Dyrevelferdsprogrammet for sau

En stor del av næringas arbeid med dyrevelferd hos sau håndteres gjennom dyrevelferdsprogrammet for sau. Kurset i dyrevelferdsprogrammet legger vekt på atferd og velferd sett i sammenheng.

Sauehelsenett

Sauehelsenett er et oppslagsverk om helse og velferd hos sau.

Avliving av sau og geit på gården

Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles skal avlives så fort som mulig slik at dyret slipper å lide.

Transport av sau

Sauebonden har den viktigaste jobben for å sikre sauens velferd i samband med transport til slakt.

Årshjul i saueproduksjonen

Årshjulet i saueproduksjonen følger en fast syklus som sikrer dyrevelferd, god tilvekst og lønnsom drift.

Smittsom øyebetennelse

Smittsom øyebetennelse kan være et problem i sauebesetninger i innefôringsperioden. Sjukdommen rammer ofte mange dyr i flokken, først og fremst lam om høsten, men voksne dyr kan også bli sjuke.

Lag ditt eget fenalår

Å lage sitt eget fenalår er både gøy og ganske enkelt. For å lage et godt fenalår er det viktig at du har tilgang til et rom eller skap hvor temperaturen kan holdes under fire grader mens saltingen pågår.

Entropion/innrullede øyelokk

Entropion, eller innrullede øyelokk, er en medfødt, arvelig tilstand, der nedre øyelokk rulles innover slik at huden vender inn mot cornea.

Hjernebarksår/Cerebrocortical nekrose (CCN)

Hjernebarksår (cerebrocortical nekrose (CCN), polioencephalomalaci) skyldes mangel på vitamin B1/ tiamin.

Hjernemargsår/Fokal symmetrisk encefalopati (FSE)

Hjernemargsår er en sentralnervøs form av pulpanyre som oftest forekommer hos lam om høsten.

Hjernemark

Småfe som beiter i områder med mye vilt kan risikere å bli smittet med reinens og hjortens hjernemark.

Listeriose

Den vanligste formen av listeriose er encefalitt der endringer i hjernen kan føre til lammelser. Listeriabakterien kan også forårsake abort og sepsis hos nyfødte lam.

Skrapesjuke

Skrapesjuke er en dødelig priosjukdom som finnes i to former, klassisk og atypisk (Nor98).

Akutt sur indigestion

En plutselig og kraftig forsuring av vomma kan skape livsfarlig sjukdom.

Bendelorm hos sau

På velbrukte og upløyde innmarksbeiter kan høyt smittepress fra bendelorm føre til diare og redusert tilvekst hos utsatte lam.

Haemonchus contortus (blodsugende løpeorm)

Blodsugende løpeorm kan gi sjukdom hos både søyer og lam, og er et stadig økende problem i norske besetninger.

Subklinisk sur indigestion

Voksne sauer kan ved for kraftig fôring over tid eller ved for rask opptrapping til kraftfôr få ubalanse i vomma som fører til dårlig fôrutnyttelse.

Tarmdreining

Dreining av hele tarmskiva med både tynn- og tykktarm er en sjelden, men svært alvorlig og dødelig tilstand.

Vomforstyrrelser hos lam

Sur vom og vomforråtnelse er vomforstyrrelser som kan forebygges ved å ha gode rutiner rundt fôring.

Alveld

Alveld er en alvorlig, potensielt dødelig lysfølsomhetssykdom hos sau og lam på beite, ofte forårsaket av leverskader etter inntak av giftstoffer fra planten rome.

Ammoniakkbehandla grovfôr

Ammoniakkbehandlet grovfôr skyldes kan føre til dannelsen av nevrotoksiske giftstoffer som føre til anfall og dødsfall i alvorlige tilfeller.

Blyforgiftning

Kobberforgiftning

Kobberforgiftning oppstår vanligvis når sauen tar opp for mye kobber i leveren over tid. Det er en alvorlig og ofte dødelig tilstand som kan komme av feil fôring eller mineralblandinger.

Nitratforgiftning

Nitratforgiftning skyldes at dyret spiser planter med mye nitrat. I vommen omdannes nitrat til giftig nitritt, som gir oksygenmangel i blodet.

Veisaltforgiftning

Ved høyt inntak av veisalt kan dyrene brått slutte å ete og drikke, få store skader i munnhulen og kraftig diaré med alvorlig væskebalanseforstyrrelse.

Endokarditt

Endokarditt er en infeksiøs betennelse i hjerteklaffene. Symptomene er uspesifikke og det er ingen muligheter for behandling hos sau.

Diginostics: En ny diagnostisk test for digital dermatitt hos drøvtyggere

Utvikling av metode for bedre diagnostikk av klauvsjukdommen digital dermatitt hos storfe og sau.

