Ulike metoder for å vurdere kreftrisiko

Rapporter om kreft og kreftfare skaper ofte mye oppmerksomhet, og kan bidra til usikkerhet blant befolkningen om hva som kan øke risiko for kreft. Dette skyldes blant annet at de forskjellige rapportene baserer seg på ulike metoder.

International Agency for Research on Cancer (IARC) er en kreftforskingsinstitusjon som er underlagt Verdens helseorganisasjon (WHO). World Cancer Research Fund (WCRF) er et nettverk av frivillige organisasjoner som jobber internasjonalt med forebygging av kreftformer hvor livsstilsfaktorer kan påvirke risiko. IARC og WCRF bruker ulike metoder i sitt arbeid. Kort fortalt gjør IARC en fareanalyse mens WCRF vurderer tilgjengelig vitenskapelig litteratur som knytter seg til eksponering, og utarbeider råd for å redusere kreftrisikoen basert på disse.

IARC utgir omtrent hvert femte år rapporten World Cancer Report. Denne tar for seg kreftutvikling, årsaker til kreft og forebygging av kreft. I alt omtales 20 ulike kreftformer i denne rapporten, hvor livsstilsfaktorer som kosthold og fysisk aktivitet er to av mange faktorer som vurderes opp mot risiko for de ulike kreftformene. WCRF har utgitt tre ekspertrapporter, hvorav den siste kom i 2018. De gjør også kontinuerlige systematiske gjennomganger og oppsummeringer av eksisterende forskning (The Continuous Update Project, CUP) på sammenhengen mellom mat, ernæring, livsstilsfaktorer og spesifikke kreftformer.

I 2015 gjennomførte IARC en vitenskapelig litteraturgjennomgang og evaluering av om rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende (karsinogent) som del av deres monografprogram.

IARC utarbeider fareanalyser

IARC gjør det man kaller en fareanalyse eller en hasardanalyse. Ved å bruke denne tilnærmingen gjør organisasjonen en vitenskapelig gjennomgang av tilgjengelig litteratur for ulike stoffer i relasjon til kreft, før de gjør en vurdering av hvordan stoffet skal klassifiseres med hensyn på sannsynligheten for at det er kreftfremkallende. IARC vurderer vanligvis ikke hvilken mengde som eventuelt utgjør en risiko. En fareanalyse er første skritt i en risikovurdering. Når IARC i sine gjennomganger ser på en matvaregruppe som kjøtt, vil de sette denne i en av fire kategorier. I de ulike kategoriene vil flere ulike andre stoffer ligge. Det vil derimot ikke si at de har like stor risiko for å gi kreft.

Forskjell på fare og risiko

Fare defineres som «potensialet til å gi skade». Dette kan f.eks. være soleksponering eller bilkjøring. Hver dag blir vi utsatt for flere farer, uten at disse får en negativ konsekvens for helsen vår. Risiko på den andre siden er sannsynligheten for å få en negativ helseeffekt når man utsettes for faren. En fare utgjør kun en risiko når det er stor eksponering. Jo høyere grad av eksponering, jo høyere risiko.

Når man spiser mat, kan man bli utsatt for komponenter som kan bli definert som en fare. Dette betyr derimot ikke at man får en dårligere helse ved å innta mat. Risikoen bestemmes derimot av mange faktorer. . WCRF understreker i sin siste rapport at det i økende grad virker lite sannsynlig at spesifikke matvarer eller næringsstoffer i seg selv forårsaker eller beskytter mot kreft. Det er heller viktigere med en helhetlig tilnærming, og at en kombinasjon av kroppsvekt, kostholdsmønster, fysisk aktivitet og alkohol påvirker kreftrisikoen. I tillegg viser forskning at høykonsumenter av rødt og bearbeidet kjøtt generelt har mindre helsefremmende levevaner og høyere kroppsmasseinedeks. Sammenhengen man har sett i studier på rødt og bearbeidet kjøtt og tarmkreft, kan derfor muligens skyldes konfunderende faktorer.

WCRF vurderer sammenhenger

Våren 2018 publiserte WCRF sin tredje store ekspertrapporten. Rapporten trekker konklusjoner gjennom å vurdere tilgjengelig vitenskapelig litteratur som knytter matvarer og fysisk aktivitet til kreftrisiko. Den vitenskapelige litteraturen er i stor grad observasjonsstudier av mennesker, men er også understøttet av dyrestudier. Allikevel kan ikke forskningen vise at det er kausale årsakssammenhenger mellom en matvare, fysisk aktivitet eller et næringsstoff og kreft.
WCRFs mål er å lage anbefalinger om hva som kan øke eller redusere risiko for kreftutvikling, eller hva som ikke ser ut til å ha noen effekt. Anbefalingene er basert på styrken i tilgjengelig og oppdatert forskningen, og er inndelt i fem kategorier; overbevisende, sannsynlig, mulig, begrenset informasjon/ingen konklusjon og usannsynlig.

Rapporten til WCRF er en stor rapport som har lagt grunnlaget for prinsippene og metodologien som ligger bak våre kostråd.