Hvis du er i tvil kan du kontakte det lokale Mattilsynet på nummer 22 40 00 00 for å få mer informasjon.
Forsøk å være bevisst når det gjelder hvilke smittestoffer som finnes der du oppholder deg. Noen risikofaktorer for smittespredning kan du selv påvirke. Det gjelder blant annet disse forholdene:
Mat, matrester og dyrefôr
Det er ikke lov å ta med animalske produkter fra land utenfor EU/EØS til Norge. Det gjelder også små mengder som du har tenkt å spise selv. Enkelte virus, som for eksempel Munn og klauvsjukeviruset kan overleve i små mengder kjøtt og smitte norske husdyr hvis de kommer i kontakt med rester.
Utstyr, privatbiler m.m.
Alle gjenstander som har vært i kontakt med avføring fra fugler eller dyr i andre land bør gjøres rene når du kommer hjem. Det gjelder spesielt hvis du har gård med husdyr selv, bor i nærheten av husdyr eller har en jobb der du besøker gårder. Tenk over hva dekkene på bilen din kan flytte inn på gårdstunet. Det som befinner seg på gårdsplassen har kort vei inn til dyra.
Sko og tøy
Klær og sko som har vært i utlandet bør vaskes etter at du kommer hjem. Det er spesielt viktig hvis du har kontakt med norske husdyr. Sko og støvler som har vært i utlandet bør vaskes og desinfiseres, og i tillegg få stå i ro noen dager før du bruker dem i nærheten av norske husdyr. Tenk igjen på hva du tar med deg hjem til gårdstunet, og på den korte veien fra tunet inn til dyra.
Hobbydyr og personer
Det er en god regel å dusje og vaske håret når du kommer hjem etter besøk i utlandet. Smittestoffer kan “henge” med på hud, hår og slimhinner. Men også infeksjoner du pådrar deg i utlandet kan utgjøre en risiko for dyrehelsa. Hvis du blir sjuk i utlandet er det viktig å være bevisst på at enkelte infeksjoner er zoonoser, det vil si at de smitter mellom dyr og mennesker. Både matbårne infeksjoner og enkelte luftveisinfeksjoner kan smitte fra mennesker til dyr. Hvis du er plaget med diaré, kvalme eller oppkast etter besøk i utlandet kan det være nødvendig å undersøke årsaken til symptomene. Hvis årsaken er salmonella eller campylobacter skal du ikke stelle norske husdyr så lenge du har symptomer, fordi bakteriene kan smitte fra sjuke mennesker til dyr.
Det er vanlig å ha kjæledyr og hobbydyr med seg på ferie i utlandet. Husdyrnæringen fraråder å ta med kjæledyr på reiser i utlandet av både velferdsmessige og helsemessige grunner. Det finnes eget regelverk for reiser i utlandet med kjæledyr og hobbydyr. Mattilsynet kan gi deg mer informasjon om dette. Undersøk godt på forhånd og følg opp bestemmelsene i regelverket. Kjæledyr kan også ta med smittestoffer hjem. Rutinene som blir anbefalt for mennesker kan også brukes for dyr, det vil si grundig vask etter hjemkomst. Hold hobbydyra unna produksjonsdyra en periode etter besøk i utlandet, og følg opp eventuelle symptomer på sjukdom.
Levende klauvdyr
Dyrehelsa er god i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Offentlige forskrifter for innførsel er EU-basert og tar ikke høyde for Norges gunstige situasjon. For at dyrehelsa skal fortsette å være et konkurransefortrinn for norsk husdyrproduksjon, er det viktig å holde importen av livdyr og avlsmateriale på et lavt nivå. KOORIMP følger opp eventuelle importer med vurdering av dyrehelsa i eksportlandet og besetningen, og tilleggskrav til dokumentasjon av dyrehelse. Planer om å importere livdyr og avlsmateriale bør vurderes grundig i forhold til nytteverdi, og følges opp for å redusere risiko for å få inn smittestoffer.
Dyretransportbiler med innhold og personer
Dyrebiler og sjåfører som har hatt oppdrag i utlandet må ha gode rutiner for smittevern. Grundig vask og desinfeksjon i tillegg til karensdager før utstyret på nytt brukes i Norge må til for å redusere risiko for smittespredning.
Luft, trekkfugler og ville dyr
De daglige rutinene for smittevern er de viktigste tiltakene for å hindre sjukdomsutbrudd i norske besetninger. Smittestoffer kan finnes i umiddelbar nærhet, og de kan etablere seg hos norske fugler og dyr uten at vi er klar over det. Gode rutiner for personlig hygiene, god orden og renhold i dyrerom, riktig dyreflyt, bruk av “alt inn alt ut” prinsippet, kvalitetssikret livdyrhandel og import og karensdager etter utenlandsbesøk er noen av de viktigste og mest effektive tiltakene vi kan iverksette for å redusere risiko.
Råd for hjemreisen fra annet land - og de første dagene hjemme
Faren for å bli smittebærer avhenger av hvilke kontakter en har hatt. Det er ofte vanskelig å vite hvor smitten finnes, og erfaring viser at det kan ta tid før den blir påvist selv om den er tilstede. Tenk føre var og "legg igjen" så mye eventuell smitte som mulig før hjemreisen! Dette betyr at en skal dusje så nær hjemreise som mulig, rense/vaske skoene og pakke tøy eller sko med usikker smittestatus i plastpose for transport hjem til vasking. Respekter forbudet mot å ta med kjøtt, egg og melkeprodukter fra land utenfor EU.
Smittekontakter på hjemreisen
Dette avhenger av reisemåten. Vurder mulighetene.
Ankomst Norge
Det kan være offentlige tiltak ved grensa eller på flyplass og kaier. Gjennomfør disse!
Ankomst hjemme
Unngå tett kontakt med dyr og familiemedlemmer hjemme før du har vært gjennom en rengjøringsprosess og har skiftet tøy og sko. Det er eksempler på at hunder er smittet ved første møte og at de har "kortsluttet" et hygieneopplegg. Vask medbrakt tøy og sko, unngå å bruke det i dyrerom etter hjemkomst. Tøy som ikke kan vaskes kan eventuelt henges bort en uke i “karantene”. Vurder eventuell smittefare med andre gjenstander, for eksempel bil. Bruk sitronsyre eller andre anerkjente desinfeksjonsmidler for å desinfisere disse. Apoteket kan angi blandingsforhold.
Hvis du har med deg matvarer som det er lov å ta med til Norge fra andre land, vær nøye med å håndtere rester slik at de ikke kommer i kontakt med husdyr.
Karensdager
Dersom du har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold skal du vente minst 48 timer fra du kom hjem til Norge til du har kontakt med norsk dyrehold. Det gjelder også husdyr på beite. Kommer du fra områder med munn- og klauvsjuke skal det gå minst 72 timer før du har kontakt med norske dyrehold; grunnen til dette er at munn- og klauvsjukevirus kan overleve i luftveiene til folk i inntil tre døgn. Klær, støvler og annet utstyr som er brukt i besetninger i andre land skal ikke brukes i norske dyrehold.
Ta gjerne kontakt med veterinæren ved ditt lokale Mattilsyn for å få råd om hvordan du skal forholde deg.