SAUTO: Småfeklassifisering automatisk og objektivt

Prosjektet skal utvikle en totalløsning for automatisk og objektiv klassifisering av småfe ved avansert modellering og analysemetodikk basert på store datamengder.

Koksidiose hos sau

Koksidier kan forårsake diaré hos unge lam, og er vanligst kort tid (2-3 uker) etter slipp på vårbeiter med høyt smittepress

Løpetympani

Løpetympani er en tilstand som særlig sees hos lam som blir stående lenge inne om våren. Av og til opptrer det som et besetningsproblem, der en stor andel av lamma blir sjuke.

Nematodirus battus

Denne rundormen finnes over hele landet og kan gi diaré hos lam på vårbeite.

Forgiftninger med planter og sopp

Sau kan få mange typer forgiftninger med planter og sopp. Sauen er ikke spesielt følsomme for slike forgiftninger, men at den henter svært mye av næringa si på beite, og derfor eter mange slags vekster, gjør den likevel utsatt.

Medfødte misdannelser i hjertet

Denne tilstanden forekommer sjelden hos lam. Alvorlighetsgraden varierer med omfanget av misdannelsen.

Mycoplasma ovis

Denne bakterien kan infisere sau, geit og hjortedyr. Infeksjonen er som regel subklinisk og gir derfor få eller ingen synlige sjukdomstegn. I noen tilfeller kan den forårsake anemi.

Dermatofilose

Dermatofilose er en bakteriell hudinfeksjon som kan gi sår, skorper og ulltap. Den oppstår sporadisk i Norge.

Saueskabb

Saueskabb er en liste-2 sjukdom som kan gi sterk kløe og hudforandringer, redusert produksjon og i alvorlige tilfeller dødsfall.

Mastitt hos søye

Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte og mest tapsbringende sjukdommen hos søyer. Den akutte formen kan være svært smertefull og har derfor stor betydning for dyrevelferden.

Akutt forfangenhet

Forfangenhet (laminitt) er en ikke-infeksiøs betennelse i lærhuden.

Fotråte

Fotråte er en smittsom infeksjon i klauv og klauvspalte som kan gi alvorlig halthet, smerter og redusert produksjon. Å utrydde fotråte i en besetning er en arbeidskrevende prosess som kan kreve store kostnader.

Granulom i klauva

Et granulom er en utbuktning av lærhuden gjennom en åpning i klauvkapselen.

Interdigital dermatitt

Interdigital dermatitt er en bakteriell smittsom sjukdom som kan gi mild til alvorlig halthet.

Klauvleddsbetennelse

Klauvleddsbetennelse er ikke en spesielt vanlig lidelse hos sau. Lidelsen er imidlertid svært alvorlig og har dårlig prognose.

Klauvspalte-hyperplasi

Klauvspaltehyperplasi kalles også limax eller interdigital hyperplasi.

Løsning i den hvite linja

Løsning i den hvite linja gir i seg selv sjelden halthet hos sau. Tilstanden kan derimot være en inngangsport for bakterier og disponerer for dannelse av byll i den hvite linja.

Lungebetennelser hos sau

Lungebetennelser er forholdsvis vanlig, spesielt på lam, og forekommer både inne i fjøset og på beite.

Lungeorm hos sau

Lungeorm forårsaker som regel miIde infeksjoner uten klinisk betydning under norske forhold.

Pustesjuke

Pustesjuke ses typisk kort tid etter at dyra er flyttet fra fjellbeite og over på godt beite (håbeite) om høsten.

Urinstein hos sau

Urinstein er ansett for å være en av de viktigste årsakene til død hos værlam og værer.

Årsaker til abort hos søyer

Hos sau regnes abort vanligvis som fostertap etter dag 42 av drektigheten og før dag 140, altså før fosteret normalt er levedyktig.

Kampylobakteriose

Infeksjonen er en sjelden årsak til kasting i Norge, men kan være svært smittsom i besetninger der den forekommer.

Salmonella-kasting

Salmonella kan forårsake abort ho sau i siste tredjedel av drektigheten.

Toksoplasmose

Toksoplasmose er ansvarlig for en stor andel av alle aborter hos sau i Norge. I tillegg til å være en viktig tapspost i sauenæringa, har parasitten zoonotisk betydning.

Bukbrokk

Bukbrokk, eller “vom i skinn”, er en tilstand som opptrer mot slutten av drektigheten.

Rødsjukeartritt

Bakteriell infeksjon som kan gi halthet og ømme ledd på lam ved 2 måneders alder.

