Dyrevelferdsprogrammet for storfe

En stor del av næringas arbeid med dyrevelferd hos storfe håndteres gjennom dyrevelferdsprogrammet for storfe (DVP). DVP storfe skal dokumentere dyrevelferd, dyrevelferdstiltak utover regelverket, samt ivareta og forbedre dyrehelse og dyrevelferd i norske storfebesetninger.

Dyrehelse hos storfe

Her finner du innganger til informasjon om noen av de viktigste helseutfordringene i storfeholdet.

Smittevern for storfe

Godt smittevern ved persontrafikk og livdyrhandel er sentrale tiltak for å begrense risikoen for smittsom sjukdom i egen besetning.

Reinere storfe

Reine storfe er en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon. Det er et regelverkskrav at dyrene skal holdes reine på gården og at dyr som skal slaktes skal være reine.

Avliving av storfe på gården

Storfe med sykdommer og skader som ikke kan eller skal behandles skal avlives så raskt som mulig slik at dyret slipper å lide. Dette er lovfestet. I akutte situasjoner hvor tilkalling av veterinær eller nødslakter vil ta for lang tid, skal du eller noen på gården kunne utføre avliving selv.

CleanBulls: Reinere storfe for bedre mattrygghet og dyrevelferd

Antallet skitne storfe som leveres til slakteriene har økt de siste årene. For å møte utfordringen har storfenæringen med oss i spissen, startet forskningsprosjektet CleanBulls.

Velferdsportal storfe

Velferdsportal storfe er den digitale plattformen til dyrevelferdsprogrammet for storfe. Både produsenter, veterinærer og rådgivere kan logge inn i systemet.

Transport av storfe

Under transport blir storfe utsatt for en rekke faktorer som kan være stressende og innebære en viss risiko for skader. Men transport er ikke bare tiden langs veien.

Ringorm hos storfe

Ringorm hos storfe er en meldepliktig liste 2-sjukdom som ved påvisning vil føre til båndlegging og pålegg om å gjennomføre omfattende og kostbare saneringstiltak. Ringorm er en zoonose som kan smitte mellom dyr og mennesker.

Råd om håndtering av husdyrgjødsel ved påvist ringorm

Ringorm gir betydelig miljøsmitte med levende sopp og soppsporer, også i husdyrgjødsel. Dette gjør sanering av miljøet nødvendig, også ekstra tiltak i forbindelse med håndtering av husdyrgjødsel.

Diginostics: En ny diagnostisk test for digital dermatitt hos drøvtyggere

Utvikling av metode for bedre diagnostikk av klauvsjukdommen digital dermatitt hos storfe og sau.

Storfekjøttkontrollen

Gode resultater krever god oversikt. Storfekjøttkontrollen er et digitalt verktøy utviklet for å gi deg som storfeprodusent innsikt og kontroll over besetninga di.

Brukerveiledning Storfekjøttkontrollen

Dette er en guide for hvordan du bruker Storfekjøttkontrollen. Den inneholder grundige forklaringer og tips for alt du trenger å vite for å bruke verktøyet godt.

Ofte stilte spørsmål

Vi får mange gode spørsmål fra våre brukere. Her finner du svar på de vi får oftest.

Kontaktpersoner hos slakteriene

Slakteriene har det lokale ansvaret for drift av Storfekjøttkontrollen. Deres rådgivere / kontaktpersoner finner du i oversikten under. Animalia har den sentrale administrasjonen.

Kom i gang med Storfekjøttkontrollen

Her finner du en guide til hvordan du legger inn dyrene dine første gang som nytt medlem i Storfekjøttkontrollen.

Bli medlem i Storfekjøttkontrollen

Alle storfeprodusenter kan bli medlem i Storfekjøttkontrollen. Fyll ut skjemaet nedenfor eller ta kontakt med ditt lokale slakteri for å bli medlem.

