Smittevern for geit

De norske geitene har gjennomgått en unik helsereise. Etter saneringsprosjektet Friskere geiter, har vi i dag geitebesetninger med helse i verdensklasse, med svært lav forekomst av alvorlige smittsomme sykdommer.

Sauehelsenett

Sauehelsenett er et oppslagsverk om helse og velferd hos sau.

Avliving av sau og geit på gården

Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles skal avlives så fort som mulig slik at dyret slipper å lide.

Smittevern for fjørfe

God helse er en forutsetning for god dyrevelferd og produksjonsøkonomi. Fjørfehelsa i norsk fjørfeproduksjon er generelt god og blir regnet blant de beste i verden.

Smittsom øyebetennelse

Smittsom øyebetennelse kan være et problem i sauebesetninger i innefôringsperioden. Sjukdommen rammer ofte mange dyr i flokken, først og fremst lam om høsten, men voksne dyr kan også bli sjuke.

Smittevern på gård

Norske husdyr er blant de friskeste i verden – og slik vil vi fortsatt ha det. Økt handel, mer reiseaktivitet, smitte hos ville dyr og et mildere klima gjør at risikoen for sykdom øker. Derfor er økt bevissthet om godt smittevern og gode hygienerutiner nødvendig.

KOORIMP – smittebeskyttelse ved import

KOORIMP er husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import og innførsel. KOORIMP utarbeider tilleggskrav for produksjonsdyr som skal importeres til Norge.

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa er en alvorlig smittsom fuglesjukdom. Her finner du informasjon og råd spesifikt rettet mot de som holder høns, slaktekylling, kalkun og and.

CleanBulls: Reinere storfe for bedre mattrygghet og dyrevelferd

Antallet skitne storfe som leveres til slakteriene har økt de siste årene. For å møte utfordringen har storfenæringen med oss i spissen, startet forskningsprosjektet CleanBulls.

Entropion/innrullede øyelokk

Entropion, eller innrullede øyelokk, er en medfødt, arvelig tilstand, der nedre øyelokk rulles innover slik at huden vender inn mot cornea.

Hjernebarksår/Cerebrocortical nekrose (CCN)

Hjernebarksår (cerebrocortical nekrose (CCN), polioencephalomalaci) skyldes mangel på vitamin B1/ tiamin.

Hjernemargsår/Fokal symmetrisk encefalopati (FSE)

Hjernemargsår er en sentralnervøs form av pulpanyre som oftest forekommer hos lam om høsten.

Hjernemark

Småfe som beiter i områder med mye vilt kan risikere å bli smittet med reinens og hjortens hjernemark.

Listeriose

Den vanligste formen av listeriose er encefalitt der endringer i hjernen kan føre til lammelser. Listeriabakterien kan også forårsake abort og sepsis hos nyfødte lam.

Skrapesjuke

Skrapesjuke er en dødelig priosjukdom som finnes i to former, klassisk og atypisk (Nor98).

Haemonchus contortus (blodsugende løpeorm)

Blodsugende løpeorm kan gi sjukdom hos både søyer og lam, og er et stadig økende problem i norske besetninger.

Subklinisk sur indigestion

Voksne sauer kan ved for kraftig fôring over tid eller ved for rask opptrapping til kraftfôr få ubalanse i vomma som fører til dårlig fôrutnyttelse.

Tarmdreining

Dreining av hele tarmskiva med både tynn- og tykktarm er en sjelden, men svært alvorlig og dødelig tilstand.

Vomforstyrrelser hos lam

Sur vom og vomforråtnelse er vomforstyrrelser som kan forebygges ved å ha gode rutiner rundt fôring.

Kobberforgiftning

Kobberforgiftning oppstår vanligvis når sauen tar opp for mye kobber i leveren over tid. Det er en alvorlig og ofte dødelig tilstand som kan komme av feil fôring eller mineralblandinger.

Nitratforgiftning

Nitratforgiftning skyldes at dyret spiser planter med mye nitrat. I vommen omdannes nitrat til giftig nitritt, som gir oksygenmangel i blodet.

Veisaltforgiftning

Ved høyt inntak av veisalt kan dyrene brått slutte å ete og drikke, få store skader i munnhulen og kraftig diaré med alvorlig væskebalanseforstyrrelse.

