Hva er bærekraftig matproduksjon i Norge?
Fotograf: Animalia/ Jonas Ruud
Diskusjonen om hva som er bærekraftig matproduksjon snevres ofte inn til utslipp av klimagasser og da gjerne knyttet til husdyrproduksjon, til tross for at klima bare er en liten del av bærekraftbegrepet.
Den tradisjonelle definisjonen av bærekraftig utvikling inneholder som regel de tre dimensjonene miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. FNs organisasjon for ernæring og landbruk definerer bærekraftig matvareproduksjon som forvaltning og bevaring av det eksisterende natur- og ressursgrunnlaget, samtidig som det skal ivareta behovene til dagens og fremtidige generasjoner. Både i samfunnsdebatten og politiske prosesser er det imidlertid en tendens til at det bredt sammensatte bærekraftbegrepet ender opp i en diskusjon om utslipp av klimagasser.
Ny rapport
På oppdrag fra Animalia og MatPrat har NMBU og NIBIO utarbeidet en rapport som skal gi et faglig grunnlag for kriterier for bedre forståelse av bærekraftig matproduksjon i norsk jordbruk. Rapporten har en bred og helhetlig tilnærming til hva som må inkluderes i både debatt om – og politikkutvikling for - bærekraft i norsk jordbruk.
I tillegg til at rapporten behandler sosial bærekraft på lik linje som miljømessig- og økonomisk bærekraft, foreslår forfatterne å introdusere en fjerde dimensjon; «styringsmessig bærekraft». Styringsmessig bærekraft skal bidra til å synliggjøre betydningen av samarbeid mellom produsentene, industrien, næringsorganisasjonene og myndighetene.
Rapporten svarer ikke på om jordbruksproduksjon er bærekraftig i alle dimensjoner. Dette begrunnes med kompleksiteten både i matsystemet og jordbruket i et land som Norge, og at de mange temaene som inngår i kriteriene for bærekraft, viser at svaret på dette spørsmålet ikke kan eller bør gis uten mer omfattende arbeid.
Gode kriterier
Rapportforfatterne viser til at det enkle svaret er at det er mulig å endre jordbruket til å bli mer bærekraftig, og kriteriene er et verktøy som etter deres vurdering er egnet til et slikt formål. Videre sier rapporten at uansett resultat av en slik vurdering, vil det neppe oppnås enighet om den vurdering av tilstanden man kommer fram til. Kriterier kan bidra til å strukturere problemstillinger og sammenhenger i komplekse systemer, og der vil rapportens forslag til kriterier være et godt grunnlag.
