Avliving av storfe på gården

Storfe med sykdommer og skader som ikke kan eller skal behandles skal avlives så raskt som mulig slik at dyret slipper å lide. Dette er lovfestet. I akutte situasjoner hvor tilkalling av veterinær eller nødslakter vil ta for lang tid, skal du eller noen på gården kunne utføre avliving selv.

Dyrevelferdsprogrammer for alle fjørfeproduksjoner

Det er etablert egne dyrevelferdsprogrammer for kalkun, oppal og rugeegg, slaktekylling, verpehøns og and.

Dyrevelferd hos geit

Helsetjenesten for geit i Animalia er i gang med å utvikle dyrevelferdsprogram for geit.

Avliving av sau og geit på gården

Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles skal avlives så fort som mulig slik at dyret slipper å lide.

Transport av sau

Sauebonden har den viktigaste jobben for å sikre sauens velferd i samband med transport til slakt.

Dyrevelferdsprogrammene

Kunnskap om dyrevelferd er i stadig utvikling, og forbrukere krever god og dokumentert dyrevelferd. Dyrevelferdsprogrammer for alle husdyrproduksjoner har vært en satsing for å møte denne utviklingen.

Hybrider i slaktekyllingproduksjon

I kommersiell fjørfeproduksjon snakker vi om hybrider, ikke raser. En husdyrrase er en gruppe dyr som det kan drives målrettet avl innenfor. Begrepet brukes om både husdyr og kjæledyr. En dyrerase kjennetegnes ofte av felles ytre trekk (farge, størrelse og så videre). En hybrid er en krysning av to raser som står nær hverandre.

Dyrevelferd

God dyrevelferd er et grunnleggende premiss for at vi skal holde husdyr for å produsere mat. For å oppnå god velferd, må dyrene være friske, ha mulighet til å utføre naturlig atferd og oppleve positive emosjoner.

CleanBulls: Reinere storfe for bedre mattrygghet og dyrevelferd

Antallet skitne storfe som leveres til slakteriene har økt de siste årene. For å møte utfordringen har storfenæringen med oss i spissen, startet forskningsprosjektet CleanBulls.

Bransjeretningslinjer for alle dyrevelferdsprogrammer for fjørfe

Her finner du bransjeretningslinjer inkludert beskrivelser av avvikshåndtering for de ulike dyrevelferdsprogrammene innenfor fjørfeproduksjonene.

Velferdsportal storfe

Velferdsportal storfe er den digitale plattformen til dyrevelferdsprogrammet for storfe. Både produsenter, veterinærer og rådgivere kan logge inn i systemet.

Transport av storfe

Under transport blir storfe utsatt for en rekke faktorer som kan være stressende og innebære en viss risiko for skader. Men transport er ikke bare tiden langs veien.

SOWtrack: Animal-based measures for tracking welfare in sows and piglets

Prosjektet skal utvikle en standardisert metode å samle inn dyrevelferdsdata i grisebesetninger i hele Europa. Det skal samles inn data fra 345 gårder i 10 land, som representerer 14 forskjellige produksjonssystemer.

PestiPig: Mer kunnskap om ristesjuke hos gris

Prosjektet undersøker kliniske tegn, infeksjonsdynamikk, patologi og mulige smitteveier ved infeksjon med atypisk porcint pestivirus (APPV).

GizMo: Kråssår hos kalkun

Kråsbetennelse hos kalkun har vært et stort sykdomsproblem på kalkun. Kråsbetennelse har negativ innvirkning på helse, ytelse og dødelighet hos kalkun og må i alvorlige tilfeller behandles med antibiotika. GizMo har som mål å redusere forekomsten av kråssår hos kalkuner.

Velferdsportal fjørfe

Velferdsportal fjørfe er den digitale plattformen til dyrevelferdsprogrammene for fjørfe. Både produsenter, veterinærer og rådgivere kan logge inn i systemet.

Dyrevelferdsindikatorer – kategorisert oversikt

Norsk husdyrnæring har sammen med selskapet Chronos Sustainability laget en oversikt over alle kjente dyrevelferdsindikatorer for storfe, svin, sau og fjørfe i ulike produksjonssystemer. De 380 indikatorene er kategorisert blant annet ut fra velferdsrisiko og velferdskonsekvens.