BRSV og BCoV

BRSV gir smittsom hoste og BCoV gir «vinterdysenteri» med diare og hoste. Begge virusinfeksjonene kan medføre redusert melkeproduksjon og melkekvalitet, dårlig reproduksjon, redusert tilvekst hos kalv- og ungdyr og økt kalvedødelighet.

Parasitter hos storfe

Parasittinfeksjoner er en viktig årsak til sjukdom, redusert dyrevelferd og produksjonstap i storfehold. Smittepresset i besetningen har stor betydning for hvor hardt storfe rammes av parasittene.

Helsestorfe

Helsestorfe er et bransjeregelverk for trygg omsetning av storfe. Formålet er å bidra til bedre helse- og smittebeskyttelse i norske storfebesetninger.

Bransjeretningslinje for livdyrhandel

Bransjeretningslinje for livdyrhandel gir sterke føringer for dokumentasjon og opplysningsplikt, samt krav og anbefalinger til helsestatus.

Nødslakt – storfe

Nødslaktordningen blir i dag regulert av Animaliehygieneforskriften forordning 853/2004. Forskriften sier at kjøtt fra tamme hov- og klovdyr som blir nødslaktet utenfor slakteriet kun kan brukes til menneskemat dersom det oppfyller gitte krav.

Klauvlidelser

Klauvlidelser er en viktig årsak til ubehag, halthet, dårligere fruktbarhet og produksjon. Rundt 70–90 prosent av halthet hos ku er forårsaket av ulike klauvlidelser. Vi deler gjerne i smittsomme og hygienerelaterte klauvlidelser, hornvekstrelaterte lidelser og avvikende klauvformer, der den viktigste er korketrekkerklauv.

Klauvskjæring

Rutinemessig funksjonell klauvskjæring forebygger uheldige klauvformer, klauvlidelser og dårlig dyrevelferd. Klauvlidelser vil oppdages og behandles tidlig, før de blir vanskelige å hele. Dersom du legger til rette for klauvskjæreren, gir det bedre kvalitet på arbeidet, klauvskjæringa kan gjennomføres mer effektivt og smittevernet kan ivaretas.

Norsk Klauvskjærerlag - NoKL

Norsk Klauvskjærerlag jobber blant annet med kurs, sertifiseringsordning og informasjonsarbeid. Laget ble stiftet i 2001 og har nærmere 90 medlemmer.

Klauvskjæring opplæring – sjekkliste for praksisperiode to

Du skal ha to ganger åtte arbeidsdager med praktisk klauvskjæring under veiledning av hhv. to sertifiserte klauvskjærere med etterutdanningskurs. Se egen liste over aktuelle klauvskjærere.

Klauvappen

Klauvappen er et registreringsverktøy utviklet i et samarbeid mellom de nordiske landene. Alle aktive klauvskjærere i Norsk klauvskjærerlag som har gått kurs kan få tilgang.

Klauvstatus

Klauvstatus gir livdyrformidlere og kjøpere dokumentasjon på eventuell forekomst av smittsomme klauvsjukdommer i selgerbesetning.

Livdyrattester brukerveiledning

Her finner du informasjon om hvordan du som produsent, rådgiver eller veterinær kan bruke Livdyrattester.

Moo-ve (kyr på farten): Livdyrforflytningseffekt på spredning av smitte og AB-resistens

I prosjektet Moo-ve vil vil øke kunnskapen om forflytninger av levende storfe i Norge, og hvilke mulige konsekvenser de kan ha for spredning av smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens.

DigiHalt: Halthet hos storfe

Prosjektet har mål om økt kunnskap om halthet hos storfe og spesielt kjøttfe.

Praktiske konsekvenser av EUs avskogingsforordning for norsk storfenæring

Avskogingsforordningen er EUs verktøy for å stanse avskoging, bidra til reduserte klimagassutslipp fra avskoging og tap av biologisk mangfold i skog i et globalt perspektiv. Avskogingsforordningens primære formål er å bidra til å stanse tap av skog utenfor Europa, men en logisk konsekvens er at EU må sette de samme kravene internt og til andre europeiske land.