Endokarditt

Endokarditt er en infeksiøs betennelse i hjerteklaffene. Symptomene er uspesifikke og det er ingen muligheter for behandling hos sau.

Diginostics: En ny diagnostisk test for digital dermatitt hos drøvtyggere

Utvikling av metode for bedre diagnostikk av klauvsjukdommen digital dermatitt hos storfe og sau.

Koksidiose hos sau

Koksidier kan forårsake diaré hos unge lam, og er vanligst kort tid (2-3 uker) etter slipp på vårbeiter med høyt smittepress

Løpetympani

Løpetympani er en tilstand som særlig sees hos lam som blir stående lenge inne om våren. Av og til opptrer det som et besetningsproblem, der en stor andel av lamma blir sjuke.

Nematodirus battus

Denne rundormen finnes over hele landet og kan gi diaré hos lam på vårbeite.

Forgiftninger med planter og sopp

Sau kan få mange typer forgiftninger med planter og sopp. Sauen er ikke spesielt følsomme for slike forgiftninger, men at den henter svært mye av næringa si på beite, og derfor eter mange slags vekster, gjør den likevel utsatt.

Medfødte misdannelser i hjertet

Denne tilstanden forekommer sjelden hos lam. Alvorlighetsgraden varierer med omfanget av misdannelsen.

Mycoplasma ovis

Denne bakterien kan infisere sau, geit og hjortedyr. Infeksjonen er som regel subklinisk og gir derfor få eller ingen synlige sjukdomstegn. I noen tilfeller kan den forårsake anemi.

Dermatofilose

Dermatofilose er en bakteriell hudinfeksjon som kan gi sår, skorper og ulltap. Den oppstår sporadisk i Norge.

Saueskabb

Saueskabb er en liste-2 sjukdom som kan gi sterk kløe og hudforandringer, redusert produksjon og i alvorlige tilfeller dødsfall.

Mastitt hos søye

Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte og mest tapsbringende sjukdommen hos søyer. Den akutte formen kan være svært smertefull og har derfor stor betydning for dyrevelferden.

Fotråte

Fotråte er en smittsom infeksjon i klauv og klauvspalte som kan gi alvorlig halthet, smerter og redusert produksjon. Å utrydde fotråte i en besetning er en arbeidskrevende prosess som kan kreve store kostnader.

Granulom i klauva

Et granulom er en utbuktning av lærhuden gjennom en åpning i klauvkapselen.

Interdigital dermatitt

Interdigital dermatitt er en bakteriell smittsom sjukdom som kan gi mild til alvorlig halthet.

Klauvleddsbetennelse

Klauvleddsbetennelse er ikke en spesielt vanlig lidelse hos sau. Lidelsen er imidlertid svært alvorlig og har dårlig prognose.

Klauvspalte-hyperplasi

Klauvspaltehyperplasi kalles også limax eller interdigital hyperplasi.

Løsning i den hvite linja

Løsning i den hvite linja gir i seg selv sjelden halthet hos sau. Tilstanden kan derimot være en inngangsport for bakterier og disponerer for dannelse av byll i den hvite linja.

Urinstein hos sau

Urinstein er ansett for å være en av de viktigste årsakene til død hos værlam og værer.

Leddbetennelse hos spelam

Leddbetennelser er en vanlig årsak til halthet hos spelam. Betennelser i ett eller flere ledd (polyartritt) er ofte knyttet til navleinfeksjoner.

Mædi

Mædi er en alvorlig lungesjukdom hos sau. Typiske symptomer er pustevansker og avmagring hos voksne sauer som forverres over tid, men i mange tilfeller vises ingen klare sjukdomstegn.

Pulpanyre

Pulpanyre (bløtnyre, pulpy kidney disease, enterotoksemi) var en vanlig og tapsbringende sjukdom, men på grunn av gode vaksiner ses den langt sjeldnere i dag.

Sjodogg

Sjodogg (anaplasmose, tick borne fever) er en flåttbåren sjukdom som forekommer langs kysten, fra svenskegrensa til Nordland.

Dyrehelseportalen

Dyrehelseportalen (DHP) er et nettsted for registrering av helsedata, inseminasjon og uthenting av matkjedeinformasjon.

Ovin ketose

Ovin ketose (fosterforgiftning) er en stoffskiftesjukdom som opptrer i siste del av drektigheten.

