Fotråte forårsakes av bakterien Dichelobacter nodosus ("fotråte-bakterien") i samspill med bakterien Fusobacterium necrophorum. D.nodosus finnes i mange varianter som kan gi ulik grad av sjukdom hos sau og geit og den finnes også hos storfe.
Mistanke om fotråte
Du skal mistenke fotråte når du ser
- Halthet på flere dyr i flokken
- Halthet på flere bein (ikke alltid – kan være vanskelig å se)
- Forandringer i flere/ begge klauver (ikke alltid)
- Forandringer i klauvspalten som minner om fotråte (bilde1 og 2)
- Forandringer i klauvene som minner om fotråte (bilde 2-4 )
Alle punktene må ikke være til stede for at man skal mistenke fotråte.
Det kan være store variasjoner i symptomer fra dyr til dyr. Alvorlighetsgraden og antall sjuke dyr kan også variere mye fra besetning til besetning
- Se bildeeksempler
- Les mer om symptomer og se flere bilder av fotråte
På grunn av de alvorlige konsekvensene sjukdommen kan få for saueholdet, er fotråte en meldepliktig sjukdom (B-sjukdom) som er underlagt offentlige bestemmelser om bekjempelse av smittsomme sjukdommer. Det innebærer at flokker som har symptomer på alvorlig fotråte blir båndlagt av Mattilsynet og pålegges restriksjoner blant annet når det gjelder salg av dyr og bruk av fellesbeite.
Offentlig forvaltning av fotråte
Fotråte er en B-sjukdom. Det vil si at den er meldepliktig og at det finnes offentlige bestemmelser som regulerer bekjempelsen av sjukdommen. Ved mistanke om fotråte kontakt det lokale Mattilsynet, tlf. 06040
De offentlige bestemmelsene som er knyttet til sjukdommen håndheves av Mattilsynet.
Regelverket som gjelder for håndtering av fotråte endres dersom ny kunnskap tilsier det. Mattilsynets håndtering er beskrevet i Veileder for forvaltning av fotråte hos småfe. Gjeldende versjon er fra februar 2013.
I denne veilederen er sjukdomsbetegnelsen endret til ondarta fotråte og målsettingen er justert til å bekjempe og utrydde ondarta fotråte hos sau og geit.
Det har vist seg at storfe også kan ha virulente varianter av D. nodosus. I besetning med storfe og småfe skal storfebesetningen båndlegges dersom det er klinisk mistanke om eller påvises ondarta fotråte på småfe og det er smittekontakt mellom storfe og småfe.
Videre er reglene for å håndtere kliniske mistanker og bekrefta tilfeller strammet inn for å sikre best mulig beskyttelse av friske besetninger. Det er nå krav om å fotbade flokker som er i sanering når de skal på fellesbeite (likt med båndlagte kontakter).
Virulente varianter av fotråtebakterien er kun påvist i Rogaland og tidligere Aust- Agder. Det er en tydelig sammenheng mellom alvorlig fotråte og påvisning av virulente varianter. Denne sammenhengen er så god at besetninger uten symptomer, men hvor virulent Dichelobacter nododus påvises, skal båndlegges.