Avvik på smittevern i Dyrevelferdsprogrammet for storfe

Fra 1. mars 2026 åpnes det for å sette avvik på smittesluse for persontrafikk i dyrevelferdsprogrammet for storfe. Smittevern er viktig da det bidrar til å beskytte besetningen mot sykdom. Frihet fra sykdom og ubehag er et av basalbehovene for både mennesker og dyr. Foruten fravær av livdyrhandel er godt smittevern ved persontrafikk og dyretrafikk de sikreste tiltakene for å begrense risikoen for å få inn smittsom sykdom i egen besetning.

Nytt kurs skal gi reinere storfe

Reine dyr i fjøset er viktig både for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Nå lanserer Animalia et gratis, digitalt kurs for storfeprodusenter og andre interesserte. Kurset gir bevisstgjøring og tips som kan bidra til reinere storfe i fjøset.

Munn- og klauvsjuke i Europa – husk smittevern i eget dyrehold

Det er påvist munn- og klauvsjuke (MKS) hos storfe og småfe på Kypros og i Hellas. Mattilsynet har som følge av dette økt beredskapen og minner om at sykdommen er svært smittsom og kan få alvorlige konsekvenser dersom den introduseres i Norge. Norge har hatt fristatus for munn- og klauvsjuke siden 1952.

Klimagassutslipp fra drøvtyggere

Matproduksjon er biologiske prosesser som også er opphav til produksjon og utslipp av klimagasser. De viktigste er metan (CH₄) og lystgass (N₂O).

Klauvskjæring og klauvhelse

Klauvsjukdommer er en viktig årsak til ubehag, halthet, dårligere fruktbarhet og produksjon. Rundt 70–90 prosent av halthet hos ku er forårsaket av ulike klauvlidelser.

Klauvas anatomi

For storfe på skogs- og fjellbeiter med vekslende mjukt og hardt underlag, vil det vanligvis være god balanse mellom vekst og slitasje. Klauvforma på slike dyr er en god rettesnor for korrekt klauvform.

Digital dermatitt

Digital dermatitt (DD) finnes nær alle land etter at sjukdommen først ble oppdaget i Italia i 1974. I Norge er de fleste besetningene fri for sjukdommen eller har få og milde tilfeller, men antallet smittede mjølke- og ammekubesetninger øker.

Tenk smittevern også i beitesesongen

Smittsomme klauvsjukdommer som digital dermatitt (DD) og klauvspalteflegmone kan spres fra dyr til dyr og besetning til besetning på beite, det samme gjelder BRSV og BCoV. Smittepresset er imidlertid lavere på beite enn i innefôringsperioden.

Klauvspalteflegmone

Klauvspalteflegmone er en akutt og smittsom infeksjon i vevet innenfor klauvspalten som før var mest utbredt på beite, men i de senere år har det vært flere utbrudd i løsdriftfjøs.

Livdyrhandel

Det er alltid risiko for smittsomme sjukdommer på kjøpet når det handles dyr. For storfe finnes det få reguleringer for livdyrhandel og mye av ansvaret hviler på bonden selv. Ved å etterspørre dokumentasjon på helsestatus i selgerbesetning kan risiko for innslep av smitte reduseres.

Brukeravtaler, datautveksling og roller i Storfekjøttkontrollen

Her finner du oversikt over de ulike tilgangene som finnes i Storfekjøttkontrollen, hvilke opplysningskilder Storfekjøttkontrollen utveksler data med, regler for bruk av opplysningene, og hvilke rettigheter og plikter som følger av tilgang i Storfekjøttkontrollen.

Tilleggskrav for storfe

Det er størst risiko for å spre smitte ved flytting av levende dyr sammenliknet med sæd og embryo. Norsk husdyrnæring vil derfor alltid anbefale å importere nytt avlsmateriale i form av sæd og embryo fremfor import av levende dyr.