SOWtrack: Animal-based measures for tracking welfare in sows and piglets

Prosjektet skal utvikle en standardisert metode å samle inn dyrevelferdsdata i grisebesetninger i hele Europa. Det skal samles inn data fra 345 gårder i 10 land, som representerer 14 forskjellige produksjonssystemer.

PestiPig: Mer kunnskap om ristesjuke hos gris

Prosjektet undersøker kliniske tegn, infeksjonsdynamikk, patologi og mulige smitteveier ved infeksjon med atypisk porcint pestivirus (APPV).

GizMo: Kråssår hos kalkun

Kråsbetennelse hos kalkun har vært et stort sykdomsproblem på kalkun. Kråsbetennelse har negativ innvirkning på helse, ytelse og dødelighet hos kalkun og må i alvorlige tilfeller behandles med antibiotika. GizMo har som mål å redusere forekomsten av kråssår hos kalkuner.

Helsefjørfe

Helsefjørfe er et dokumentasjons- og oppfølgingssystem for veterinærer i fjørfepraksis, produsenter, eggpakkerier og fjørfeslakterier. Systemet inkluderer også overvåkingsprogrammet for rød hønsemidd.

Bestill bruker slakteri

Det er kun ansatte ved slakteriet som skal ha tilgang til Dyrehelseportalen sin side om matkjedeinformasjon.

Bestill bruker veterinær

Bestilling av veterinærbruker i Dyrehelseportalen gjør du gjennom Påloggingshjelp-knappen på innloggingssiden.

Brukerveiledning Dyrehelseportalen

Her finner du brukerveiledninger til Dyrehelseportalen for veterinærer og produsenter. Geno har egne veiledere for seminteknikere.

Matkjedeinformasjon

Innføringen av EUs hygienepakke (1. mars 2010) setter krav til åpenhet gjennom produksjonskjeden og krav til matkjedeinformasjon. Regelverket krevet at opplysninger om blant annet helsestatus, eventuelle restriksjoner, behandlinger med veterinærpreparater m.v. i besetningen skal følge med dyrene til slakteriet.

System for legemiddelavtaler

Som bonde eller veterinær er det viktig å sikre at matvarer fra husdyr er trygge og fri for helseskadelige legemiddelrester, samtidig som dyrevelferden ivaretas.

Journalnotat og rapport

Journalnotat er en tilleggstjeneste i DHP som gir veterinærer mulighet til å føre notater på journalene. Tjenesten hjelper deg med å oppfylle journalforskriften og gir tilgang til relevante journalopplysninger og rapporter.

Datautveksling og roller

Her finner du en oversikt over de ulike rollene og datautveksling i Dyrehelseportalen.

Datautveksling i Dyrehelseportalen for veterinærer

Oppalshøna: Barndommens betydning for hønas helse og fjørdrakt

Oppalshøna ledes av Animalia og fokuserer på effekter av miljøtiltak i oppalsperioden på atferd, helse og velferd gjennom hønas liv.

Klauvlidelser

Klauvlidelser er en viktig årsak til ubehag, halthet, dårligere fruktbarhet og produksjon. Rundt 70–90 prosent av halthet hos ku er forårsaket av ulike klauvlidelser. Vi deler gjerne i smittsomme og hygienerelaterte klauvlidelser, hornvekstrelaterte lidelser og avvikende klauvformer, der den viktigste er korketrekkerklauv.

Klauvskjæring

Rutinemessig funksjonell klauvskjæring forebygger uheldige klauvformer, klauvlidelser og dårlig dyrevelferd. Klauvlidelser vil oppdages og behandles tidlig, før de blir vanskelige å hele. Dersom du legger til rette for klauvskjæreren, gir det bedre kvalitet på arbeidet, klauvskjæringa kan gjennomføres mer effektivt og smittevernet kan ivaretas.

Norsk Klauvskjærerlag - NoKL

Norsk Klauvskjærerlag jobber blant annet med kurs, sertifiseringsordning og informasjonsarbeid. Laget ble stiftet i 2001 og har nærmere 90 medlemmer.

Søknad om tilskudd og refusjon til veterinære reiser

Denne brukerveiledningen er et supplement til hjelpetekstene som du finner i Dyrehelseportalen.

Klauvskjæring opplæring – sjekkliste for praksisperiode to

Du skal ha to ganger åtte arbeidsdager med praktisk klauvskjæring under veiledning av hhv. to sertifiserte klauvskjærere med etterutdanningskurs. Se egen liste over aktuelle klauvskjærere.

