Go'mørning

Hvordan håndteres påvisning av salmonella i Norge?

Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet, er ansvarlig for det norske overvåkingsprogrammet for Salmonella i Norge. Fotograf:

Det er stor forskjell på tiltakene mot salmonella om utgangspunktet er et sjukdomsutbrudd hos mennesker, påvisning av salmonella i norske husdyr, i industrien eller i matvarer. Tiltakene tilpasses situasjonen. De tilpasses også de ulike dyreartene og produksjonene.

Siden 1995 har Norge hatt løpende overvåknings- og kontrollprogrammer for salmonella. Overvåkningsprogrammet skal dokumentere forekomsten og er grunnlaget for «salmonellagarantien» i EØS-avtalen. Nivået er definert i Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt: «Antall slakt som det skal tas svaberprøve fra, skal på landsbasis minst være tilstrekkelig til å påvise en frekvens av infiserte slakt for hver av de nevnte dyrearter, på 0,1 % med et konfidensnivå på 95 %». Altså kan Norge i prinsippet kreve dokumentasjon fra utenlandske leverandører på at forekomsten i leveransene tilsvarer det nivået det norske overvåkningsprogrammet kan dokumentere, ikke at det skal være like lav forekomst i eksportlandet som i Norge.

Kontrollprogrammet beskriver tiltakene vi gjør for å bekjempe smitten når smitte er påvist.

Utbrudd hos mennesker

Utbrudd av salmonellose oppdages i Folkehelseinstituttets registre, eller ved at pasientene selv eller legen ser åpenbare lokale sammenhenger mellom sjukdom, relasjoner og aktiviteter. Utbruddsoppklaring består i å finne en felles kilde til sjukdommen. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet kan komme på sporet enten ved å finne felles kilde etter intervjuer av pasientene, eller ved at det fra før finnes isolater av bakterien som forårsaker sjukdommen fra kjente steder, bedrifter eller matvarer som kan gi ledetråder til kilden. For å koble et utbrudd til en matvare, er det vanlige kriterier at samme bakterie er påvist fra pasient og uåpnede pakninger av en matvare, eller at det påvises en statistisk sammenheng kombinert med påvisning hos pasient og en mistenkt kilde.

Utbrudd i dyrehold

Ved utbrudd av salmonellose i et dyrehold, er dette lett å dokumentere med prøvetaking av sjuke dyr. Problemet er å kartlegge utbredelsen i besetningen, andre dyrearter på gården, kontaktbesetninger eller andre mulige smittespredere. Strategien er å bryte smitteveiene og isolere dyreholdet til det foreligger to negative prøvetakinger. Avhengig av dyreart, driftsopplegg og salmonellavariant blir det valgt ulik tilnærming. For slaktegris og kylling vil det være naturlig å gjennomføre vanlig «alt ut alt inn» med etterfølgende vask og desinfeksjon. Den tilnærmingen vil være uaktuell i en melkekubesetning. Salmonellasmitte kan også overleve og spres med gjødsel. Våtkompostering og nedpløying er gode måter å redusere smitten på.

Dyr fra positive besetninger slaktes under strengere vilkår. Dyrene oppstalles for eksempel minst mulig på slakteriet, slaktes sist på dagen eller uka. Det tas prøver av organene eller slaktene, eller hele leveransen går til produkter som varmebehandles industrielt hvis dette kan gjennomføres kontrollert. Normalt er slaktehygienen og vask- og desinfeksjonsrutiner så gode at eventuell smitte skal reduseres til et akseptabelt lavt risikonivå.

Påvisning i bedrifter

I slakterier gjennomføres det regelmessig overvåkning. Prøvetakingen skal være tilfeldig med hensyn til produsenter og ukedager. Overvåkningsprogrammet for levende dyr er derfor basert på prøver av tarmlymfeknuter hos slaktede dyr. Det betyr at bakterien må evne å trenge inn i kroppen. Forekomst i lymfeknutene peker direkte tilbake på dyreholdet. I tillegg gjøres det overvåkning på slakteskrotter som dokumenterer forekomsten av salmonellabakterier på norske slakt. Slakt der det er påvist salmonella blir enten kassert eller kan brukes til humant konsum etter behandling som sikrer fjerning av salmonella. Det tas videre overvåkningsprøver blant annet i nedskjæringsvirksomheter og pakkerier.

Påvisning i matvarer

Det tas normalt ikke prøver av matvarer i butikk fordi sannsynligheten for å finne noe er svært liten. Det er derfor verken en kostnadseffektiv eller risikobasert strategi. Prøvetaking av matvarer er i praksis kun aktuelt på mistanke i forbindelse med utbruddsoppklaring.

Beredskap i Animalia

Bønder og bedrifter som får påvist salmonella i egen virksomhet, må forholde seg til Mattilsynets instruksjoner.

Animalia har liaisonfunksjon til Mattilsynet ved hendelser på dyrehelseområdet. Ved påvisning av salmonella i dyrehold, varsler Mattilsynet liaison og de store varemottakerne. Animalia varsler i de fleste tilfeller også andre aktører om påvisning, da det kan ha betydning for semintjenester eller andre aktiviteter på gård. Det kan være aktuelt å gjennomføre ekstra smitteverntiltak ved nødvendige besøk i besetningen, som å legge besøk til slutten av dagen, bruke engangs overtrekkstøy, og vaske og desinfisere utstyr særskilt, for å nevne noe. Det er også viktig at produsenten selv følger opp med informasjon til sine relevante kontakter og leverandører slik at de kan ta sine forholdsregler.

Animalia ved helsetjenestene kan bidra med informasjon og rådgivning om hva produsenten bør foreta seg. Noen produsenter opplever situasjonen etter en påvisning av salmonella som vanskelig og stigmatiserende. De kan ha behov for både psykologisk støtte og faglig rådgiving. I tillegg til helsetjenestene kan de få hjelp hos rådgivere ansatt hos varemottakerne, Bondelaget eller Norsk Landbruksrådgiving.

Veterinærinstituttet rapporterer i årsrapporten for OK-programmet følgende tall for 2020:

0 svinebesetninger

4 storfebesetninger

3 sauebesetninger (diarizonae)

1 fjørfebesetning

8 felte villsvin

0 hester

Rapporten kan lastes ned fra vetinst.no/overvaking/salmonella