Avliving av sau og geit på gården

Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles skal avlives så fort som mulig slik at dyret slipper å lide.

Smittsom øyebetennelse

Smittsom øyebetennelse kan være et problem i sauebesetninger i innefôringsperioden. Sjukdommen rammer ofte mange dyr i flokken, først og fremst lam om høsten, men voksne dyr kan også bli sjuke.

Entropion/innrullede øyelokk

Entropion, eller innrullede øyelokk, er en medfødt, arvelig tilstand, der nedre øyelokk rulles innover slik at huden vender inn mot cornea.

Hjernebarksår/Cerebrocortical nekrose (CCN)

Hjernebarksår (cerebrocortical nekrose (CCN), polioencephalomalaci) skyldes mangel på vitamin B1/ tiamin.

Hjernemargsår/Fokal symmetrisk encefalopati (FSE)

Hjernemargsår er en sentralnervøs form av pulpanyre som oftest forekommer hos lam om høsten.

Hjernemark

Småfe som beiter i områder med mye vilt kan risikere å bli smittet med reinens og hjortens hjernemark.

Listeriose

Den vanligste formen av listeriose er encefalitt der endringer i hjernen kan føre til lammelser. Listeriabakterien kan også forårsake abort og sepsis hos nyfødte lam.

Skrapesjuke

Skrapesjuke er en dødelig priosjukdom som finnes i to former, klassisk og atypisk (Nor98).

Akutt sur indigestion

En plutselig og kraftig forsuring av vomma kan skape livsfarlig sjukdom.

Bendelorm hos sau

På velbrukte og upløyde innmarksbeiter kan høyt smittepress fra bendelorm føre til diare og redusert tilvekst hos utsatte lam.

Haemonchus contortus (blodsugende løpeorm)

Blodsugende løpeorm kan gi sjukdom hos både søyer og lam, og er et stadig økende problem i norske besetninger.

Subklinisk sur indigestion

Voksne sauer kan ved for kraftig fôring over tid eller ved for rask opptrapping til kraftfôr få ubalanse i vomma som fører til dårlig fôrutnyttelse.

Tarmdreining

Dreining av hele tarmskiva med både tynn- og tykktarm er en sjelden, men svært alvorlig og dødelig tilstand.

Vomforstyrrelser hos lam

Sur vom og vomforråtnelse er vomforstyrrelser som kan forebygges ved å ha gode rutiner rundt fôring.

Kobberforgiftning

Kobberforgiftning oppstår vanligvis når sauen tar opp for mye kobber i leveren over tid. Det er en alvorlig og ofte dødelig tilstand som kan komme av feil fôring eller mineralblandinger.

Nitratforgiftning

Nitratforgiftning skyldes at dyret spiser planter med mye nitrat. I vommen omdannes nitrat til giftig nitritt, som gir oksygenmangel i blodet.

Veisaltforgiftning

Ved høyt inntak av veisalt kan dyrene brått slutte å ete og drikke, få store skader i munnhulen og kraftig diaré med alvorlig væskebalanseforstyrrelse.

Endokarditt

Endokarditt er en infeksiøs betennelse i hjerteklaffene. Symptomene er uspesifikke og det er ingen muligheter for behandling hos sau.

Diginostics: En ny diagnostisk test for digital dermatitt hos drøvtyggere

Utvikling av metode for bedre diagnostikk av klauvsjukdommen digital dermatitt hos storfe og sau.

Koksidiose hos sau

Koksidier kan forårsake diaré hos unge lam, og er vanligst kort tid (2-3 uker) etter slipp på vårbeiter med høyt smittepress

Løpetympani

Løpetympani er en tilstand som særlig sees hos lam som blir stående lenge inne om våren. Av og til opptrer det som et besetningsproblem, der en stor andel av lamma blir sjuke.

Nematodirus battus

Denne rundormen finnes over hele landet og kan gi diaré hos lam på vårbeite.

Forgiftninger med planter og sopp

Sau kan få mange typer forgiftninger med planter og sopp. Sauen er ikke spesielt følsomme for slike forgiftninger, men at den henter svært mye av næringa si på beite, og derfor eter mange slags vekster, gjør den likevel utsatt.

Medfødte misdannelser i hjertet

Denne tilstanden forekommer sjelden hos lam. Alvorlighetsgraden varierer med omfanget av misdannelsen.

