomgås. Helsegrissystemet brukes som dokumentasjons- og rådgivingsverktøy i dyrevelferdsprogrammet.

Manglende oppfølging av kravene i DVP svin medfører økonomiske sanksjoner for produsentene i form av trekk per kilo slakt og/eller redusert pris ved salg av smågris. Dersom tidsfrist for å utbedre påpekte forhold overskrides med mer enn 45 dager, mister besetningen KSL-status i tillegg.

Avvik er en viktig del av DVP svin. Et avvik registreres når veterinæren oppdager forhold i besetningen som ikke tilfredsstiller kravene i DVP svin. Når produsenten har utbedret forholdene som førte til avvik, skal veterinæren registrere at avviket er utbedret og beskrive tiltakene.

I 2020 ble opprettet færre avvik enn i 2019 og 2021 (Tabell 1). Forskjellen mellom 2019 og 2021 ser ut til å være at færre produsenter har flere avvik i 2021. Ut fra det, kan det se ut til at de fleste svinebesetninger har hevet dyrevelferden i besetningen sin, mens noen enkeltbesetninger fortsatt har en vei å gå for å få hevet dyrevelferden til det nivået næringen krever.

I dag er det registrert 395 veterinærer med ansvar for besetningene som deltar i DVP svin. Det er stor variasjon mellom antall besetninger hver veterinær har ansvar for. For å sikre kvaliteten på den veterinære rådgivingen tilbys nå kurs i veterinærens rolle i dyrevelferdsprogrammene.

Dataflyt

Det som registreres i Helsegrissystemet er svineprodusentenes data. Veterinærer og rådgivere har tilgang etter produsentens samtykke. Slakteriene og KSL henter ut status godkjent/ikke-godkjent når produsentene skal levere smågris til salg eller gris til slakt. Utvalgte produksjonsdata fra Ingris samt data fra utvidet sjukdomsregistrering (USR) som registreres av Mattilsynet på slakteri hentes automatisk inn i Helsegrissystemet. Fra 1. januar 2022 vil Dyrevelferdsprogrammet for svin utvides til også å omfatte utvalgte anmerkninger fra USR. For stor andel anmerkninger av leddbetennelse og/eller åpne halesår vil føre til bortfall av Velferdsgrisstatus og trekk på oppgjøret fra 1. januar 2022.

Fremgang med DVP svin

Forekomst av halebiting er en viktig del av DVP svin, og det er en viktig parameter for dyrevelferd hos slaktegris. Data fra utvidet sjukdomsregistrering (USR) viser at forekomsten av halesår, både diagnosen kort hale og åpent halesår, har gått ned de siste årene fra nesten 9 prosent i 2017 til ca. 3 prosent i 2021. Dette tyder på at større innsats for å forebygge halesår fungerer.

Forekomst av halesår / kort hale. Kilde: Helsegris.

Fortsatt forbedringspotensial

Mattilsynet gjennomfører i 2021 og 2022 en landsdekkende tilsynskampanje, som skal gi økt kunnskap om hvordan norske griser har det og hvordan regelverket for hold av gris blir etterlevd. Foreløpige resultater fra tilsynskampanjen ble offentliggjort i oktober 2021. Totalt var da 168 av 600 tilsynsbesøk gjennomført, og resultatene viser få alvorlige brudd på regelverket. Mattilsynet hadde så langt i kampanjen ikke funnet noe som ga grunnlag for å melde noen til politiet, avvikle svinehold eller fatte vedtak om reduksjon av dyretallet. Det ble likevel funnet avvik i over halvparten av besetningene som til da hadde hatt tilsynsbesøk. I besetninger der det ble funnet brudd på regelverket, var det i stor grad brudd kun på ett eller to punkter. De fleste regelbrudd gjaldt bruk av strø- og rotemateriale. Det tyder på at en del svineprodusenter fortsatt må bli bedre på dette området.