Go'mørning er et fagblad som utgis på web og på trykk. Trykt versjon kommer to ganger i året.
Forskningsprosjektet «EyeAM – digital transformasjon av kjøttkontrollen» skal utvikle et konsept for digital transformasjon av kjøttkontrollen, det vil si objektive og automatiserte kjøttkontrolløsninger, ved å dra nytte av matkjedeinformasjon (MKI) og sensorer brukt i slakteriene.
Regelverket som omhandler holdbarhet av egg i EU, er ikke en del av EØS-avtalen. EU vil flytte regelverk for egg til animaliehygiene-forordningen og dermed innføre like krav for holdbarhet for egg i hele EU/EØS-området Dersom denne flyttingen gjennomføres kan dette få store konsekvenser for norsk eggproduksjon.
Koronapandemien og tiltak som reiserestriksjoner, stengte grenser og større fokus på smittevern har hatt en klar innvirkning på andelen matbårne infeksjoner i 2020.
I utlandet er de vanligste kildene til Salmonella-smitte kjøttprodukter, særlig svin- og fjørfekjøtt. I tillegg kan egg, eggprodukt, upasteuriserte melkeprodukter, skalldyr, forurensede grønnsaker og krydder være kilder til infeksjon. Ved import av matvarer, inkludert kjøtt, fra land der Salmonella er mer vanlig forekommende, kan risikoen for introduksjon av Salmonella øke.
Salmonella-infeksjon hos mennesker er en næringsmiddelbåren zoonose. Ikke alle får symptomer eller blir syke av salmonella-infeksjoner, og det vanligste er selvbegrensende symptomer som diaré, hodepine, magesmerter, kvalme og noen ganger feber.
Salmonella har en spesiell posisjon i Norge, Sverige og Finland. Disse landene har en eksepsjonelt gunstig situasjon med svært lite salmonella i husdyrproduksjonen
For å sikre at kjøttet som blir tilbudt forbrukerne er trygt å spise, eksisterer det regelverk som beskriver hvordan slakteskrotter og kjøtt skal undersøkes for ulike bakterier. Et forsøk som sammenlignet flere metoder brukt på kyllingslakt landet på at skylleprøve av hel kylling egner seg best til å fange opp mest forurensing på slaktet.
ListComplex er en oppfølger av ListWare-prosjektet som ble avsluttet tidligere i år. Der er det utviklet et web-program som beregner Listeria-holdbarheter for en del spiseklare kjøttprodukter. Det nye prosjektet utvider produktspekteret med sammensatte og komplekse produkter.
Tidlig i 2019 gjennomførte Animalia kurs i bedømming av skitne slaktedyr på flere slakterier i Norge. 60 slaktere fra 18 slakterier har dermed fått frisket opp kunnskapen om å bedømme skitne slaktedyr.
Prosjektet «Optimalisering av fjørfe-slaktehygiene» er nå avsluttet. Gjennom undersøkelser kom det fram at ujevne flokker var den aller viktigste årsaken til forurensning og kassasjon av kyllingslakt.
UECBV, den europeiske husdyr- og slakteriforeningen, har utarbeidet en europeisk bransjeretningslinje for slaktehygiene. Nylig ble den presentert for EU-kommisjonen, som ga retningslinjen svært positiv tilbakemelding. Fra et norsk ståsted ser vi likevel noen utfordringer.
Vi lever i et land der smitte fra husdyr til næringsmidler forekommer fra tid til annen, men atskillig sjeldnere enn i de fleste andre land. En stor andel nordmenn som får matbårne sykdommer smittes i utlandet. Det varierer mellom 40 til 70 prosent for ulike smittestoffer.
En svak økning er observert i antall E. coli (VTEC)-tilfeller og andelen Campylobacter-positive slaktekyllingflokker. MRSA ble funnet for første gang i en melkeprøve fra ku, og bakterien antas å ha smittet fra menneske til ku. Konklusjonen i rapporten om zoonoser i mat, fôr og dyr er at Norges situasjon er svært god.
I etterkant av hestekjøttskandalen har matsvindel fått økt oppmerksomhet. Det er mer aktuelt for bedriftene å kartlegge sine egne sårbarheter og trusler med tanke på matsvindel. For bedriftene som er sertifisert enten etter BRC eller FSSC 22000 stilles det krav om å gjennomføre både trussel- og sårbarhetsanalyser.
Hygienisk Regnskap er atskillig mer enn tall på et papir eller en skjerm. Som i alle regnskap er det detaljene som teller, og det må føres nøye og samvittighetsfullt. Men i motsetning til økonomiske regnskap bygger ikke dette på ut- og inn-beløp, men på observasjoner.
I sommer publiserte EFSA en rapport som viste at forekomsten av hepatitt E-infeksjoner har økt betydelig i den europeiske befolkningen de siste ti årene og at det ser ut som griser er det viktigste reservoaret for viruset. Derfor anbefaler EFSA at kjøttprodukter av svin er tilstrekkelig gjennomvarmet før man spiser dem.
I prosjektet ”Optimalisering av fjørfeslaktehygiene” gjennomføres det nå et forsøk i fjørfeslakterier der man undersøker tarmer hos slaktekylling. Målet er å redusere kassasjoner av slakt på grunn av fekal forurensing.
Norske fjørfeslakterier har gått sammen om prosjektet ”Optimalisering av fjørfe-slaktehygiene”. Målet er å forbedre slaktehygienen og finne kostnadseffektive tiltak for å optimalisere den hygieniske kvaliteten til ferske kyllingprodukter.