Meldingen slår fast at den på landbruksområdet bygger på intensjonsavtalen mellom staten og landbruket om klimatiltak («landbrukets klimaplan») og har et mål om en total reduksjon på 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter fra jordbruket. Imidlertid slår klimameldinga fast at av de 4 millionene CO2- ekvivalentene som skal kuttes og føres i sektorregnskapet for jordbruket, er det bare 0.6-0,9 millioner tonn CO2-ekv fra landbrukets klimaplan som kan regnes inn. Dette er tekniske og agronomiske tiltak som gir reduksjon i utslipp av klimagasser uten å redusere produksjonen. 1. mill. tonn CO2- ekv skal kuttes gjennom utfasing av fossile brennstoff til maskiner og oppvarming, men denne reduksjonen kommer i andre sektorregnskap.
Dette innebærer at regjeringen selv tar ansvar for 3,1 - 3,4 mill tonn CO2-ekv av klimakuttene som skal gjøres innen jordbruket. Regjeringens plan legger opp til at dette skal skje gjennom mindre matsvinn og redusert forbruk av kjøtt.
– Basert på tall fra blant annet Klimakur2030 og NIBIO ser vi at den reduksjonen i forbruk som det legges opp til i meldinga vil føre til lavere selvforsyningsgrad, dyrket mark ut av produksjon og at det totalt vil forsvinne mellom 8000 og 10 000 arbeidsplasser i verdikjeden. Disse konsekvensene av forslagene i stortingsmeldingen oppfatter vi som svært vesentlige, men de framkommer ikke direkte i meldingen. Endringer i total matproduksjon, selvforsyningsgrad og arealbruk i denne retningen vil ikke bidra til et mer bærekraftig norsk matsystem, sier Ola Nafstad, ass. direktør i Animalia
Meldingen er til behandling i energi- og miljøkomiteen og hadde høring 2. og 4. februar. Animalia deltok på høringen 4. februar og vårt notat til høringssvar ser du her.