Klauvappen

Klauvappen er et registreringsverktøy utviklet i et samarbeid mellom de nordiske landene. Alle aktive klauvskjærere i Norsk klauvskjærerlag som har gått kurs kan få tilgang.

Legemiddelavtale med regnskap

Denne veiledningen retter seg mot veterinærer som skal opprette, følge opp og avslutte legemiddelavtaler i Dyrehelseportalen (DHP).

Registrering av egenbehandling for produsent

Produsenter som ikke er med i en husdyrkontroll må rapportere egenbehandlinger de utfører på dyra sine gjennom Dyrehelseportalen.

Se legemiddelavtale og registrere regnskap

Denne veiledningen viser hvordan du som produsent registrerer medisinbruk og følger opp legemiddelregnskapet når du har en legemiddelavtale med veterinæren.

Klauvstatus

Klauvstatus gir livdyrformidlere og kjøpere dokumentasjon på eventuell forekomst av smittsomme klauvsjukdommer i selgerbesetning.

Spørsmål og svar: Legemiddelavtale

Her finner du svar på en del vanlige spørsmål om legemiddelavtale som er relevante for både veterinærer og produsenter.

Prepare Pig: Preparing the Norwegian Pig Population for Control of Emerging and Re-Emerging Diseases

Utvikling av bedre og mer effektive diagnostiske metoder for screening av norske griser som kan styrke beredskapen. Samtidig ønsker prosjektet å identifisere nivået på biosikkerhet i næringen.

DigiHalt: Halthet hos storfe

Prosjektet har mål om økt kunnskap om halthet hos storfe og spesielt kjøttfe.

Flått hos sau

Den viktigste betydningen av flått hos sau er at den kan overføre ulike smittestoffer, der sjodogg er den mest alvorlige sjukdommen.

Fluelarveangrep hos sau

Ved fluelarveangrep legger spyfluer egg på huden og i ulla, og spyfluelarvene kan forårsake alvorlige skader i hud og underliggende vev.

Munnskurv

Munnskurv (echtyma, orf, kontagiøs pustulær dermatitt) er en utbredt sjukdom hos sau i Norge.

Sauekrabbe

Speneskader hos sau

Alvorlige speneskader er relativt sjeldne hos sau, men også mindre skader kan føre til store produksjonstap.

Den store leverikten

Store leverikter kan gi alvorlig sjukdom hos voksne og lam på fuktige beiter langs kysten på Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge.

Graskrampe

Uterusprolaps (børframfall)

Tilstanden opptrer vanligvis umiddelbart etter fødsel, men kan også oppstå noen timer senere, før livmorhalsen har rukket å lukke seg.

Klauvsekkbetennelse

En betennelse i klauvsekken kan gi halthet hos lam.

Senestyltefot

Senestyltefot, eller congenital hyperfleksjon, er en medfødt tilstand der lammet er født med hyperfleksjon (overbøying) av leddene i beina som følge av forkortning av de dype og overfladiske bøyesenene og tilhørende muskulatur.

Klauvskjæring og klauvhelse

Klauvsjukdommer er en viktig årsak til ubehag, halthet, dårligere fruktbarhet og produksjon. Rundt 70–90 prosent av halthet hos ku er forårsaket av ulike klauvlidelser.

Klauvas anatomi

For storfe på skogs- og fjellbeiter med vekslende mjukt og hardt underlag, vil det vanligvis være god balanse mellom vekst og slitasje. Klauvforma på slike dyr er en god rettesnor for korrekt klauvform.

Forebygg sjukdom og dødelighet hos spelam

Mange av årsakene til sjukdom og dødelighet hos spelam kan forebygges ved at man sikrer lammene god tilgang på råmjølk, reduserer risikoen for infeksjonssjukdommer og gir lammene et gunstig miljø.

Dyrehelse

God dyrehelse er et konkurransefortrinn for norsk husdyrproduksjon. I tillegg er god dyrehelse grunnleggende for dyras velferd.

Digital dermatitt

Digital dermatitt (DD) finnes nær alle land etter at sjukdommen først ble oppdaget i Italia i 1974. I Norge er de fleste besetningene fri for sjukdommen eller har få og milde tilfeller, men antallet smittede mjølke- og ammekubesetninger øker.

