Hva leter du etter?

Skitne slaktedyr

Storfe som har reine huder ved slakting, gir mindre forurensing og bakterier på slaktoverflaten enn dyr med skitne huder.


Publisert: 10 des, 2018 Oppdatert: 10 des, 2018

Det samme gjelder for klipte sauer, som gir mindre forurensing på slaktoverflaten enn sau som slaktes med ulla på. Derfor er det viktig for mattryggheten med reine dyr til slakt.

Ordningen med kvalitetstrekk til produsenter ved levering av skitne slaktedyr eller dyr som skal slaktes med ulla på, har vi hatt i mange år. Etter E. coli-saken i 2006 ble denne ordningen lagt inn i bransjeretningslinjen om hygienisk råvarekvalitet. Utover de offentlige kravene ønsker bransjen å:

  • Kanalisere risikoråvarer til en egen varestrøm som skal gjennomgå en varmebehandling eller tilsvarende prosess før konsum
  • Bruke økonomiske virkemidler og rådgiving til produsentene for å bidra til å øke leveransene av tilfredsstillende reine dyr til slakting

Like reint kjøtt

Skitne storfe kategori 2, det vil si de mest skitne slaktedyra av storfe, samt skitne småfe og småfe som slaktes med ulla på, er blant de slaktene som skal håndteres i den egne varestrømmen.

Forskning har vist at det er fullt mulig å slakte slik at kjøttet blir like reint fra de skitne slaktedyrene som fra normale slaktedyr. Dette krever imidlertid mer innsats, som resulterer i slaktingen tar lengre tid. Dette øker slaktekostnadene. Dersom slakteriene kan dokumentere at kvaliteten er like god over tid kan de imidlertid ta kjøtt fra skitne slaktedyr inn igjen i den normale varestrømmen.

Trekksatsen for levering av skitne storfe har stått uforandret i 2018 og er for kategori 1, kr 400 og for kategori 2, kr 900.

Utover slaktehygiene handler reine dyr også om dyrevelferd, redusert fôrforbruk, hudkvalitet og trivsel for både dyr og røkter.

Det er lite endring i andelen slakt med hygienetrekk fra 2016 til 2017. Vi ser en liten økning i begge kategoriene. Det er vanskelig å si om dette skyldes de vanskelige klimatiske forholdene som var mange steder på høsten 2017, eller om hygienetrekket begynner å miste sin tiltenkte effekt. Tallene er imidlertid fortsatt lave og endringene små, og sammenlignende undersøkelser viser at slaktehygienen i Norge er svært god, slik at sluttresultatet blir godt.

Det er lite endring i andelen slakt med hygienetrekk fra 2016 til 2017. Vi ser en liten økning i begge kategoriene. Det er vanskelig å si om dette skyldes de vanskelige klimatiske forholdene som var mange steder på høsten 2017, eller om hygienetrekket begynner å miste sin tiltenkte effekt. Tallene er imidlertid fortsatt lave og endringene små, og sammenlignende undersøkelser viser at slaktehygienen i Norge er svært god, slik at sluttresultatet blir godt.



Slaktene sorteres i kvalitetsgrupper, benevnt E U R O P etter det europeiske systemet med samme navn, der E er beste kvalitet og P er dårligste kvalitet. Kategori er inndeling etter dyreslag, alder og kjønn (se for øvrig Kapittel 5.7. Klassifisering). Statistikken viser at det innen slaktkategori for storfe er en klar sammenheng mellom hygienetrekk og klasse, men siden bildet er motsatt for ung okse/kvige/kastrat og for ku, ser en ikke sammenhengen i totaltallene. Størst andel hygienetrekk har P-klassen for ung okse og de laveste klassene for kvige og kastrat. Kjøttfe har noe mer hygienetrekk enn melkefe.

Slaktene sorteres i kvalitetsgrupper, benevnt E U R O P etter det europeiske systemet med samme navn, der E er beste kvalitet og P er dårligste kvalitet. Kategori er inndeling etter dyreslag, alder og kjønn (se for øvrig Kapittel 5.7. Klassifisering). Statistikken viser at det innen slaktkategori for storfe er en klar sammenheng mellom hygienetrekk og klasse, men siden bildet er motsatt for ung okse/kvige/kastrat og for ku, ser en ikke sammenhengen i totaltallene. Størst andel hygienetrekk har P-klassen for ung okse og de laveste klassene for kvige og kastrat. Kjøttfe har noe mer hygienetrekk enn melkefe.