Leddbetennelse hos spelam

Leddbetennelser er en vanlig årsak til halthet hos spelam. Betennelser i ett eller flere ledd (polyartritt) er ofte knyttet til navleinfeksjoner.

Border disease

Border disease skyldes infeksjon med et pestivirus tidlig i fosterlivet, og fører ofte til abort, dødfødsel eller lam med svekket helse.

Mædi

Mædi er en alvorlig lungesjukdom hos sau. Typiske symptomer er pustevansker og avmagring hos voksne sauer som forverres over tid, men i mange tilfeller vises ingen klare sjukdomstegn.

Pulpanyre

Pulpanyre (bløtnyre, pulpy kidney disease, enterotoksemi) var en vanlig og tapsbringende sjukdom, men på grunn av gode vaksiner ses den langt sjeldnere i dag.

Sjodogg

Sjodogg (anaplasmose, tick borne fever) er en flåttbåren sjukdom som forekommer langs kysten, fra svenskegrensa til Nordland.

Velferdsportal sau

Velferdsportal sau er den digitale plattformen til dyrevelferdsprogrammet for sau. Både produsenter, veterinærer og rådgivere kan logge inn i systemet.

Sauekontrollen

Sauekontrollen er et digitalt verktøy utviklet for å gi deg som sauebonde full oversikt og kontroll over besetninga di.

Ovin ketose

Ovin ketose (fosterforgiftning) er en stoffskiftesjukdom som opptrer i siste del av drektigheten.

Kom i gang med Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen

Dette er en guide til hvordan du melder inn dyr som nytt (eller gjeninnmeldt) medlem. Guiden tar for seg fremgangsmåte og hvilke valg du har underveis.

Bli medlem i Sauekontrollen

Alle produsenter med sau kan bli medlem i Sauekontrollen (utenom hobbyprodusenter med produsentnummer som begynner på 9). Fyll ut skjemaet nedenfor eller ta kontakt med ditt lokale slakteri for å bli medlem.

Brukerveiledning Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen

Dette er en guide for hvordan du bruker Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen. Den inneholder grundige forklaringer og tips for alt du trenger å vite for å bruke verktøyene godt.

Ofte stilte spørsmål

Vi får mange gode spørsmål fra våre brukere. Her finner du svar på de vi får oftest.

Kontaktpersoner hos slakteriene

Slakteriene har det lokale ansvaret for drift av Sauekontrollen. Deres rådgivere/kontaktpersoner finner du i oversikten under. Animalia har den sentrale administrasjonen.

Tore sverger til Sauekontrollen

Med et par tastetrykk får Tore Krogsveen full kontroll på slektskap, vekter og produksjonsdata. Det hjelper ham å optimalisere drifta og forbedre resultatene år for år.

Saueraser i Norge

Vi har laget en oversikt over de vanligste sauerasene i Norge. Det er også mulig å kjøpe en plakat med oversikt over saueraser og ulltyper.

Norsk ullstandard

Norsk ullstandard bygger på 16 kvalitetsklasser som den norske ulla klassifiseres etter. Klassifiseringen er viktig både for å sikre riktig oppgjør til bonden, og ved videre salg av ulla.

Ulltyper

I Norge har vi tre hovedtyper ull: ull av crossbredtype, ull av spæltype og ull av pelstype.

Bruk lesestav i husdyrkontrollen

Med Lesestav app kan du scanne øremerker direkte inn i Sauekontrollen, Ammegeitkontrolllen, Storfekjøttkontrollen og Ingris i nettleser på mobil.

Bøker, brosjyrer og videoer om sau

Vi har ulike publikasjoner og brosjyrer om produksjon, dyrehelse og dyrevelferd for sau.

Sykdomsutbrudd i Europa gjør husdyrnæringas krav viktigere

Flere europeiske land har utbrudd av sykdommer som gjør at norsk husdyrnæring må være på alerten for både å forebygge og oppdage eventuell smitte så tidlig som mulig.

Flytting av levende småfe – den største risikoen for smitte

Smitte mellom småfe skjer som regel når småfe flyttes fra et dyrehold til et annet.

Kan lama og alpakka smitte sau med skabbmidd?

Saueskabb er en A-sykdom som ble utryddet fra Norge for over 100 år siden. Etter at skabbmidden Psoroptes ovis har blitt påvist på kameldyr i Norge, er det ønskelig å finne ut om midd fra lama og alpakka kan smitte til sau.

Metode for objektiv måling av marg og fiberdiameter i ull

Hensikten med prosjektet er å utvikle et feltinstrument som måler marg og fiberdiameter i ull for å forbedre kvalitet, avl og verdiskaping i norsk ullindustri.

VerdifULL: Hvordan øke verdien av nedklassifisert ull og øke andelen førsteklasses ull?

