Anbefalingene er et oppslagsverk for praktisk håndtering av parasitter og er utarbeidet for veterinærer, rådgivere, produsenter og andre interesserte. Den generelle delen omhandler grunnleggende forhold knyttet til diagnostikk, forebygging, behandling og resistens mot antiparasittære legemidler. Spesifikke kapitler er utarbeidet for de ulike endo- og ektoparasittene.
Restriktiv bruk av parasittmidler bremser resistensutvikling
Det er ikke påvist resistens mot parasittmidler hos parasitter i norsk storfe, men det er heller ikke gjennomført grundige undersøkelser for dette. Det er derimot påvist hos storfeparasitter i andre land, og det må være et felles mål å unngå en liknende utvikling i Norge. Anbefalingene vektlegger derfor forebyggende tiltak for å redusere smittepresset framfor bruk av parasittmidler.
For beiteparasitter er strategisk beitebruk sentralt, mens gode rutiner for kalvestell forebygger utbrudd av encellede parasitter. Ved utbrudd må tiltakene intensiveres.
Forebyggende bruk av parasittmidler er i enkelte besetninger nødvendig, men må alltid kombineres med ikke-medikamentelle tiltak og ha som mål å redusere behandlingsbehovet på sikt. Foruten restriktiv bruk, bør de mest smalspektrede legemidlene brukes i størst mulig grad ved behandling.
Fakta
Prosjektet eies av Animalia, med TINE og NMBU som samarbeidspartnere.
I tillegg har fagpersoner fra Veterinærinstituttet, Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) samt privatpraktiserende veterinærer bidratt i utarbeidelsen av anbefalingene.
Prosjektet har fått «nasjonale tilretteleggingsmidler i landbruket» fra Landbruksdirektoratet.
Diagnostikk er grunnlaget for målrettet behandling
Målrettet behandling mot parasitter innebærer at behandling gis til dyrene som har behov, og unødvendig behandling unngås. Oversikt over smittestatus i besetningene oppnås kun gjennom diagnostikk, men prøvetaking utføres sjelden i norske storfebesetninger.
I en spørreundersøkelse fra 2020, svarte kun 5 prosent av melkekubøndene og 16 prosent av ammekubøndene at det sendes inn avføringsprøver ved mistanke om sjukdom på grunn av beiteparasitter. Samtidig svarte over halvparten av mjølkekubøndene at de behandler mot gastrointestinale nematoder.
Det kan tyde på at parasittmidler brukes lite systematisk og uten kjent smitterisiko. Dette settes lett i sammenheng med den utbredte praksisen med bruk av vombolus før beiteslipp, som har gjort at prøvetaking for gastrointestinale nematoder i beiteperioden ikke er mulig. Bedre oversikt over behovet i hver besetning kan luke ut unødig behandling.
Også for de encellede parasittene, som koksidier og Cryptosporidium parvum utføres det lite diagnostikk. Ved behandling av utbrudd med koksidiose er det viktig med rask igangsettelse av behandling, men det oppfordres til å likevel ta prøver og sende inn til analyse før oppstart av behandling. Verifisering av diagnose er viktig for å kunne iverksette riktige tiltak og følge opp besetningen over tid.
I anbefalingene presenteres tabeller og oversikter som skal være til hjelp ved tolkning av prøvesvar fra diagnostiske tester. Det er viktig å presisere at prøvesvar må tolkes i lys av forholdene i de enkelte besetningene, og at faktorer som beiteforhold, parasittens livssyklus og behandlingsregime må inngå i vurderingen.
I forbindelse med lanseringen av de nye anbefalingene, tilbyr Animalia støtte til analyse av avføringsprøver sendt inn til Veterinærinstituttet. Det gis et tilskudd på 200 kr til analyse av Parasittpakke 1, 2 og 3, og kr 100 ved analyse av Parasittpakke 4 og 5.
- Se informasjon om priser og analysetilbud hos Veterinærinstituttet
Nytt regime for behandling mot rundorm ved bruk av vombolus
I år har det vært betydelig oppmerksomhet og usikkerhet knyttet til behandling av gastrointestinale rundorminfeksjoner hos storfe. Etter at vombolusen Systamex®, som inneholder flere doser av benzimidazolet oxfendazol, gikk ut av produksjon, har det ikke vært tilgjengelige alternative preparater som veterinærer kan forskrive på ordinær resept. Repidose ® inneholder samme legemiddel og kan benyttes gjennom ordningen med godkjenningsfritak etter søknad til DMP.
I løpet av våren 2026, har DMP mottatt om lag 800 søknader for Repidose®. Dette har medført et betydelig ressursbehov knyttet til saksbehandling, som i enkelte tilfeller har fremstått som både kompleks og lite forutsigbar for forbrukerne.
DMP poengterer at de i vurderingen av søknader må ta hensyn til behovet for å beskytte produkter som har gjennomgått den nødvendige prosessen for å bli markedsført i Norge. Det er viktig å opprettholde tilgjengeligheten av disse produktene, noe som er prekært også i beredskapssammenheng.
For å introdusere nye produkter i det norske markedet må legemiddelfirmaene ha tilstrekkelige insentiver til å gjennomføre den regulatoriske prosessen. Selv når relevante preparater finnes i EU/EØS, kan det være krevende for DMP å motivere selskaper til å etablere disse i Norge, som er et relativt lite marked sammenlignet med mange andre europeiske land.