Smittevern for sau

Smittevern handler både om å unngå at smitte føres inn i en besetning og å hindre smittespredning mellom dyr i en besetning.

Forebygging av mangelsjukdommer

I de fleste sauebesetninger vil mineral- og vitaminbehovet bli dekket ved en planlagt og balansert fôring, og eventuelle mangler kan rettes med relativt enkle endringer av fôrplanen.

Klauvspalteflegmone

Klauvspalteflegmone er en akutt og smittsom infeksjon i vevet innenfor klauvspalten som før var mest utbredt på beite, men i de senere år har det vært flere utbrudd i løsdriftfjøs.

Halthet hos sau

Halthet som flokkproblem er vanligst hos spedyr eller sekundært til sjodogg i områder der dette er vanlig. Hos søyer ser man oftest halthet hos enkeltdyr.

Koksidiose hos slaktekylling

Koksidiose er en encellet parasitt som invaderer tarmen hos fjørfe og kan gi produksjonstap, diare og dødelighet. Parasitten er svært utbredt, derfor blir alle kyllinger i Norge sprayvaksinert på rugeri.

Nekrotiserende enteritt hos slaktekylling

Nekrotiserende enteritt (NE) er en alvorlig tarmsykdom hos fjørfe, som kan føre til dødelighet og produksjonstap. Sykdommen skyldes bakterien Clostridium perfringens.

Rødsyke hos verpehøns

Rødsyke skyldes bakterien Erysipelothrix rhusiopathiae, som kan gi akutt sepsis og høy dødelighet i fjørfeflokker. Sykdomsutbrudd sees spesielt hos verpehøner med tilgang på utearealer.

Koksidiose hos verpehøns

Koksidiose er en encellet parasitt som invaderer tarmen hos verpehøns og kan gi sykdom der. Parasitten er svært utbredt, derfor blir alle hønekyllinger i Norge vaksinert på rugeri eller tidlig i innsettet.

Koksidiose hos kalkun

Koksidiose er en encellet parasitt som invaderer tarmen hos kalkun og kan gi produksjonstap, diare og dødelighet. Parasitten er svært utbredt, også i Norge.

Nekrotiserende enteritt hos kalkun

Nekrotiserende enteritt (NE) er en alvorlig tarmsykdom hos kalkun, som kan føre til dødelighet og produksjonstap. Sykdommen skyldes bakterien Clostridium perfringens.

Rød hønsemidd

Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae) er et blodsugende edderkoppdyr som er utbredt over store deler av verden. Rød hønsemidd finnes i cirka 30 prosent av hønsehusene i Norge. Dette er lavt sammenlignet med andre land.

Generelt om terapianbefalingene

Helsetjenesten for fjørfe i Animalia har utarbeidet ny terapianbefaling for fjørfe. I 2019 oppdaterte Läkemedelsverket en egen terapianbefaling for fjørfe i Sverige. I tillegg til oppdatert erfaring og kunnskap bygger vår anbefaling på denne, samt tidligere terapianbefaling fra Legemiddelverket.

Hematologi og klinisk kjemi

Diagnostikk av innvendige parasitter hos sau

Prøvetaking utført av riktige dyr på riktig tidspunkt er viktig for å vurdere forekomst og smittepress fra innvendige parasitter.

Kliniske tegn på sjukdom

Alle avvik fra det normale kan være tegn på sjukdom. Generelt er det slik at større avvik indikerer mer alvorlig sjukdom.

Dyrehelse for fjørfe

Helsa i norske fjørfebesetninger er i hovedsak svært god, men enkelte sykdommer kan oppstå.

Obduksjon

Obduksjon kan være et viktig hjelpemiddel for å fastslå årsak og årsakssammenhenger ved ulike sjukdomsproblemer.

Resistens mot parasittmidler hos sau

Parasitter regnes som resistente når de overlever behandling med anbefalt standarddose av et parasittmiddel. Resistens er en arvelig egenskap, noe som innebærer at resistente parasitter kan videreføre denne evnen til neste generasjon.

Serologi

Serologi er en indirekte metode for å undersøke om et smittestoff er eller har vært tilstede.

Tilleggskrav for storfe

Det er størst risiko for å spre smitte ved flytting av levende dyr sammenliknet med sæd og embryo. Norsk husdyrnæring vil derfor alltid anbefale å importere nytt avlsmateriale i form av sæd og embryo fremfor import av levende dyr.