Kan norsk ull gi mer verdi? VerdifULL undersøkte hvordan andelen førsteklasses ull kan økes og hvordan nedklassifisert ull kan få nye bruksområder.

KRUS: Økt utnyttelse av norsk ull

Norsk ull har god krus, og dermed spenst og styrke. Prosjektet Krus ønsker å få frem kvalitetene i norsk ull gjennom kvalitetsarbeid i næringskjeden og økt kunnskap og bedret markedsføring.

Forskning på det optimale fjøset for bedre trivsel hos sau og bonde

Forskningsprosjektet FåreBygg som ble igangsatt i 2013 går nå mot slutten. Prosjektet var basert på næringas behov for kunnskap om kostnadseffektive bygnings- og driftsløsninger for sau, og ble utviklet og utført i tett samarbeid mellom partnere fra sauenæringa og forskningsinstitusjoner.

Økt etterspørsel, men lavere leveranser av ull i 2025

Også i 2025 var det en økende etterspørsel etter norsk ull. Samtidig ble det levert inn mindre ull til ullstasjonene.

Flått hos sau

Den viktigste betydningen av flått hos sau er at den kan overføre ulike smittestoffer, der sjodogg er den mest alvorlige sjukdommen.

Fluelarveangrep hos sau

Ved fluelarveangrep legger spyfluer egg på huden og i ulla, og spyfluelarvene kan forårsake alvorlige skader i hud og underliggende vev.

Lus hos sau

Lus kan føre til kraftig kløe, ulltap og redusert trivsel hos sau som holdes under ugunstige forhold i fjøset.

Munnskurv

Munnskurv (echtyma, orf, kontagiøs pustulær dermatitt) er en utbredt sjukdom hos sau i Norge.

Sauekrabbe

Speneskader hos sau

Alvorlige speneskader er relativt sjeldne hos sau, men også mindre skader kan føre til store produksjonstap.

Den store leverikten

Store leverikter kan gi alvorlig sjukdom hos voksne og lam på fuktige beiter langs kysten på Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge.

Laryngeal chondritis

Laryngeal chondritis er en akutt obstruktiv sjukdom i øvre luftveier som resulterer i alvorlig pustevansker og død dersom den ikke behandles.

Pasteurellose

Pasteurellose forårsaker lungebetennelse eller blodforgiftning og utløses ofte av stress eller miljøforhold.

Graskrampe

Jodmangel

Kobbermangel

Koboltmangel

Koboltmangel er en relativt vanlig forekommende mikromineralmangel hos lam i deler av Norge.

Melkefeber

Melkefeber, hypokalsemi, er en alvorlig sjukdom som hos sau opptrer i tilknytting til drektighet og laktasjon.

Selenmangel

Norge har generelt lave nivåer av selen i jordsmonn og planter, både i innmark og utmark, og sjukdom som følge av selenmangel ble beskrevet allerede på 1930-tallet.

Vitamin D mangel (lam)

Hvis lam om våren blir stående lenge inne, særlig hvis det er mørke rom, kan det en sjelden gang oppstå mangel på vitamin D.

Listeriose-kasting

Abort på grunn av listeriose opptrer vanligst sent i drektigheten.

Børbetennelse – metritt

Ut i fra tall fra Sauekontrollen, får mer enn en prosent av alle søyer børbetennelse (metritt) hvert år, men sjukdommen er sannsynligvis underrapportert.

Tilbakeholdt etterbyrd

Fosterhinner som ikke har løsnet innen seks timer etter fødsel kalles tilbakeholdt etterbyrd.

Uterusprolaps (børframfall)

Tilstanden opptrer vanligvis umiddelbart etter fødsel, men kan også oppstå noen timer senere, før livmorhalsen har rukket å lukke seg.

Vaginalprolaps

Vaginalprolaps (skjedefremfall) er forholdsvis vanlig hos søye, og oppstår de siste ukene før lamming.

Klimagassutslipp fra drøvtyggere

Matproduksjon er biologiske prosesser som også er opphav til produksjon og utslipp av klimagasser. De viktigste er metan (CH₄) og lystgass (N₂O).

Vaginalruptur (skjederuptur/tarmframfall)

Dersom det oppstår en revne i skjedeveggen kan tarmer presse seg ut gjennom kjønnsåpningen.

Anemi som følge av kuråmjølk

Råmjølk fra ku kan være et godt supplement i lamminga, men i enkelte tilfeller kan det oppstå en immunreaksjon som ødelegger lammets røde blodceller.

Atresia ani

Atresia ani er en medfødt misdannelse der lammet mangler endetarmsåpning.

Hypotermi-hypoglykemi

Nedkjøling henger nært sammen med mangel på næring, og det er derfor vanlig å se disse under ett.