Totalt tap på grunn av hygienetrekk har vist noe økning igjen i 2017. Hovedårsaken til dette er at det ble slaktet ca 12000 flere storfe i 2017 enn i 2016.

Totalt tap på grunn av hygienetrekk har vist noe økning igjen i 2017. Hovedårsaken til dette er at det ble slaktet ca 12000 flere storfe i 2017 enn i 2016.



De regionale forskjellene er, som tidligere, ganske markante også i 2017. Noe skyldes ulike klimatiske forhold, og noe skyldes fordeling mellom melke- og kjøttproduksjon. Ulike driftsformer og tilgang på enkelte tilleggs fôrtyper og strø spiller også inn.

De regionale forskjellene er, som tidligere, ganske markante også i 2017. Noe skyldes ulike klimatiske forhold, og noe skyldes fordeling mellom melke- og kjøttproduksjon. Ulike driftsformer og tilgang på enkelte tilleggs fôrtyper og strø spiller også inn.



74 % av storfeprodusentene har, ifølge tall fra slakteriene, levert bare reine slaktedyr i 2017. Dette er omtrent det samme som de foregående årene. Av de produsentene som har fått trekk for skitne slaktedyr, har 43 % fått kun 1 slakt i kategori 1 eller 2. Omkring 5 % av alle leverandørene kan synes å ha store problemer med skitne slaktedyr ved levering. Disse leverer 10 eller flere slakt årlig med hygienetrekk. Det høyest registrerte trekket til én produsent i 2017 er 39 900 kroner (3 slakt i kategori 1 og 43 slakt i kategori 2 av 66 slaktede). I over ti år har vi sett en sammenheng mellom besetningsstørrelse og hygienetrekk. Deles besetningene i to grupper, de uten hygienetrekk og de med hygienetrekk så er trenden at de med hygienetrekk leverer i gjennomsnitt dobbelt så mange slaktedyr totalt som de uten.

74 % av storfeprodusentene har, ifølge tall fra slakteriene, levert bare reine slaktedyr i 2017. Dette er omtrent det samme som de foregående årene. Av de produsentene som har fått trekk for skitne slaktedyr, har 43 % fått kun 1 slakt i kategori 1 eller 2. Omkring 5 % av alle leverandørene kan synes å ha store problemer med skitne slaktedyr ved levering. Disse leverer 10 eller flere slakt årlig med hygienetrekk. Det høyest registrerte trekket til én produsent i 2017 er 39 900 kroner (3 slakt i kategori 1 og 43 slakt i kategori 2 av 66 slaktede). I over ti år har vi sett en sammenheng mellom besetningsstørrelse og hygienetrekk. Deles besetningene i to grupper, de uten hygienetrekk og de med hygienetrekk så er trenden at de med hygienetrekk leverer i gjennomsnitt dobbelt så mange slaktedyr totalt som de uten.



For småfe var det i 2017 liten endring i andelen slakt som ikke var mulig å klippe rene. Dyr som slaktes med ulla på, for å ta vare på pelsen, økte så vidt. Andelen slakt med hygienetrekk var samlet sett relativt stabil i 2017.

For småfe var det i 2017 liten endring i andelen slakt som ikke var mulig å klippe rene. Dyr som slaktes med ulla på, for å ta vare på pelsen, økte så vidt. Andelen slakt med hygienetrekk var samlet sett relativt stabil i 2017.



Det er en liten forskjell mellom landsdelene når det gjelder slakt som ikke er mulig å klippe reine, mens andelen som slaktes med ulla på varierer noe mer, og er omtrent dobbelt så stor på Østlandet som i Nord-Norge.

Det er en liten forskjell mellom landsdelene når det gjelder slakt som ikke er mulig å klippe reine, mens andelen som slaktes med ulla på varierer noe mer, og er omtrent dobbelt så stor på Østlandet som i Nord-Norge.