Behandling av bakterielle infeksjoner hos fjørfe

Bakterielle infeksjoner skal primært forebygges ved egnede driftsformer, hygienetiltak, godt stell og eventuelt vaksinering.

Behandling av parasitter hos fjørfe

Parasitter er ikke et utbredt problem i kommersielt fjørfehold, men enkelte parasitter kan forårsake sykdom hos fjørfe.

Smittefare ved sanking og skilling

Ved sanking kan det opstå forhold der smittsomme sjukdommer kan spre seg, men relativt enkle tiltak kan redusere smittefaren betraktelig.

Behandling av virussykdommer hos fjørfe

Norge har en svært god fjørfehelse, og mange av de smittsomme virussykdommene finnes ikke i kommersielt fjørfehold i Norge. Likevel er det enkelte virus som kan skape problemer og som vi derfor vaksinerer mot.

Diagnostikk og administrasjon av legemidler til fjørfe

I kommersielle anlegg er individuell behandling vanligvis ikke praktisk mulig. Flokkbehandling av fjørfe gjennom å tilføre legemidlet via fôr eller vann er vanligst. I praksis, og for å hindre ytterligere spredning av sykdommen, er behandling av hele flokken hensiktsmessig

Smittevern ved overføring av livdyr

Kjøp/overføring av livdyr innebærer en risiko for overføring av smittsomme sjukdommer og bør derfor reduseres så mye som mulig.

Dødfødte lam

Dødfødte lam fødes ved forventet fødselstidspunkt eller inntil to uker før, og er tilstrekkelig utviklet til å være levedyktige, men viser ingen tegn til liv ved fødselen.

Tilleggskrav for småfe

Sau og geit kan lide av sjukdommer der det går lang tid mellom smitte og utvikling av symptomer. Det kan også være vanskelig å diagnostisere disse sjukdommene. All import av levende småfe utgjør en stor risiko som det er vanskelig å kontrollere. Import av avlsmateriale som sæd og embryo er tryggere enn import av levende dyr. De siste årene har det vært en stor utvikling innen kunstig sæd- og embryooverføring på småfe.

Tilleggskrav for kamelider

Det er størst risiko for å spre smitte ved flytting av levende dyr sammenliknet med sæd og embryo. Norsk husdyrnæring vil derfor alltid anbefale å importere nytt avlsmateriale i form av sæd og embryo fremfor import av levende dyr.

Tilleggskrav ved import av levende fjørfe og rugeegg

Coliseptikemi hos slaktekylling

Coliseptikemi er en alvorlig og systemisk infeksjon forårsaket av E.coli. Tilstanden kan forekomme gjennom hele livet, men er vanligst i kyllingenes første leveuke.

Cellulitis hos slaktekylling

Cellulitis er en bakteriell infeksjon i underhuden som kan gi store tap på grunn av kassasjon på slakteri. E.coli er ofte involvert.

Lårhodenekrose hos slaktekylling

Lårhodenekrose eller femoral head necrosis (FHN) er en vanlig årsak til halthet hos slaktekyllinger. Bakterier, spesielt E.coli, er ofte involvert.

Navle- og plommesekkbetennelse hos slaktekylling

Infeksjon i navlen og/eller plommesekken (omphalitits) er en av de vanligste årsakene til dødelighet i første leveuke hos slaktekylling.

Colibacillose og coliseptikemi hos verpehøns

E.coli er en del av den normale tarmfloraen hos alle fugler og pattedyr. Hos høner kan E.coli kan føre til sykdom i andre organer enn tarm, og er en av de vanligste årsakene til infeksiøs sykdom hos fjørfe i Norge.

Eggleder- og eggstokkbetennelse hos verpehøner

Egglederbetennelse (salpingitt) er en ganske vanlig tilstand hos eggleggende høner. Tilstanden forekommer oftest rundt oppverping eller hos eldre høner. E.coli er ofte involvert.

Nekrotiserende enteritt hos verpehøner

Nekrotiserende enteritt (NE) er en alvorlig tarmsykdom hos fjørfe, som kan føre til dødelighet og produksjonstap. Sykdommen skyldes bakterien Clostridium perfringens.

Rødsyke hos kalkun

Rødsyke skyldes bakterien Erysipelothrix rhusiopathiae, som kan gi akutt sepsis og høy dødelighet i kalkunflokker. Sykdomsutbrudd sees spesielt hos eldre dyr.

