Go'mørning

Vi må følge regelverket!

Fotograf:

Faren min er nesten åtti år og pensjonist. Han jobbet i mange år som regnskapsfører i et firma som i all hovedsak hadde bønder som kunder. Landbruksregnskap var hans fag, og som autorisert regnskapsfører deltok han på kurs hvert år. Det var et krav i regelverket. Det ble ikke stilt spørsmål ved om han skulle gå på kurs, fra verken faren min eller arbeidsgiveren hans.

Pappa jobbet i flere år etter at han kunne pensjonert seg. Den siste vinteren i arbeid hadde han en håndfull regnskap, og de regnskapene fullførte han på våren det året han fylte 72 år. Høsten før, etter at han hadde fylt 71 år, var han på det siste obligatoriske kurset.

Det var ikke et alternativ å la være å gå på kurs. Han kunne ikke velge hvilket regelverk han skulle følge da han fullførte de siste regnskapene den våren. Han kunne ikke velge å forholde seg til det regelverket som gjaldt i for eksempel 2001. Selv om han hadde ført mange regnskap etter det regelverket, og det hadde gått helt fint – han hadde ikke fått klager fra kunder eller avvik fra tilsynsmyndigheten. Det var ikke en mulighet. For at arbeidsgiveren, kundene og han selv skulle ha sitt på det tørre, ta seg betalt, unngå klager, økonomiske feilsteg og i verste fall straffeforfølgelse, var det det gjeldende regelverket som måtte læres og følges.

Slik må det være på gårdene i Norge som har husdyr og matproduksjon også. Det er ikke et alternativ å forholde seg til det regelverket som gjaldt i 2001. Det er ikke et alternativ å la være å forholde seg til regelverksendringer som er innført i årene som har gått etterpå.

Filmen «Griseindustriens hemmeligheter» ble vist på NRK Brennpunkt tidligere i år, etter at dyrevernaktivister hadde filmet undercover i flere norske grisebesetninger. I filmen utførte flere av svineprodusentene ulovlige handlinger.

Samtidig ga de klart uttrykk for at de visste godt at det de gjorde ikke var tillatt i henhold til regelverket og heller ikke akseptabelt i manges øyne.

Etter å ha sett filmen funderte jeg en del på hvorfor de gjorde de ulovlige handlingene, mot bedre vitende. Jeg har landet på noen enkle konklusjoner. En av dem er at noen av de ulovlige handlingene, for eksempel å kastrere gris uten bedøvelse, var tillatt i henhold til gammelt regelverk. De hadde gjort det slik tidligere. En annen erkjennelse er at det er vanskelig å endre rutiner som er innarbeidet gjennom mange år, selv om man vet man burde. Men kastrasjon av gris uten bedøvelse har vært forbudt i Norge siden 2002. Det er ikke et alternativ å kastrere gris uten bedøvelse. Det har ikke vært et alternativ i over 17 år.

Svinebøndene i Brennpunkt-filmen nevnte at de trodde verken Mattilsynet eller dyrevernere ville akseptert det de gjorde. Det har de rett i. Men jeg tror ikke det er mange forbrukere som aksepterer det heller. Og det er de som skal kjøpe produktene fra norsk landbruk og husdyrproduksjon hver dag i butikkene.

Hvis vi skal gjøre oss fortjent til den tilliten, å få solgt produktene til norske forbrukere hver dag, er det en ting vi må gjøre konsekvent og uten å vurdere alternativer. Som en gammel regnskapsfører som dro på obligatorisk kurs, adstadig år etter år, må vi etter beste evne følge regelverket. Vi må følge det regelverket som gjelder i dag, ikke det som gjaldt i 2001.