En stor andel av saltet i maten kommer fra industrifremstilt mat, hvorav kjøttprodukter og brødvarer er de to største kildene til salt (1,2). Når forbrukerne blir spurt hva de helst vil unngå å spise for mye av, svarer over 70 % at de forsøker å unngå salt. Salt kan gi økt blodtrykk, som igjen kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og slag. Det første målet i Norge var en 15 % reduksjon av salt innen utgangen av 2018.
Internasjonal satsing på saltreduksjon
Sammen med WHO, FAO og 194 andre land i verden har Norges helsemyndigheter et mål om å jobbe med saltreduksjon. Dette var bakgrunnen for Saltpartnerskapet. England og Danmark har hatt saltpartnerskap mellom myndigheter, industri og andre aktuelle organisasjoner i flere år.
Det norske saltpartnerskapet
Norske helsemyndigheter har de siste 30 årene hatt dialog med matvarebransjen om saltreduksjon. Mange aktører i matvareindustrien har også arbeidet målrettet med dette. Gradvis reduksjon over tid og i fellesskap er nødvendig for å kunne redusere inntaket ved å endre smakspreferansen for salt. Saltpartnerskapet, som består av fem arbeidsgrupper, har gjort arbeidet med saltreduksjon til en viktig sak for hele matvareindustrien. Hver arbeidsgruppe har sammen blitt enige om konkrete saltmål for ulike kategorier som deretter er blitt godkjent av styringsgruppen. Disse veiledende målene har vært en sentral rettesnor i arbeidet med å redusere saltinnholdet i til sammen 100 matvarekategorier.
Det har vært gjennomført kampanjer og andre medietiltak for å øke folks bevissthet rundt salt og helse. Forbrukernes kunnskap om salt, helse og saltinnhold i matvarer er høy og lite endret i perioden 2015-2018. Det er allikevel fortsatt behov for stort fokus på salt i kommunikasjonsarbeidet. FoU-miljøene har bidratt med kunnskap om teknologiske løsninger for redusert saltinnhold i produkter. Dette er et sentralt element ettersom salt har viktige funksjoner når det kommer til bl.a. smak, konservering, svinn, mattrygghet og konsistens.
Resultater fra Saltpartnerskapets arbeid 2015-2018
Dagens saltinntak i befolkningen er ikke kjent da de siste dataene vi har er fra forbruks- og kostholdsundersøkelser gjennomført i 2010-2012. Saltpartnerskapets målsetning har derfor vært å fokusere på å måle saltreduksjonen i en rekke matvarer som det selges mye av, og dermed har stor innvirkning på saltinntaket i befolkningen.
Overordnet viser datagrunnlaget fra Tradesolution for årene 2016-2018 at gjennomsnittlig saltinnhold ligger innenfor saltmålene for 40% av matvarekategoriene (3). Ser man på vektet gjennomsnitt, der det er tatt hensyn til grossistvolum, ligger ca. 60% av kategoriene innenfor saltmålet.
I gruppen Kjøttprodukter ble saltlistene delt inn i 12 hovedkategorier med til sammen 14 saltmål. Resultatene viser at gjennomsnittlig saltinnhold er lavere i 2018 enn i 2016 for 6 av 12 kategorier. Videre er gjennomsnittlig saltinnhold innenfor saltmålet i 5 av 12 kategorier. Vektet gjennomsnittlig saltinnhold ligger lavere i 2018 enn i 2017 for 5 av 12 kategorier. Det tyder på at produkter det selges mye av, har et lavere saltinnhold enn gjennomsnittet.
I 4 av produktkategoriene blant Kjøttprodukter er mer enn 60% av produktene innenfor saltmålet. Det er størst nedgang i vektet gjennomsnitt for deiger og pålegg, og deiger uten tilsatt salt utgjør nå en stor del av volumet. Med andre ord selges det mye av produkter med lavere saltinnhold.
Saltpartnerskapet 2019-2021
Som sagt, er kjøttprodukter en av de største kildene til salt i kostholdet. Resultatene fra Tradesolution viser at Saltpartnerskapet har gitt gode resultater, men også at det er enkelte produktkategorier som fortsatt ligger betydelig over saltmålet.
Det overordnede målet i Saltpartnerskapet 2019-2021, er at saltinntaket i befolkningen er redusert til 8 g per dag innen utgangen av 2021. Det vil si en reduksjon på ytterligere 6% fra i dag. Da arbeidsgruppen skulle enes om nye saltmål, ble man enige om at de produktkategoriene som har en stor andel av produkter over saltmålet, skulle fortsette arbeidet for å nå det opprinnelige målet. For de kategoriene som hadde en stor andel innenfor saltmålet, ble det vedtatt nye saltmål, se tabell.
Hvordan har Saltpartnerskapet fungert?
En evaluering som ble gjennomført i vinter, viser at partene ønsker å bidra til bedre folkehelse i fellesskap. Samarbeidet oppfattes som likeverdig mellom bransjen og myndighetene, noe som er motiverende for aktørene. Det har også vist seg å gi resultater på kort tid, og evalueringen viser at partene ønsker å fortsette samarbeidet. En ny partnerskapsperiode er nå i gang for 2019-2021.
Vil din bedrift være med i saltpartnerskapet?
Bedrifter som blir med på partnerskapet forplikter seg til å jobbe for å redusere saltinnholdet i produktene sine. Målet er å komme ned mot veiledende saltmål i ulike matvarekategorier. Bedrifter som har spørsmål eller vil være med i partnerskapet kan ta kontakt med Karianne Spetaas Henriksen i Animalia.
Referanser:
1. Helsedirektoratet 2012, Norkost 3, En landsomfattende kostholdsundersøkelse for kvinner og menn i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11
2. Statistisk sentralbyrå, 2012. Forbruksundersøkelsen. .
3. Helsedirektoratet, 2019. Saltpartnerskapet 2015-2018. Fremdrift og måloppnåelse. Rapport IS-2838