Klauvsekkbetennelse

En betennelse i klauvsekken kan gi halthet hos lam.

Koli-infeksjoner

Infeksjon med E: coli -bakterier er et relativt vanlig funn ved obduksjon av døde lam.

Senestyltefot

Senestyltefot, eller congenital hyperfleksjon, er en medfødt tilstand der lammet er født med hyperfleksjon (overbøying) av leddene i beina som følge av forkortning av de dype og overfladiske bøyesenene og tilhørende muskulatur.

Byllesjuke

Byllene hos sau med byllesjuke (caseous lymphadenitis) opptrer oftest i innvendige lymfeknuter.

Ull

Litt over to millioner norske sauer og lam produserer hvert år bortimot fire millioner kilo ull. I 2025 ble det klassifisert i underkant av 3000 tonn ull på ullstasjonene. Vi anslår at dette er omtrent 90 prosent av all ulla som blir produsert i Norge.

Forebyggende tiltak mot innvendige parasitter hos sau

Det finnes parasitter i alle sauebesetninger, men det er dyras motstandskraft, parasittens evne til å gi sjukdom og smittepresset som er avgjørende for om parasittene gir produksjonstap og sjukdom. Forebyggende tiltak øker dyras motstandskraft og reduserer smittepresset, og bør i størst mulig grad brukes for å forebygge parasittproblemer.

Forebygg sjukdom og dødelighet hos spelam

Mange av årsakene til sjukdom og dødelighet hos spelam kan forebygges ved at man sikrer lammene god tilgang på råmjølk, reduserer risikoen for infeksjonssjukdommer og gir lammene et gunstig miljø.

Vaksinering av sau

I norsk sauehold gjennomføres vaksinering først og fremst for å beskytte mot sjukdommer forårsaket av klostridiebakterier.

Vaksinering mot rødsjuke i sauebesetninger

Rødsjukebakterien kan forårsake leddbetennelse hos lam, og smitterisikoen er særlig høy i områder der det tidligere har vært gris.

Vaksinasjon mot pasteurellose

Pasteurellose forekommer vanligvis i form av lungebetennelse eller blodforgiftning og ses hyppigst hos unge dyr.

Vaksinasjon og immunitet mot munnskurv

Immunitet mot munnskurv oppnås etter gjennomgått infeksjon med viruset, og kan ikke overføres via antistoffer i råmelk.

Holdvurdering av sau

Holdvurdering er et nyttig verktøy som bidrar til god velferd, helse og produksjon. Her er råd om hvordan holdvurdering kan brukes som hjelpemiddel for å justere fôringa gjennom året.

Blodparametere for å overvåke ernæringsstatus hos sau

I siste del av drektigheten er fosterveksten, og dermed energibehovet, stort. I denne perioden kan feil fôring gi sjukdom før man ser endring i hold.

Smittevern for sau

Smittevern handler både om å unngå at smitte føres inn i en besetning og å hindre smittespredning mellom dyr i en besetning.

Forebygging av mangelsjukdommer

I de fleste sauebesetninger vil mineral- og vitaminbehovet bli dekket ved en planlagt og balansert fôring, og eventuelle mangler kan rettes med relativt enkle endringer av fôrplanen.

Besetningsutredning av leddbetennelse hos lam

Ved utbrudd av leddbetennelse i besetninger bør det foretas grundige vurderinger av besetningen for å finne riktige tiltak.

Sjukdom på beite

Tabellene under viser aktuelle årsaker til sjukdom og dødelighet på beite. I kolonnene til høyre vises i hvilke dyr og på hvilken tid av året sjukdommene oftest opptrer og hvilken diagnostikk som er mest aktuell for å påvise sjukdommene.

Sauene slipper ut langt mindre metan enn tidligere antatt

Nye beregninger viser at Norge over tid har rapportert for høye utslipp av enterisk metan fra sau. Hovedårsaken er feil forutsetninger i beregningsgrunnlaget. De oppdaterte tallene gir et mer presist bilde av sauens faktiske klimaavtrykk.

Risikofaktorer for mineralmangel hos sau

Mineralene deles inn i makromineraler og mikromineraler (sporstoffer/sporelementer). Mangel på makromineraler er et mindre problem hos sau enn melkeku, men besetningsproblemer med melkefeber (kalsiummangel) og graskrampe (magnesiummangel) kan forekomme.

Halthet hos sau

Halthet som flokkproblem er vanligst hos spedyr eller sekundært til sjodogg i områder der dette er vanlig. Hos søyer ser man oftest halthet hos enkeltdyr.

