Kjøttforbruk

Kjøttforbruk presenteres gjennom ulike typer forbrukstall, som beregnet reelt forbruk og engrosforbruk. Tallene sier noe om forbruket, men ikke nødvendigvis om hva vi faktisk spiser.  

Innhold:

Beregnet reelt forbruk 

Beregnet reelt forbruk av kjøtt gikk ned med 5,0 prosent fra 2022 til 2023. Forbruket av hvitt kjøtt har vært tilnærmet stabilt. Rødt kjøtt utgjorde 37,6 kg av det totale kjøttforbruket. Det er en nedgang på 6,9 prosent fra 2022.  

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) beregner det reelle kjøttforbruket basert på engrosforbruket. Tallene viser kjøttforbruk korrigert for beininnhold, sener og øvrige ikke-spiselige deler av dyret. Det er også tatt høyde for svinn i produksjons- og omsetningsledd, samt hos forbruker. Beregnet reelt forbruk gjenspeiler forbruket av rent, rått kjøtt.

Kjøtt som ligger på bedriftenes fryselagre ved årsskiftet vil inngå i forbruksstatistikken det året det blir produsert. Det kan bidra til å gi et misvisende bilde av forbruket. Ved å beregne et løpende tre års gjennomsnitt av kjøttforbruket, jevnes slike svingninger ut.

Frem til 2013 var det løpende gjennomsnittet av kjøttforbruket jevnt økende. Siden har vi sett en reduksjon i forbruket. Det løpende gjennomsnittet for fjørfekjøtt har hatt en betydelig økning siden 2007. For forbruket av øvrige dyreslag er det løpende gjennomsnittet stabilt eller fallende.  

Forbruk av rødt og hvitt kjøtt

Forbruket av kjøtt per person har økt med 32 prosent siden 1990. Hvitt kjøtt har økt mest. I 1990 utgjorde hvitt kjøtt 9 prosent av det totale kjøttforbruket, mens andelen rødt kjøtt var 91 prosent. I 2023 var disse tallene hhv. 30 og 68 prosent. For rødt kjøtt har forbruket av svin økt. Forbruket av storfe er stabilt mens småfe har gått ned.

Totalt har forbruket av rødt kjøtt økt med 3,3 prosent siden 1990.  

Kjøttbiprodukter

Det beregnede reelle forbruket av kjøttbiprodukter er redusert fra 6 prosent av totalt kjøttforbruk i 1990 til 3,1 prosent i 2023. Kjøttbiprodukter inkluderer blant annet lever, lunger, nyrer og hjerte. Den største andelen av biprodukter kommer fra svin.

Grensehandel

For beregnet reelt forbruk utgjorde grensehandel 2,4 prosent av totalt kjøttforbruk i 1990. I 2019, før pandemien, hadde grensehandelandelen økt til 6 prosent. I 2023 utgjorde grensehandelen 3,5 prosent av beregnet reelt forbruk, en betydelig nedgang fra 2022.

Beregnet reelt forbruk i tonn

I 2023 var totalforbruket av kjøtt 304 296 tonn, en nedgang fra 2022 på 3,9 prosent. Det har vært en økning for hvitt kjøtt på 0,7 prosent fra 2022. For rødt kjøtt var det en nedgang på 5,9 prosent. Siden 1990 har totalforbruket i tonn økt med 72,1 prosent. Det har først og fremst vært en økning i fjørfe, etterfulgt av svin og storfe. 

Engrosforbruk av kjøtt og egg

Engrosforbruk viser antall tonn kjøtt som produseres i Norge, korrigert for lagerendringer, grensehandel, import og eksport. Disse tallene viser slakteskrotter til rådighet for bearbeiding og salg. Det vil si slakt inklusive bein, avskjær og biprodukter. 

Engrosforbruket av kjøtt har doblet seg siden 1959, men har i perioden etter 2008 gått ned med 6,1 prosent. Siden 1990 er forbruket av hvitt kjøtt omtrent tredoblet mens forbruket av rødt kjøtt har økt med 5,2 prosent, hovedsakelig grunnet økt forbruk av svinekjøtt.  

Fra 2022 til 2023 har engrosforbruket av kjøtt gått ned med 4,9 prosent.  Engrosforbruket av hvitt kjøtt var tilnærmet stabilt. Engrosforbruket av rødt kjøtt gikk ned med 7,0 prosent. Siden 2007, da forbruket av rødt kjøtt var på sitt høyeste, har engrosforbruket gått ned med 15,6 prosent.  

Forbruket av egg har økt gjennom mange år. Siden 2010 har forbruket ligget mellom 12,8 og 13,6 kg per person i året. Fra 2022 til 2023 har forbruket gått ned med 1 prosent.  

Spiselig andel av ulike husdyrslag

Slakteutbyttet gjenspeiler hvor mye rent, rått og spiselig kjøtt hver slakteskrott gir. Det er forskjelier mellom de ulike dyreslagene. Spiselig andel for storfe, småfe og svin er basert på flere års data fra Animalias Pilotanlegg. Data for fjørfe kommer fra et prosjekt som ble gjennomført av Animalia i 2023.  

Omregning fra engrosforbruk til tilberedt vare

Engrosforbruk sier lite om hva vi faktisk spiser. Omregningen viser at det totale engrosforbruket for kjøtt i 2023, 73,3 kg per person, tilsvarer 37,6 kg tilberedt kjøtt. Av dette er 11,6 kg hvitt kjøtt og 25,2 kg rødt kjøtt per person i 2023. Det tilsvarer ca. 480 g tilberedt rødt kjøtt/person/uke.

Kjøttforbruk i Norge sammenlignet med andre land

FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, har publisert statistikk for engrosforbruk av kjøtt i en rekke land til og med 2022. Figuren viser kjøttforbruket i utvalgte land.