Spørsmål og svar - klassifisering med lengdemåling

Her har vi samlet noen av de oftest stilte spørsmålene om klassifisering med lengdemåling av storfe.

Hvorfor har vi endret klassifiseringssystemet for storfe?

Målet med å innføre en klassifiseringsmetode basert på lengdemåling for storfe er å få en objektiv klassifiseringsmetode som gir samme resultat uansett hvilket slakteri man leverer til og som ikke avhenger av en klassifisørs subjektive vurderinger.

Grunnidéen i et klassifiseringssystem er å gi hvert enkelt slakt en rettferdig kvalitetsvurdering som grunnlag til verdifastsettelsen. Ingen målesystemer er perfekte, men vi arbeider hele tiden med å ha et velfungerende system. Klassifiseringssystemene bør baseres på objektive mål som vekt, lengdemål, alder og rase. Slike målinger er etterprøvbare. Klassifiseringen må kunne holde arbeidstempoet på slaktelinja, være robust over tid og fungere likt på tvers av geografi og slakterier. Ikke minst må løsningene være kostnadseffektive.

Sammenheng med EUROP-systemet

Det felles europeiske klassifiseringssystemet EUROP ble innført i Norge i 1996. EUROP er en skala for slaktene som står i forhold til forventet utbytte av kjøtt, fett og bein.

  • I Norge har vi til og med 2018 brukt visuell bedømming gjennomført av trenede klassifisører som jevnlig har blitt testet og kalibrert.
  • Klassifiseringssystemer basert på bildeanalyse er også på markedet. Disse systemene er relativt dyre og har ikke gitt bedre resultater.
  • Klassifisering med lengdemåling har gitt svært gode resultater når det gjelder å klassifisere i henhold til EUROP-skalaen. Systemet er driftssikkert og kostnadseffektivt.
  • Det nye systemet vil være kalibrert mot de subjektive normene som legges til grunn for EUROP-skalaen.

Hvordan kom Klassifiseringsutvalget fram til sin beslutning om å endre metode?

  • Klassifiseringsutvalget vedtok i september 2017 å innføre et nytt system for klassifisering av storfe fra 2019. Beslutningen om å innføre det nye systemet ble tatt på bakgrunn av flere forsøk gjennomført av Animalia fra 2013 til høsten 2017.
  • Animalia overleverte en rapport til Klassifiseringsutvalget i august 2017 hvor konklusjonen var at klassifisering med lengdemåling hadde like høyt presisjonsnivå som klasse fastsatt av klassifisør.
  • Klassifiseringsutvalget tok sin beslutning ut ifra at den nye metoden er en forbedring av klassifiseringen og at den er den beste metoden vi har for å klassifisere storfeslaktene på en objektiv, dokumenterbar og rettferdig måte i Norge.
  • Klassifisering med lengdemåling er relativt billig å innføre for slakteriene – noe som har gjort det mulig for alle de norske slakteriene å investere i dette.

Hvordan bestemmes klassen med den nye klassifiseringsmetoden?

  • Ved klassifisering med lengdemåling får slaktene beregnet klassen ved hjelp av et matematisk regnestykke der data fra Husdyrregisteret og data registrert på slaktet inngår.
  • Fra Husdyrregisteret hentes informasjon om alder i antall dager, kjønn og rase.
  • På slakteriet blir slaktet veid og lengdemålt. I tillegg blir slaktene inndelt i kategorier ut fra alder og kjønn, eksempelvis Ung okse, Ku, Kalv osv.
  • For å komme fram til slaktets klasse er det utviklet egne formler for hver kategori.
  • Alle slakt inndeles i 4 rasegrupper etter informasjon fra Husdyrregisteret om rasene til alle 16 tippoldeforeldrene. Inndelingen i de fire gruppene reflekterer gruppenes relative kjøtt- og beininnhold.

(1) Holstein – spesialisert melkerase hvor slaktene har høyt beininnhold
(2) NRF og gammelnorske raser – kombinasjonsfe med både melk- og kjøttproduksjon, den vanligste rasegruppen i Norge. NRF utgjør ca. 70 prosent av alle storfeslakt i Norge.
(3) Lette kjøttfe – har relativt høyt beininnhold og høyere fethetsgrad enn rasegruppe 4
(4) Tunge kjøttfe – domineres av franske kjøttferaser som Charolais og Limousine

  • Først beregnes slaktets K-faktor. K-faktor er et forholdstall mellom vekt og lengde, som er nært beslektet med prinsippet for beregning av BMI hos mennesker.
  • Deretter beregnes slaktets klasse ved hjelp av en formel med følgende faktorer: Lengde, vekt, k-faktor, alder og rasegruppe.
  • Klassen regnes ut med to desimaler og rundes av til nærmeste hele tall i tråd med EUROP-skalaen. I beregningen er det slaktets k-faktor og rasegruppe som har størst påvirkning på klassen.

NB - Fullstendige og riktige registreringer i Husdyrregisteret er en forutsetning for at du skal få et riktig oppgjør for slaktet ditt.

Merverdi av det nye systemet

  • Bedre klassifisering gir sikrere beregning av dyrenes avlsverdi.
  • Mer presis tilbakemelding til bonden som gir mulighet til å forbedre produksjonen.