Brunstmangel hos søyer

Manglende observert brunst i paringsperioden kan skyldes manglende eggstokkaktivitet (asykli), at brunsten opptrer utenfor paringsperioden, eller at brunsten ikke blir oppdaget.

Brukeravtale for Velferdsportal sau

Brukeravtale for produsent, veterinær og rådgiver i Velferdsportal sau.

Brukeravtaler, datautveksling og roller i Sauekontrollen

Her finner du oversikt over de ulike tilgangene som finnes i Sauekontrollen, hvilke opplysningskilder Sauekontrollen utveksler data med, regler for bruk av opplysningene, og hvilke rettigheter og plikter som følger av tilgang i Sauekontrollen.

Hematologi og klinisk kjemi

Diagnostikk av innvendige parasitter hos sau

Prøvetaking utført av riktige dyr på riktig tidspunkt er viktig for å vurdere forekomst og smittepress fra innvendige parasitter.

Kliniske tegn på sjukdom

Alle avvik fra det normale kan være tegn på sjukdom. Generelt er det slik at større avvik indikerer mer alvorlig sjukdom.

Diagnostikk av mangelsjukdommer

Mangeltilstander kan påvises på grunnlag av typiske kliniske symptomer, prøvetaking, respons på behandling av sjuke dyr og ved å sammenligne en gruppe dyr som får det aktuelle tilskuddet med en kontrollgruppe som ikke får tilskudd.

Vurdere respons på mineraltilskudd (behandlingsforsøk)

Obduksjon

Obduksjon kan være et viktig hjelpemiddel for å fastslå årsak og årsakssammenhenger ved ulike sjukdomsproblemer.

Resistens mot parasittmidler hos sau

Parasitter regnes som resistente når de overlever behandling med anbefalt standarddose av et parasittmiddel. Resistens er en arvelig egenskap, noe som innebærer at resistente parasitter kan videreføre denne evnen til neste generasjon.

Serologi

Serologi er en indirekte metode for å undersøke om et smittestoff er eller har vært tilstede.

Pålogging og generelle tips

Her finner du informasjon om pålogging, samt noen lure triks som kan gjøre opplevelsen i Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen bedre.

Sauekontrollen Offline

Du kan bruke Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen uten internett tilgjengelig. Hvordan det fungerer kan du lære mer om her.

Kasting hos sau

Tilfeller med kasting (aborter) hos enkeltdyr forekommer i alle sauebesetninger og er vanskelig å unngå, men kasting kan også opptre som et besetningsproblem.

Brunstmangel hos påsettlam

Manglende observasjon av brunst hos påsettlam er et problem som kan oppstå til tross for at påsettlamma er fine og store.

Smittefare ved sanking og skilling

Ved sanking kan det opstå forhold der smittsomme sjukdommer kan spre seg, men relativt enkle tiltak kan redusere smittefaren betraktelig.

Smittevern ved overføring av livdyr

Kjøp/overføring av livdyr innebærer en risiko for overføring av smittsomme sjukdommer og bør derfor reduseres så mye som mulig.

Trimming av vær

Paringssesongen er en travel tid for væren og for at resultatet skal bli bra må formen være på topp.

Alternative råmjølkskilder

Råmjølk fra søyer er i mange tilfeller en mangelvare i lamminga, og det kan være bruk for alternative kilder.

Lamming i villsauflokken

I villsauflokken gjøres tiltak for en trygg lammingssesong på lammingsbeite.

Innsending av lam til obduksjon

Ved besetningsproblemer med kasting eller dødfødte og svakfødte lam, anbefales det å ta vare på foster/lam med tilhørende fosterhinner.

Vann og tilleggsfôr til lam

løpet av noen uker utvikles lam fra å være et tilnærmet en-maget dyr til å bli en drøvtygger med en velfungerende vom.

Bakteriologi

I de fleste tilfeller der det er mistanke om at en bakteriell infeksjon ligger til grunn for et besetningsproblem, vil det være aktuelt å sende inn prøvemateriale til bakteriologisk undersøkelse.

Litteraturliste

Nedenfor er generell litteraturliste og lenker til nyttige nettsider. Mer spesifikke litteraturhenvisninger er gitt i de ulike artiklene.

Dårlig tilvekst

Dårlig tilvekst hos lam er en problemstilling som kan være krevende å utrede, og for å komme til bunns i problemet er det nødvendig å følge opp besetningen over tid.

Dødfødte lam

Dødfødte lam fødes ved forventet fødselstidspunkt eller inntil to uker før, og er tilstrekkelig utviklet til å være levedyktige, men viser ingen tegn til liv ved fødselen.

