Kjøttforbruk er ofte et sentralt element i diskusjoner om helse og kosthold. Tallene som brukes for å si noe om hvor mye kjøtt vi spiser, hentes gjerne fra ulike målepunkter i kjeden fra jord til bord. De ulike målepunktene bidrar til å gi et samlet bilde på kjøttproduksjon og hvor mye kjøtt vi spiser i Norge. Samtidig kan ulike tall gi grunnlag for forvirring og misforståelser. De fleste er enige om at kostrådene er utgangspunktet for hva befolkningen bør spise. Da må vi bruke de samme forbrukstallene når vi skal snakke om det.
Avlsselskapet Norsvin avler på rasene Norsvin Landsvin og Duroc. I tillegg samarbeider de med Topigs Norsvin om den nye hybridpurka TN70 – en krysning av det norske landsvinet og en nederlandsk gris, den såkalte Z-linja. Denne krysningen har siden 2013 vært brukt som mor til slaktegrisene, og er ei robust purke med gode morsegenskaper.
Å erstatte rødt kjøtt med vegetabilske råvarer høres enkelt ut. Men hva vi erstatter kjøttet med, og hvor vi skal få disse matvarene fra, har imidlertid stor betydning.
Enkel og effektiv innsamling og deling av data om dyrehelse som virkemiddel for å opprettholde god dyrehelse, mattrygghet og regelverksetterlevelse er den grunnleggende ideen bak Dyrehelseportalen.
Vi nordmenn er opptatt av å spise norsk mat. Men har du tenkt på hva vi gir til husdyrene våre? Hva spiser de egentlig, og hvor mye av det er norske råvarer? Svaret vil kanskje overraske deg.
For å dokumentere og forbedre dyrevelferden, vil husdyrnæringen ha dyrevelferdsprogrammer (DVP) i alle husdyrproduksjoner. Regelmessige veterinærbesøk står sentralt i dyrevelferdsprogrammene og er også forskriftsfestet for fjørfe og svin. Kunnskap om hensikt og innhold i veterinærbesøkene er sentralt. Nå utvikler Animalia e-læringskurs i DVP-arbeid for veterinærer.
Husdyrproduksjon og kjøttforbruk står på samfunnsdagsorden. Antall interessenter som engasjerer seg øker. Det er bra. Temperaturen kan være høy. Det må vi tåle. Presisjonsnivået i debatten kan tidvis være lav. Det er en utfordring.
