Go'mørning

Jevne kyllingflokker viktig for slaktehygiene

Tellinger: Undersøkelse av tarmskader og fyllingsgrad for slaktekylling. Ole-Johan Røtterud i Animalia vurderer og registrerte 100 tarmsett per flokk. Fotograf:

Prosjektet «Optimalisering av fjørfe-slaktehygiene» er nå avsluttet. Gjennom undersøkelser kom det fram at ujevne flokker var den aller viktigste årsaken til forurensning og kassasjon av kyllingslakt.

Kassasjoner på grunn av forurensing fra tarm utgjør 1 prosent av kyllingslaktene og gir et betydelig økonomisk tap. For å redusere antall kasserte slakt ble det gjennomført en undersøkelse av kyllingtarmer i fire fjørfeslakterier i 2017 og 2018 for å finne årsaker til lekkasje fra tarm og tarmskader. Slakteriene var Norsk Kylling, Nortura Hærland, Nortura Elverum og Nærbø Kyllingslakt som er eid av Den Stolte Hane og Nortura. Animalia besøkte hvert av de fire slakteriene i to dager og undersøkte i alt 3800 tarmsett fra 38 produsenter. Registreringene ble koblet til data fra gård, transport og slaktedata.

Samlet mye data

Hundre tilfeldige tarmsett fra hver flokk ble tatt ned fra slaktelinja etter båndkontrollen og undersøkt for skader. Samtidig ble det registrert om tarmene var tomme, middels fulle eller fulle. Data fra gård og transport ble også samlet inn i etterkant av registreringene for de samme flokkene, slik som data om fôr, flokkstørrelse, dødelighet, alder, tilvekst, rugeri, strøkvalitet, fastetid, plukketider, transporttider og temperaturer. I tillegg ble det samlet inn slaktedata som vekter, hvor jevn størrelse det var på fuglene i hver flokk (CV-prosent), tråputescore, antall kasserte av ulike årsaker og slaktelinjetype.

Maskinslakt gir utfordringer

Slakting av kylling skjer maskinelt i alle større slakterier. Dermed må slaktene være tilpasset slaktelinja slik at hver operasjon utføres korrekt. Stor spredning i slaktevekter, dårlig utskjæring av endetarmer, samt kutt- og rivningsskader forårsaket av maskiner ble registrert som de viktigste årsakene til tarmskader. Små eller store slakt gir mer feilstillinger og avvik under slaktingen, og skader skyldes først og fremst maskiner som ikke fungerer godt fordi slaktet henger skjevt eller ikke har riktig dimensjon i forhold til maskininnstillingene. Det kan også være kniver som er for sløve. Undersøkelsene viste at fyllingsgraden av tarmen ikke hadde noen innvirkning på omfanget av tarmskader.

Variasjon mellom flokker

Omfanget av skader påført tarmer underveis i slaktinga varierte mye mellom flokker og mellom slakterier. Det er verdt å merke seg at slakteriet med høyest slaktehastighet hadde lavest skadeomfang. Både tilvekst og dødelighet som kan gjenspeile sykdom på gård var faktorer som kom høyt opp i modellen, men var ikke statistisk sikre faktorer. Sykdom svekker nok tarmene, og det ble observert flokker med mer «sprø» tarmer. Men dette ble ikke vurdert nærmere i denne undersøkelsen.

Det var samsvar mellom nivå av Mattilsynets kassasjonsprosent per flokk og prosent registrerte tarmskader.

Videre arbeid

«Hygienisk regnskap slaktekylling» er en revisjon som kan undersøke maskinskader og slaktehygiene nærmere. Animalia jobber med å utarbeide protokoll for dette tilsvarende protokollen for Hygienisk Regnskap for storfe, småfe og gris. Det er også laget Hygienisk Regnskap for kalkun og større fjørfe som har mer manuell slakting. Hygienisk Regnskap vil bli et tilbud til alle fjørfeslakteriene.