Oppalshøna: Barndommens betydning for hønas helse og fjørdrakt

Oppalshøna ledes av Animalia og fokuserer på effekter av miljøtiltak i oppalsperioden på atferd, helse og velferd gjennom hønas liv.

Klauvlidelser

Klauvlidelser er en viktig årsak til ubehag, halthet, dårligere fruktbarhet og produksjon. Rundt 70–90 prosent av halthet hos ku er forårsaket av ulike klauvlidelser. Vi deler gjerne i smittsomme og hygienerelaterte klauvlidelser, hornvekstrelaterte lidelser og avvikende klauvformer, der den viktigste er korketrekkerklauv.

Klauvskjæring

Rutinemessig funksjonell klauvskjæring forebygger uheldige klauvformer, klauvlidelser og dårlig dyrevelferd. Klauvlidelser vil oppdages og behandles tidlig, før de blir vanskelige å hele. Dersom du legger til rette for klauvskjæreren, gir det bedre kvalitet på arbeidet, klauvskjæringa kan gjennomføres mer effektivt og smittevernet kan ivaretas.

Norsk Klauvskjærerlag - NoKL

Norsk Klauvskjærerlag jobber blant annet med kurs, sertifiseringsordning og informasjonsarbeid. Laget ble stiftet i 2001 og har nærmere 90 medlemmer.

Klauvskjæring opplæring – sjekkliste for praksisperiode to

Du skal ha to ganger åtte arbeidsdager med praktisk klauvskjæring under veiledning av hhv. to sertifiserte klauvskjærere med etterutdanningskurs. Se egen liste over aktuelle klauvskjærere.

Klauvappen

Klauvappen er et registreringsverktøy utviklet i et samarbeid mellom de nordiske landene. Alle aktive klauvskjærere i Norsk klauvskjærerlag som har gått kurs kan få tilgang.

Klauvstatus

Klauvstatus gir livdyrformidlere og kjøpere dokumentasjon på eventuell forekomst av smittsomme klauvsjukdommer i selgerbesetning.

Prepare Pig: Preparing the Norwegian Pig Population for Control of Emerging and Re-Emerging Diseases

Utvikling av bedre og mer effektive diagnostiske metoder for screening av norske griser som kan styrke beredskapen. Samtidig ønsker prosjektet å identifisere nivået på biosikkerhet i næringen.

Holocamp: A hologenomic investigation of Campylobacter susceptibility in slow-growing chicken

Moo-ve (kyr på farten): Livdyrforflytningseffekt på spredning av smitte og AB-resistens

I prosjektet Moo-ve vil vil øke kunnskapen om forflytninger av levende storfe i Norge, og hvilke mulige konsekvenser de kan ha for spredning av smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens.

DigiHalt: Halthet hos storfe

Prosjektet har mål om økt kunnskap om halthet hos storfe og spesielt kjøttfe.

Miljøberikelse til slaktekylling: Dokumentert bra for kyllingens velferd

Interessen for å gi slaktekyllingen miljøberikelse er stadig økende, og flere og flere produsenter setter nå inn ulike berikelser til slaktekyllingen sin. Men hvordan kan vi vite om slike tiltak faktisk gir dyrene en bedre velferd?

Forskning på det optimale fjøset for bedre trivsel hos sau og bonde

Forskningsprosjektet FåreBygg som ble igangsatt i 2013 går nå mot slutten. Prosjektet var basert på næringas behov for kunnskap om kostnadseffektive bygnings- og driftsløsninger for sau, og ble utviklet og utført i tett samarbeid mellom partnere fra sauenæringa og forskningsinstitusjoner.

Dyrevelferdsprogrammene omfatter nå nesten alle husdyr

Ved utgangen av 2025 var andel dyrehold med godkjent status i et dyrevelferdsprogram 98 prosent når vi oppsummerer for de seks største husdyrproduksjonene. Andelen godkjente leveranser til norske slakterier var i praksis 99 prosent gjennom 2025.

Dødelighet under transport og oppstalling

Det er svært få dyr som dør under transport og oppstalling på slakteri i Norge.

Klauvskjæring og klauvhelse

Klauvsjukdommer er en viktig årsak til ubehag, halthet, dårligere fruktbarhet og produksjon. Rundt 70–90 prosent av halthet hos ku er forårsaket av ulike klauvlidelser.