Mycoplasma ovis

Denne bakterien kan infisere sau, geit og hjortedyr. Infeksjonen er som regel subklinisk og gir derfor få eller ingen synlige sjukdomstegn. I noen tilfeller kan den forårsake anemi.

Dermatofilose

Dermatofilose er en bakteriell hudinfeksjon som kan gi sår, skorper og ulltap. Den oppstår sporadisk i Norge.

Saueskabb

Saueskabb er en liste-2 sjukdom som kan gi sterk kløe og hudforandringer, redusert produksjon og i alvorlige tilfeller dødsfall.

Mastitt hos søye

Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte og mest tapsbringende sjukdommen hos søyer. Den akutte formen kan være svært smertefull og har derfor stor betydning for dyrevelferden.

Fotråte

Fotråte er en smittsom infeksjon i klauv og klauvspalte som kan gi alvorlig halthet, smerter og redusert produksjon. Å utrydde fotråte i en besetning er en arbeidskrevende prosess som kan kreve store kostnader.

Granulom i klauva

Et granulom er en utbuktning av lærhuden gjennom en åpning i klauvkapselen.

Interdigital dermatitt

Interdigital dermatitt er en bakteriell smittsom sjukdom som kan gi mild til alvorlig halthet.

Klauvleddsbetennelse

Klauvleddsbetennelse er ikke en spesielt vanlig lidelse hos sau. Lidelsen er imidlertid svært alvorlig og har dårlig prognose.

Klauvspalte-hyperplasi

Klauvspaltehyperplasi kalles også limax eller interdigital hyperplasi.

Løsning i den hvite linja

Løsning i den hvite linja gir i seg selv sjelden halthet hos sau. Tilstanden kan derimot være en inngangsport for bakterier og disponerer for dannelse av byll i den hvite linja.

Urinstein hos sau

Urinstein er ansett for å være en av de viktigste årsakene til død hos værlam og værer.

Årsaker til abort hos søyer

Hos sau regnes abort vanligvis som fostertap etter dag 42 av drektigheten og før dag 140, altså før fosteret normalt er levedyktig.

Bukbrokk

Bukbrokk, eller “vom i skinn”, er en tilstand som opptrer mot slutten av drektigheten.

Leddbetennelse hos spelam

Leddbetennelser er en vanlig årsak til halthet hos spelam. Betennelser i ett eller flere ledd (polyartritt) er ofte knyttet til navleinfeksjoner.

Mædi

Mædi er en alvorlig lungesjukdom hos sau. Typiske symptomer er pustevansker og avmagring hos voksne sauer som forverres over tid, men i mange tilfeller vises ingen klare sjukdomstegn.

Pulpanyre

Pulpanyre (bløtnyre, pulpy kidney disease, enterotoksemi) var en vanlig og tapsbringende sjukdom, men på grunn av gode vaksiner ses den langt sjeldnere i dag.

Sjodogg

Sjodogg (anaplasmose, tick borne fever) er en flåttbåren sjukdom som forekommer langs kysten, fra svenskegrensa til Nordland.

Ovin ketose

Ovin ketose (fosterforgiftning) er en stoffskiftesjukdom som opptrer i siste del av drektigheten.

Flått hos sau

Den viktigste betydningen av flått hos sau er at den kan overføre ulike smittestoffer, der sjodogg er den mest alvorlige sjukdommen.

Fluelarveangrep hos sau

Ved fluelarveangrep legger spyfluer egg på huden og i ulla, og spyfluelarvene kan forårsake alvorlige skader i hud og underliggende vev.

Munnskurv

Munnskurv (echtyma, orf, kontagiøs pustulær dermatitt) er en utbredt sjukdom hos sau i Norge.

Sauekrabbe

Speneskader hos sau

Alvorlige speneskader er relativt sjeldne hos sau, men også mindre skader kan føre til store produksjonstap.

Den store leverikten

Store leverikter kan gi alvorlig sjukdom hos voksne og lam på fuktige beiter langs kysten på Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge.

Graskrampe

Uterusprolaps (børframfall)

Tilstanden opptrer vanligvis umiddelbart etter fødsel, men kan også oppstå noen timer senere, før livmorhalsen har rukket å lukke seg.

Klauvsekkbetennelse

En betennelse i klauvsekken kan gi halthet hos lam.

Senestyltefot

Senestyltefot, eller congenital hyperfleksjon, er en medfødt tilstand der lammet er født med hyperfleksjon (overbøying) av leddene i beina som følge av forkortning av de dype og overfladiske bøyesenene og tilhørende muskulatur.