Det er forventet at Repidose® også i 2027 kun vil være tilgjengelig gjennom ordningen med godkjenningsfritak. Det er allerede gjort enkelte endringer i søknadsprosessen, som har medført en lemping av tolkning av regelverket sammenlignet med hvordan det var i utgangspunktet. Godkjenningsfritak kan nå innvilges for veterinærens praksis, i stedet for at det må søkes om for hver enkelt besetning.
Bruk av Repidose® er forbeholdt besetninger med vedvarende parasittproblemer, hvor etterbehandling med tilgjengelige markedsførte parasittmidler ikke er praktisk gjennomførbart som følge av beiteforholdene. Et eksempel er bruk av bolus på storfe på utmarksbeiter. I dette tilfellet må det opparbeides tilstrekkelig kunnskap om smittepresset i beitene for å vurdere behovet for behandling.
Generelt er smittepresset lavere i utmarksbeiter med store arealer, og bruk av bolus er derfor vanligvis ikke nødvendig. Dette gjelder særlig fjellbeiter.
Samtidig varierer utmarksbeiter i karakter, og enkelte områder, spesielt på Vestlandet, kan ha topografi og klima som gir høyt smittepress. I tillegg kan det være utfordrende å samle dyr og gjennomføre behandling i slike beiteområder. Dette er faktorer som er viktig i vurdering av korrekt bruk, både for forskrivende veterinærer og DMP.
Ulike preparater av Repidose® har variasjoner i dose, antall doseringer i bolus, tidspunkt for frigjørelse av første tablett og bruk til drektige kviger. Noen boluspreparater frigjør den første dosen etter én dag, mens andre først frigjør første dose etter 3 uker.
Kontraindikasjoner angående bruk i drektige kviger som skal produsere melk til konsum varierer også mellom preparater tilgjengelig i forskjellige land. Disse faktorene er viktige å ta hensyn til ved administrering av produktet.
Bruk av vombolus gir langvarig behandling ved gradvis frigjøring av virkestoff over en periode på 4–5 måneder. De aller fleste besetninger har trolig ikke behov for en så kontinuerlig beskyttelse mot parasitter. Det samme gjelder gjentatt administrering med makrosykliske laktoner i beitesesongen. Det bør først vurderes alternative tiltak for å sikre dyrene en god beitesesong med mindre bruk av parasittmidler, der godt beitebruk står sentralt.
Økt bevisstgjøring rundt miljøeffekter av parasittmidler
Mange parasittmidler skilles i stor grad ut uendret i avføring og urin, eller kan havne i miljøet direkte fra hud og hår etter påhelling, og kan ha negative effekter på miljøet. Konsekvensene inkluderer svekket jordsmonn og redusert biologisk mangfold, særlig blant gjødsellevende insekter, jordorganismer og planter. Dersom midlene entrer vannkilder, kan også akvatiske organismer bli påvirket negativt.
De ulike medikamentene varierer i effekt, noe som bør vurderes ved valg av preparat. Makrosykliske laktoner har et bredt virkningsspektrum og kan derfor påvirke en lang rekke organismer i naturen. I tillegg medfører deres langvarige utskillelse og høy persistens i miljøet at effektene kan vedvare gjennom hele beiteperioden i besetninger med høyt forbruk. Ved bruk av benzimidazoler vil miljøpåvirkningen være mer begrenset, ettersom disse påvirker færre organismer og har kortere utskillelse og persistens i miljøet.
Hvordan man håndterer gjødsel fra behandlede individer er også sentralt for å redusere miljøeffekter. Tiltak kan omfatte kompostering eller langvarig lagring av gjødsel fra behandlede dyr, å unngå at de samme beitene eksponeres for parasittmidler, samt å skjerme vannkilder fra behandlede dyr i de første dagene etter administrering av parasittmidler. Siden slike tiltak ofte kan være praktisk krevende å gjennomføre, vil restriktiv bruk av parasittmidler fortsatt være det viktigste virkemiddelet for å begrense miljøpåvirkningen.
Søknader om godkjenningsfritak for parasittmidler, der begrunnelsen er at preparatet har bedre miljøprofil enn tilgjengelige alternativer, innvilges ikke. Dette er fordi miljøprofilen til preparatet ikke inngår i DMPs vurderingsgrunnlag, som er et kaskaderegelverk fastsatt av EU. Miljøhensyn kan derfor ikke brukes som argument for å benytte Repidose® framfor makrosykliske laktoner, eller velge diklazuril framfor toltrazuril for å kontrollere koksidiose. Justeringer av grunnprinsippene i kaskaden krever regelverksendringer.
Selv om prosessen foregår langsomt, skjer det nå en økende vektlegging av miljøeffekter i EU-systemet. Her vil dokumentasjon av miljøeffekter kunne bidra til endringer i regelverk og oppdatert preparatinformasjon.
En god håndtering av parasittutfordringer ivaretar dyrehelse og dyrevelferd og bidrar til å redusere produksjonstap. Samtidig må bruken av parasittmidler være restriktiv og målrettet med et blikk på å motvirke negative effekter for miljøet. Økt kunnskap er avgjørende, og at anbefalingene stadig oppdateres i takt med dette.