Tilleggskrav for småfe

Sau og geit kan lide av sjukdommer der det går lang tid mellom smitte og utvikling av symptomer. Det kan også være vanskelig å diagnostisere disse sjukdommene. All import av levende småfe utgjør en stor risiko som det er vanskelig å kontrollere. Import av avlsmateriale som sæd og embryo er tryggere enn import av levende dyr. De siste årene har det vært en stor utvikling innen kunstig sæd- og embryooverføring på småfe.

Kopplam

Kopplamoppdrett er aktuelt i de fleste sauebesetninger av en viss størrelse, men kan by på ulike utfirdringer.

Sjukdom og dødelighet hos spelam

De viktigste årsakene til sjukdom og dødelighet hos spelam er nedkjøling/lavt blodsukker og infeksjoner.

Sauens atferd

Kunnskap om sauens atferd er viktig for å kunne legge til rette for god velferd.

Fôrplan

Det aller første du må gjøre er å lage en ny plan. En plan dekker i utgangspunktet en hel innefôringssesong med sluttfôring av lam, lavdrektig periode, høydrektig periode og etter lamming.

Beite/binge

Beite/binge-funksjonen er et nyttig verktøy for å holde oversikt over besetningen både i fjøs og på beite. Her kan du både planlegge og registrere flytting av dyr. Du kan ta ut tilsynslister for hvert enkelt beite og ha dokumentasjon over hvilke dyr som har gått på hvilke beiter historisk.

Registreringer

Det er tre måter å registrere data i Sauekontrollen/Ammegeitkontrollen: Du kan registrere ett og ett dyr ved å søke opp registreringa i menyen eller i individkortet. Du kan også masseregistrere samme registrering på mange dyr på en gang. Eller du kan overføre data fra filer fra lesestav.

Rapporter

I Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen finner du en rekke rapporter og analyser som hjelper deg med å få oversikt og se utvikling i produksjonen. Under finner du en samlet oversikt over rapportene, og hvordan du bruker dem.

Besetning og Individkort

Her finner du informasjon om hvordan du kan bruke og tilpasse Besetning og individkort.

Forsiden i Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen

På forsiden av Sauekontrollen og Ammegeitkontrollen finner du sesongrelevante snarveier, statistikk og nyttig informasjon for din besetning.

Helsekort til sau

Alle dyreholdere har plikt til å føre opptegnelser over sjukdom, skader og dødelighet i besetningen. Helsekortene kan benyttes til dette formålet.

Legg husdyrkontrollen som snarvei på mobilen

Det er mulig å legge Sauekontrollen, Ammegeitkontrollen, Storfekjøttkontrollen og Ingris som snarvei på hjem-skjermen på mobilen. Følg stegene under for din mobiltype

Definisjoner og begreper i Sauekontrollen

Som en hjelp til å tolke årsrapporten og nøkkeltallsanalyse slakt, har vi laget noen forklaringer som kan lastes ned her som pdf. Trenger du mer hjelp til å tolke rapportene, snakk gjerne med rådgiveren din i Sauekontrollen.

Dyrevelferd hos sau

Ull og ullklassifisering

Fagtjenesten for ull utdanner klassifisører og kontrollerer ullkvalitet i Norge. Lær om ulltyper, klassifisering og bruk av norsk ull.

Ullklassifisering og ullstasjoner

Litt over to millioner sauer og lam produserer hvert år knapt fire millioner kilo ull. I 2025 ble det klassifisert knapt 3 000 tonn ull på ullstasjonene. Vi anslår at dette er omtrent 90 prosent av all ulla som blir produsert i Norge. I Norge er det kun ull fra sauer som blir klassifisert.

Hvordan oppnå best pris for ulla?

Tilskuddet til ull varierer fra 0 til 77 kroner per kilo. Du som bonde kan i stor grad påvirke hvor mye betalt du får for ulla di. Utvelgelse av avlsdyr er selvfølgelig viktig, men enda viktigere er det at du tar godt vare på ulla, før du sender den inn til ullstasjonen. Rein ull, uten mye vegetabiler og som er riktig sortert, er viktig for å oppnå best mulig pris.

Ull og bærekraft

Fra sauen får vi to verdifulle naturressurser – kjøtt og ull. Kjøttet gir næringsrik mat produsert på lokale beiteressurser, mens ulla er en fornybar, biologisk nedbrytbar fiber som kan brukes til klær, interiør og en rekke andre produkter.

Behandling mot utvendige parasitter hos sau

Både forebyggende og terapeutisk behandling mot utvendige parasitter utføres.

Generelt om mangelsjukdommer

Norsk grovfôr kan være fattig på forskjellige mineraler og vitaminer, og tilførsel kan derfor være viktig for å unngå mangelsjukdommer.

