FNs klimapanel: mange løsninger for å kutte utslipp
Fotograf: Animalia/ Caroline Roka
Mandag 4. april lanserte FNs klimapanel tredje del av sin sjette hovedrapport. Rapporten handler om utslippsutviklingen og løsninger for å begrense utslipp av klimagasser.
Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel består av tre delrapporter og en synteserapport. Hovedrapporten regnes som det viktigste faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten gir ikke anbefalinger om klimapolitikken, men vitenskapelig informasjon som skal danne grunnlaget for politiske valg.
Om FNs klimapanel og sjette hovedrapport
- FNs klimapanel driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen.
- Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport.
- Tilnærmingen i rapportene er løsningsorientert, men klimapanelet kommer ikke med anbefalinger om spesifikke tiltak (for å være politikknøytrale).
- Flere enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport.
Kilde: Miljødirektoratet
Tre delrapporter
Den første delrapporten kom i fjor sommer og tar for seg hvordan klimasystemer fungerer, og hvordan de påvirkes av menneskelig aktivitet. Delrapport 2. kom tidligere i vinter og vurderer virkninger, sårbarhet og tilpasning til klimaendringer. Det pekes blant annet på at klimaendringene ventes å føre til redusert matsikkerhet, da det blir økt press på matproduksjon og mattilgang, særlig i sårbare områder.
Delrapport 3. som nå ble lansert beskriver mulige tiltak for å redusere utslippene av klimagasser og for å øke opptaket av disse i ulike karbonlagre. Klimapanelet har gjennomgått all relevant forskning som handler om klimatiltak i alle sektorer, vurdert hvor mye utslipp som må kuttes og hva det koster.
Begrenset landareal
Tredje delrapport peker blant annet på at en barriere for mange klimatiltak er at verden har en begrenset mengde landareal og tiltak for utslippsreduksjon kan dermed konkurrere med andre hensyn som for eksempel matproduksjon. Det pekes også på at det innenfor sektoren jordbruk, skogbruk og annen arealbruk er stort potensial for både utslippskutt og opptak av klimagasser. Det vises til at skogforvaltning, vern og restaurering av økosystemer som for eksempel myr, har det største økonomiske potensialet globalt, hvorav redusert avskoging i tropiske regioner gir de største utslippskuttene. I 2019 kom 22 prosent av de globale utslippene fra denne sektoren, hvorav omtrent halvparten av de menneskeskapte utslippene kom som et resultat av avskoging.
Tilpasses lokalt
Andre tiltak som trekkes fram er forbedret og mer bærekraftig planteproduksjon og husdyrhold. Karbonlagring i jord, skogslandbruk og biokull kan også gi vesentlige utslippskutt og fjerne karbon fra atmosfæren. Samtidig er rapporten tydelig på at klimatiltak i denne sektoren ikke fullt ut kan kompensere for forsinkede utslippskutt i andre sektorer. Den viser også til hvordan ulike tiltak i denne sektoren kan ha synergier med hverandre, men også komme i konflikt med hverandre. For eksempel med hensyn til biologisk mangfold, matsikkerhet og vannforsyning. For i størst grad å unngå dette må tiltakene tilpasses til hvert enkelt land.