Aviært Metapneumovirus (aMPV) hos fjørfe

Aviært Metapneumovirus (aMPV) er også kjent som Swollen Head Syndrome (SHS) og Turkey Rhinotracheitis (TRT). Viruset er på kraftig fremmarsj i mange land.

Kodeliste for husdyrsjukdommer

Referansekodeverket for sjukdommer og lidelser for husdyrproduksjonene storfe, sau, geit, svin og fjørfe brukes av veterinærer for å registrere, dokumentere og rapportere sjukdommer og lidelser.

Aktuelle listeførte sjukdommer i Europa

Flere alvorlig smittsomme sjukdommer er på frammarsj i Europa. Noen av disse sjukdommene, slik som MKS og blåtunge, kan ramme flere dyreslag, noe som gjør håndteringen ekstra utfordrende.

Blåtunge hos storfe

Etter flere påvisninger av Blåtunge hos storfe og sau, hovedsakelig i Sør-Norge og Sørvest-Norge i 2024, var situasjonen langt bedre enn fryktet i 2025 og foreløpig også i 2026.

Munn- og klauvsjuke hos storfe

Munn- og klauvsjukevirus har de siste to årene blitt påvist i flere storfebesetninger sørøst i Europa. Vær obs på smittevern og karenstider hvis du har reist i områder nært utbrudd.

Datasikkerhet og personvern ved utvidelse av Dyrehelseportalen

Utvidelsen av Dyrehelseportalen, med en reisemodul der data fra Dyrehelseportalen blir brukt som grunnlag for beregning av reisegodtgjørelse fra Geno og tilskudd fra staten for veterinærreiser, har medført spørsmål rundt datasikkerhet og personvern. Dette er forhold som er utredet og ivaretatt i utviklingen av løsningen.

Registrering i DHP uten nettilgang

Mangler du nettilgang der du er, kan du likevel registrere i DHP. Her finner du en guide til hvordan du gjør det.

Anbefalinger for smittevern ved klauvskjæring

Med godt smittevern før, under og etter klauvskjæringsbesøket reduseres spredning av eventuelle smittestoffer. Bonden selv kan hjelpe, med å tilrettelegge for god vask før avreise fra gården.

Snarvei til Dyrehelseportalen på mobilen

Tips til hvordan du kan lage en snarvei til Dyrehelseportalen på mobiltelefonen.

Fotbad, vask og desinfeksjon av klauver

For å forebygge hygiene- og smitterelaterte klauvlidelser, er bruk av desinfiserende fotbad et nyttig supplement for å begrense sjukdom. I senere tid er fokus også rettet mot ulike metoder for vask/spyling med vann med eller uten påfølgende desinfeksjon.

Generelt om mangelsjukdommer

Norsk grovfôr kan være fattig på forskjellige mineraler og vitaminer, og tilførsel kan derfor være viktig for å unngå mangelsjukdommer.

Utvidet sjukdomsregistrering hos sau

Utvidet sjukdomsregistrering (USR) gir dyreeiere tilbakemelding om sjukdomsfunn på slaktedyr. Se hva diagnosene betyr og aktuelle tiltak.

Newcastle Disease

Newcastle Disease (ND) er svært alvorlig liste 1-sykdom, som kan angripe mange organsystemer og gi svært varierte symptomer. Mistanke om ND skal meldes til Mattilsynet.

Klauvhelse i nye løsdriftfjøs

Mange opplever at klauvene tåler overgangen til nytt fjøs dårlig, spesielt nedslitte såler og klauvspalteflegmone er relativt vanlig i perioden etter innflytting i nye løsdriftfjøs.

Rutinemessig funksjonell beskjæring

Ved funksjonell klauvskjæring gjenopprettes mest mulig korrekt klauvform, slik at ubehag, belastningsskader og klauvlidelser unngås. Klauvlidelser avdekkes og behandles. Noen kyr trenger kun en liten justering, mens andre har mer omfattende behov for korrigering.

Generelt om halthet og klauvhelse

For at dyra skal slippe å gå lenge med vondt i beina og unngå forverring, er det viktig å ha et våkent øye og rutiner for å avdekke avvikende bevegelser. Slik reduseres også det økonomiske tapet ved at dyr blir gående med smerte og redusert produksjon.