Dyrevelferd hos storfe

Trygg og smittesikker inn- og utlasting

Storfe går ofte i større eller mindre grupper i fellesbinger. Trygg flytting av storfe setter krav både til selve husdyrrommet og inn- og utlastingsplass.

Definisjoner og begreper i Storfekjøttkontrollen

Her følger noen forklaringer til Storfekjøttkontrollens årsrapport.

Brukeravtale for Velferdsportal storfe

Brukeravtale for produsent, veterinær og rådgiver i Velferdsportal storfe.

Blåtunge hos storfe

Etter flere påvisninger av Blåtunge hos storfe og sau, hovedsakelig i Sør-Norge og Sørvest-Norge i 2024, var situasjonen langt bedre enn fryktet i 2025 og foreløpig også i 2026.

Munn- og klauvsjuke hos storfe

Munn- og klauvsjukevirus har de siste to årene blitt påvist i flere storfebesetninger sørøst i Europa. Vær obs på smittevern og karenstider hvis du har reist i områder nært utbrudd.

Smittsom mastitt med livdyrhandel

Streptococcus agalactiae gir kronisk mastitt med betydelig tap av ytelse og stor evne til å smitte fra ku til ku. Det er derfor ønskelig å holde mjølkebesetningene fri for denne bakterien. Innkjøp av livdyr er den viktigste smitteveien inn i nye besetninger.

Kalvehelse

Grunnlaget for robuste og friske kalver starter allerede under drektigheten. Kalving i egne kalvingsområder eller binger og tidlig og tilstrekkelig råmjølk av god kvalitet gir kalven gode forutsetninger.

Smittevern på utstilling

Det å ha dyr på utstilling innebærer risiko for overføring av smittsomme sjukdommer. Noen forholdsregler vil redusere risikoen betydelig.

Anbefalinger for smittevern ved klauvskjæring

Med godt smittevern før, under og etter klauvskjæringsbesøket reduseres spredning av eventuelle smittestoffer. Bonden selv kan hjelpe, med å tilrettelegge for god vask før avreise fra gården.

Fotbad, vask og desinfeksjon av klauver

For å forebygge hygiene- og smitterelaterte klauvlidelser, er bruk av desinfiserende fotbad et nyttig supplement for å begrense sjukdom. I senere tid er fokus også rettet mot ulike metoder for vask/spyling med vann med eller uten påfølgende desinfeksjon.

Pålogging og generelle tips

Her finner du informasjon om pålogging, samt noen lure triks som kan gjøre opplevelsen i Storfekjøttkontrollen bedre.

Forsiden

På forsiden av Storfekjøttkontrollen får du raskt oversikt, og du får varsler, statistikk og nyttig informasjon for din besetning.

Besetning og Individkort

Her finner du informasjon om hvordan du kan bruke og tilpasse Besetning og individkort.

Registrering

Det er fire måter registreringer kan skje på i Storfekjøttkontrollen: registrering på enkeltindivider, masseregistrering på flere individer, automatiske registreringer og innlesning fra fil.

Rapporter

I Storfekjøttkontrollen finner du en rekke rapporter og analyser som hjelper deg med å få oversikt og se utvikling i produksjonen. Under finner du en samlet oversikt over rapportene, og hvordan du bruker dem.

Beite/binge

Beite/binge-funksjonen er et nyttig verktøy for å holde oversikt over besetningen både i fjøs og på beite.

Livdyrattester

Elektroniske livdyrattester tilgjengeliggjør veterinær helseattest, egenerklæringer fra selgerbesetning, samt helseinformasjon fra husdyrkontrollene. Både produsenter, veterinærer og rådgivere kan logge inn i systemet. 

Nye anbefalinger for håndtering av parasitter hos storfe

Det er utarbeidet nye anbefalinger for håndtering av de viktigste parasittene hos storfe under norske forhold. Anbefalingene er tilgjengelige på Animalias nettsider og vil også bli trykket i brosjyreformat.