Behandling mot innvendige parasitter hos sau

Behandlingbehovet varierer med klimatiske forhold, dyretetthet og hvordan man bruker beitene. Behandlingsregimet må tilpasses hver enkelt flokk.

Ofte stilte spørsmål om velferdsportalen

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål om Velferdsportal sau. Finner du ikke svar på det du lurer på kan du kontakte brukerstøtte.

Brukerveiledning Velferdsportal sau

Her finner du praktisk informasjon om hvordan du går frem for å logge inn i Velferdsportal sau, hva slags informasjon du finner der og hvordan du bruker systemet for å følge opp de ulike elementene i DVP sau (kurs, veterinærbesøk og avviksoppfølgning). 

Beitedyktighet hos sau

Det er viktig at man har gode rutiner for å sikre at sauene er friske, spreke og i stand til å ta vare på seg selv, før man slipper dem på utmark.

13 bønder – slik løyser dei tidsknipa i lamminga

Lamminga er ei travel tid. I tillegg til dei vanlege gjeremåla skal ein mellom anna ta imot lam, ta seg av spelam, flytte dyr i fjøset, få dyr ut på beite og handtera dyr som blir sjuke. Skal ein lykkast er det viktig å prioritera korleis ein nyttar tida si, og tiltak som gjer at ein kan rekke over meir, er og kjærkomne.

Utvidet sjukdomsregistrering hos sau

Utvidet sjukdomsregistrering (USR) gir dyreeiere tilbakemelding om sjukdomsfunn på slaktedyr. Se hva diagnosene betyr og aktuelle tiltak.

Slakting av lam rett frå fjellet

Rett handtering av dyra før slakting er svært viktig for produksjon av kvalitetskjøtt. Årelang innsats i avl, fôrkvalitet og driftsteknikk er lite eller ingenting verdt om ein ikkje gjer ting rett dei siste dagane fram til slakting.

Bruk av norsk ull

For flere tiår siden ble cirka 70 prosent av den norske ullproduksjonen solgt til norske ullvareprodusenter. Den gang fikk ullindustrien støtte for å bruke norsk ull. Da dette tilskuddet falt bort på begynnelsen av 1990-tallet falt bruken av norsk ull, blant annet til fordel for merionoull fra Australia og New ZeaIand. Det siste tiåret har interessen for norsk ull igjen skutt i været. I dag blir cirka 1/3 av ulla brukt i Norge, og interessen er fremdeles økende.

Rundorm hos sau

Rundorm har betydning i sauebesetninger i hele landet og kan forårsake sjukdom og redusert produksjon, samt dødsfall i alvorlige tilfeller.

Ansvarlig legemiddelbruk i husdyrproduksjon

En legemiddelavtale gir produsenten mulighet til å behandle dyr uten veterinær til stede. Forutsetningen er at produsenten har nødvendig kompetanse, og oppfølging fra veterinær.

Sauens atferd og velferd

Kurset er en obligatorisk del av Dyrevelferdsprogrammet for sau, og skal gi grunnleggende kunnskap om sauens atferd og hvordan du kan oppnå god velferd i praksis.

Bedømming av skitne slaktedyr på slakteri

På slakteriet vurderes reinheten til alle slaktedyr. Lik bedømming bidrar til god hygiene, trygg matproduksjon og riktig oppfølging av produsentene.

Dyrehelse og smittevern for storfe, gris, fjørfe og sau

Som dyreholder spiller du en viktig rolle i å bevare den gode norske dyrehelsa. Kunnskap, gode rutiner og daglige valg på gården er viktig smitteverntiltak.

Sau360: Sauehold gjennom året

Et fleksibelt nettkurs om sauehold gjennom året, med praktisk kunnskap om drift, helse, velferd og produksjonsresultater.

Transport av storfe, småfe og svin – Grunnkurs

Lær regelverk, dyrevelferd og ansvar ved transport av storfe, småfe og svin. Gjennomført kurs og bestått test gir grunnlag for kompetansebevis.

Noteringsbøker for sau

Noteringsbok for registrering av viktige hendelser og opplysninger i saueholdet. Enkel å bruke i det daglige driftsarbeidet.

Helsekort for sau og geit

Helsekort for sau og geit gjør det enkelt å dokumentere sjukdom, behandling og dødelighet i besetningen i tråd med regelverket.

Plakat med saueraser og ulltyper

Plakat som gir en oversikt over 15 saueraser og 3 ulltyper med bilder og korte beskrivelser.

Anbefalinger for håndtering av parasitter hos sau

Informasjonshefte med oppdaterte anbefalinger for forebygging og håndtering av parasitter hos sau.

Saueklipping

Obligatorisk digital opplæring for deltakere på kurs i saueklipping i regi av Norsk Sau og Geit.