Klauvas anatomi

For storfe på skogs- og fjellbeiter med vekslende mjukt og hardt underlag, vil det vanligvis være god balanse mellom vekst og slitasje. Klauvforma på slike dyr er en god rettesnor for korrekt klauvform.

Digital dermatitt

Digital dermatitt (DD) finnes nær alle land etter at sjukdommen først ble oppdaget i Italia i 1974. I Norge er de fleste besetningene fri for sjukdommen eller har få og milde tilfeller, men antallet smittede mjølke- og ammekubesetninger øker.

Klauvspalteflegmone

Klauvspalteflegmone er en akutt og smittsom infeksjon i vevet innenfor klauvspalten som før var mest utbredt på beite, men i de senere år har det vært flere utbrudd i løsdriftfjøs.

Rød hønsemidd

Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae) er et blodsugende edderkoppdyr som er utbredt over store deler av verden. Rød hønsemidd finnes i cirka 30 prosent av hønsehusene i Norge. Dette er lavt sammenlignet med andre land.

Korrekt avliving av fjørfe

All avliving skal skje i henhold til Forskrift om avliving av dyr. Alle fjørfehus ført opp etter 1.1.2013 skal ha montert innblåsingsrør for gass i veggen.

Dyrevelferd hos fjørfe

God dyrevelferd hos fjørfe handler om god helse, dyrets opplevelse av sin egen tilværelse og mulighet for å utøve naturlig atferd. Fjørfenæringa jobber systematisk med oppfølging og dokumentasjon av dyrevelferd på alle norske gårder og slakterier.

Foreldrevelferd: God velferd for oppals- og rugeeggflokker i slaktekyllingproduksjonen

Prosjekt Foreldrevelferd hadde som hovedmål å bidra til god helse og velferd hos avlsdyrene i slaktekyllingproduksjon gjennom økt kunnskap om optimalt fysisk miljø og stell.

ECC-revisjon for slaktekylling

Animalia gjennomfører ECC-revisjoner som en del av arbeidet med å styrke dyrevelferden i fjørfeproduksjonen. Revisjonene utføres etter krav godkjent av Compassion in World Farming (CiWF), og omfatter både produsenter og varemottaker.

Etisk regnskap fjørfe for slakteri og rugeri

Et etisk regnskap er en omfattende kartlegging av faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på et slakteri. Regnskapet avsluttes med en skriftlig rapport som bedriften kan bruke i sitt arbeid for å forbedre forholdene. For fjørfe finnes etisk regnskap både på slakteri og rugeri

Anbefalinger for smittevern ved klauvskjæring

Med godt smittevern før, under og etter klauvskjæringsbesøket reduseres spredning av eventuelle smittestoffer. Bonden selv kan hjelpe, med å tilrettelegge for god vask før avreise fra gården.

Fotbad, vask og desinfeksjon av klauver

For å forebygge hygiene- og smitterelaterte klauvlidelser, er bruk av desinfiserende fotbad et nyttig supplement for å begrense sjukdom. I senere tid er fokus også rettet mot ulike metoder for vask/spyling med vann med eller uten påfølgende desinfeksjon.

De 3 R-ene i dyrevelferdsforskningen

For å forbedre dyrevelferden særlig innen forskning med bruk av forsøksdyr, har man innført et konsept med de tre R-ene: Replacement (erstatning), Reduction (reduksjon) og Refinement (forbedring). I husdyrforskning diskuteres ikke de tre R-ene så ofte direkte, men de brukes definitivt.

Klauvhelse i nye løsdriftfjøs

Mange opplever at klauvene tåler overgangen til nytt fjøs dårlig, spesielt nedslitte såler og klauvspalteflegmone er relativt vanlig i perioden etter innflytting i nye løsdriftfjøs.

Rutinemessig funksjonell beskjæring

Ved funksjonell klauvskjæring gjenopprettes mest mulig korrekt klauvform, slik at ubehag, belastningsskader og klauvlidelser unngås. Klauvlidelser avdekkes og behandles. Noen kyr trenger kun en liten justering, mens andre har mer omfattende behov for korrigering.

Generelt om halthet og klauvhelse

For at dyra skal slippe å gå lenge med vondt i beina og unngå forverring, er det viktig å ha et våkent øye og rutiner for å avdekke avvikende bevegelser. Slik reduseres også det økonomiske tapet ved at dyr blir gående med smerte og redusert produksjon.