Gastrointestinale nematoder hos storfe (rundorm)

Disse beiteparasittene forekommer over hele landet men skaper størst problemer i fuktige og relativt varme strøk på Vestlandet og i lavlandet. Førsteårsbeitende dyr kan få diaré og produksjonstap fra ca 3–4 uker ut i beitesesongen ved høyt smittepress.

Den store leverikten (Fasciola hepatica)

Lungeorm hos storfe (Dictyocaulus viviparus)

Varme og våte somre kan disponere for høyt smittepress for lungeorm og gi luftveissjukdom med oppstart på sensommeren. Under norske forhold forekommer dette imidlertid sjelden.

Kryptosporidose hos storfe

Kryptosporidiose kan forårsake kraftig diaré som er typisk gulgrønn og illeluktende hos kalv de første leveukene. Symptomatisk behandling er viktig for å hindre alvorlig sjukdom eller død.

Koksidiose hos storfe

Koksidiose kan forekomme både i fjøset og på beite og forårsake alvorlig sjukdom og produksjonstap hos kalver.

Lus hos storfe

Lus er utbredt i storfebesetninger og kan føre til hudskader og redusert dyrevelferd på grunn av hudirritasjon og kløe, særlig hos kalver og ungdyr opp til treårsalderen.

Haleskabb hos storfe

Skabbinfeksjon kan hos noen individer gi intens kløe som fører til at dyr skader seg for å lindre ubehaget.

Giardia duodenalis hos storfe

Giardia hos storfe kan i noen tilfeller gi tilbakevendende diaré og redusert tilvekst på unge kalver, men behandling er i all hovedsak ikke nødvendig.

Parasittmidler og miljøet

Negative effekter på gjødsellevende insekter, jordorganismer og planter kan bidra til svekket jordsmonn og redusert biologisk mangfold.

Diagnostikk av parasitter hos storfe

For å kunne håndtere parasittinfeksjoner på best mulig måte er diagnostikk viktig for å vite hvilke parasitter man har, og hvor stort smittepress de utgjør i besetningen.

Forebyggende tiltak mot beiteparasitter hos storfe

Flått og Babesia hos storfe

Flått kan bringe med seg smitte som bakterier, parasitter og virus. En av disse mikroorganismene er den encellede parasitten Babesia, som kan gi sjukdommen babesiose/piroplasmose hos storfe, sau, hund og mennesker.

Analyse av antistoffer mot beiteparasitter hos storfe

En antistofftest etter innsett kan brukes til å vurdere dyrenes eksponering for beiteparasitter gjennom den foregående beitesesongen.

Behandling med parasittmidler hos storfe

Korrekt bruk av parasittmidler er avgjørende for å sikre effektiv behandling, redusere smittepresset og forebygge utvikling av resistens. Bruken bør begrenses til det som er nødvendig for å ivareta god helse og produksjon.

Resistens mot parasittmidler hos storfe

Langvarig og feil bruk av parasittmidler kan føre til at parasittene utvikler resistens. Dette gjør det vanskeligere å bekjempe og kontrollere infeksjoner ved hjelp av parasittmidler.

Forebyggende tiltak i fjøsperioden mot encellede parasitter hos storfe

De encellede parasittene koksidier, kryptosporidier og Giardia kan overleve lenge i fjøsmiljøet, spesielt i fuktige omgivelser og kjølig temperatur.

Jurhelse hos storfe

God jurhelse handler om å unngå at bakterier kommer inn i juret og skaper en infeksjon. Forebygging kan deles i tre; bekjemping av smittsomme bakterier, best mulig fjøsmiljø og å øke kyrnes motstandskraft.

Klauvhelse i nye løsdriftfjøs

Mange opplever at klauvene tåler overgangen til nytt fjøs dårlig, spesielt nedslitte såler og klauvspalteflegmone er relativt vanlig i perioden etter innflytting i nye løsdriftfjøs.