Forebygg sjukdom og dødelighet hos spelam

Mange av årsakene til sjukdom og dødelighet hos spelam kan forebygges ved at man sikrer lammene god tilgang på råmjølk, reduserer risikoen for infeksjonssjukdommer og gir lammene et gunstig miljø.

Smittevern for sau

Smittevern handler både om å unngå at smitte føres inn i en besetning og å hindre smittespredning mellom dyr i en besetning.

Forebygging av mangelsjukdommer

I de fleste sauebesetninger vil mineral- og vitaminbehovet bli dekket ved en planlagt og balansert fôring, og eventuelle mangler kan rettes med relativt enkle endringer av fôrplanen.

Halthet hos sau

Halthet som flokkproblem er vanligst hos spedyr eller sekundært til sjodogg i områder der dette er vanlig. Hos søyer ser man oftest halthet hos enkeltdyr.

Brunstmangel hos søyer

Manglende observert brunst i paringsperioden kan skyldes manglende eggstokkaktivitet (asykli), at brunsten opptrer utenfor paringsperioden, eller at brunsten ikke blir oppdaget.

Hematologi og klinisk kjemi

Diagnostikk av innvendige parasitter hos sau

Prøvetaking utført av riktige dyr på riktig tidspunkt er viktig for å vurdere forekomst og smittepress fra innvendige parasitter.

Kliniske tegn på sjukdom

Alle avvik fra det normale kan være tegn på sjukdom. Generelt er det slik at større avvik indikerer mer alvorlig sjukdom.

Obduksjon

Obduksjon kan være et viktig hjelpemiddel for å fastslå årsak og årsakssammenhenger ved ulike sjukdomsproblemer.

Resistens mot parasittmidler hos sau

Parasitter regnes som resistente når de overlever behandling med anbefalt standarddose av et parasittmiddel. Resistens er en arvelig egenskap, noe som innebærer at resistente parasitter kan videreføre denne evnen til neste generasjon.

Serologi

Serologi er en indirekte metode for å undersøke om et smittestoff er eller har vært tilstede.

Brunstmangel hos påsettlam

Manglende observasjon av brunst hos påsettlam er et problem som kan oppstå til tross for at påsettlamma er fine og store.

Smittefare ved sanking og skilling

Ved sanking kan det opstå forhold der smittsomme sjukdommer kan spre seg, men relativt enkle tiltak kan redusere smittefaren betraktelig.

Smittevern ved overføring av livdyr

Kjøp/overføring av livdyr innebærer en risiko for overføring av smittsomme sjukdommer og bør derfor reduseres så mye som mulig.

Bakteriologi

I de fleste tilfeller der det er mistanke om at en bakteriell infeksjon ligger til grunn for et besetningsproblem, vil det være aktuelt å sende inn prøvemateriale til bakteriologisk undersøkelse.

Dødfødte lam

Dødfødte lam fødes ved forventet fødselstidspunkt eller inntil to uker før, og er tilstrekkelig utviklet til å være levedyktige, men viser ingen tegn til liv ved fødselen.

Tilleggskrav for småfe

Sau og geit kan lide av sjukdommer der det går lang tid mellom smitte og utvikling av symptomer. Det kan også være vanskelig å diagnostisere disse sjukdommene. All import av levende småfe utgjør en stor risiko som det er vanskelig å kontrollere. Import av avlsmateriale som sæd og embryo er tryggere enn import av levende dyr. De siste årene har det vært en stor utvikling innen kunstig sæd- og embryooverføring på småfe.

Behandling mot utvendige parasitter hos sau

Både forebyggende og terapeutisk behandling mot utvendige parasitter utføres.

Generelt om mangelsjukdommer

Norsk grovfôr kan være fattig på forskjellige mineraler og vitaminer, og tilførsel kan derfor være viktig for å unngå mangelsjukdommer.

Behandling mot innvendige parasitter hos sau

Behandlingbehovet varierer med klimatiske forhold, dyretetthet og hvordan man bruker beitene. Behandlingsregimet må tilpasses hver enkelt flokk.

Utvidet sjukdomsregistrering hos sau

Utvidet sjukdomsregistrering (USR) gir dyreeiere tilbakemelding om sjukdomsfunn på slaktedyr. Se hva diagnosene betyr og aktuelle tiltak.