Andre smittsomme sjukdommer hos storfe

Rutinemessig funksjonell beskjæring

Ved funksjonell klauvskjæring gjenopprettes mest mulig korrekt klauvform, slik at ubehag, belastningsskader og klauvlidelser unngås. Klauvlidelser avdekkes og behandles. Noen kyr trenger kun en liten justering, mens andre har mer omfattende behov for korrigering.

Generelt om halthet og klauvhelse

For at dyra skal slippe å gå lenge med vondt i beina og unngå forverring, er det viktig å ha et våkent øye og rutiner for å avdekke avvikende bevegelser. Slik reduseres også det økonomiske tapet ved at dyr blir gående med smerte og redusert produksjon.

Ansvarlig legemiddelbruk i husdyrproduksjon

En legemiddelavtale gir produsenten mulighet til å behandle dyr uten veterinær til stede. Forutsetningen er at produsenten har nødvendig kompetanse, og oppfølging fra veterinær.

Reinere storfe

Reine dyr i fjøset er bra for dyrehelsa, dyrevelferden og viktig for mattryggheten under slakting. Lær hvordan ivareta reinheten til dyra i fjøset.

Klauvhelse og forebyggende klauvhelsearbeid for storfe – Introduksjonskurs

Kurset gir deg en innføring i klauvhelse hos storfe, og hvordan ivareta god klauvhelse i besetningen.

Bedømming av skitne slaktedyr på slakteri

På slakteriet vurderes reinheten til alle slaktedyr. Lik bedømming bidrar til god hygiene, trygg matproduksjon og riktig oppfølging av produsentene.

Klauvskjæring og klauvhelse storfe – Praktisk grunnkurs

Kurs for deg som vil beskjære klauver i egen besetning, eller ønsker å bli klauvskjærer.

Dyrehelse og smittevern for storfe, gris, fjørfe og sau

Som dyreholder spiller du en viktig rolle i å bevare den gode norske dyrehelsa. Kunnskap, gode rutiner og daglige valg på gården er viktig smitteverntiltak.

Transport av storfe, småfe og svin – Grunnkurs

Lær regelverk, dyrevelferd og ansvar ved transport av storfe, småfe og svin. Gjennomført kurs og bestått test gir grunnlag for kompetansebevis.

Helsekort for storfe

Helsekort for storfe gjør det enkelt å dokumentere sjukdom, behandling og dødelighet i besetningen i tråd med regelverket.

Perm til helsekort for storfe

Praktisk perm for oppbevaring av helsekort for storfe. Gir god oversikt og gjør det enkelt å samle dokumentasjon på ett sted.

Reine storfe

Brosjyre med praktiske råd om reine storfe, vurdering av reinhet og tiltak som bidrar til god dyrevelferd og trygg matproduksjon.

Nordisk klauvatlas – Storfe

Nordisk klauvatlas gir oversikt over de vanligste klauvlidelsene hos storfe og er et nyttig verktøy for diagnostisering.

Håndbok om Klauvskjæring og klauvsjukdommer

God klauvhelse er viktig for dyrevelferd og produksjon. Håndboka gir faglig og praktisk kunnskap om klauvskjæring og klauvsjukdommer.

Digital dermatitt

Hva er digital dermatitt, og hvordan kan du redusere risikoen i besetningen? Dette informasjonsheftet gir oppdaterte råd om forebygging og smittevern.

Hus for storfe – Norske anbefalinger

Oppdatert håndbok med anbefalinger og praktiske løsninger for storfehus, med fokus på dyrevelferd, drift og HMS.

Noteringsbøker for ammeku

Noteringsbok for ammeku i A5- eller lommeformat. For registrering av reproduksjon, kalving, vekter og øvrige dyreopplysninger.

Klauvskjæring av storfe – Sertifiseringskurs

Sertifiseringskurset gir erfarne klauvskjærere nødvendig faglig og praktisk grunnlag for å bli sertifisert.