Fagnyheter Statistikk
Fagnyheter

Fagnyheter

I det digitale fagmagasinet vårt finner du faglige innspill og nyttig innsikt for deg som er engasjert i produksjon av kjøtt og egg. Klikk på nedoverpilen rett under denne boksen for å sortere innholdet etter tema.

Her finner du tidligere utgaver av den trykte versjonen av fagbladet Go'mørning.

Betydelig mindre fett i kjøtt fra svin og lam enn tidligere

Innholdet av fett i svin og lam har gått betydelig ned de siste 30 årene. I storfekjøtt har derimot fettinnholdet gått opp. Dette henger sammen med flere faktorer, blant annet målrettet arbeid innen avl, endringer rasekombinasjoner, klassifisering, fôr, ny teknologi og kunnskap, men også markedssituasjonen for storfekjøtt.

Man kan ikke slakte høner uten å knuse egg

I en sak som gjelder slakting av eggleggende høner og utfordringer med søl fra eggeplomme, har Animalia kontaktet nordiske kollegaer for å sammenligne praksis. Mens Sverige og Finland ikke anser eggeplomme som en forurensning på lik linje med fekal forurensning, har Mattilsynet en strengere tolkning.

For mange har dyr med lave slaktevekter og dårlig velferd

Saueprodusentene har siden 2002 forbedret sin produksjon betydelig. Likevel er det fortsatt mange produsenter som leverer en del magre lam. I tillegg er det en liten gruppe som leverer mange magre lam og har gjennomsnittsvekter som tyder på alvorlige velferdsproblemer.

Kjøttforbruket – hvor mye kjøtt spiser vi egentlig?

Det finnes flere ulike typer forbrukstall på kjøtt. Hva vi produserer og hva vi spiser er to vidt forskjellige forbrukstall. Derfor kan det oppstå full forvirring når noen påstår at vi spiser flere ganger mer kjøtt enn vi faktisk gjør. For det er egentlig ganske enkelt – og her forklarer vi det.

Metanutslippene per kilo storfekjøtt har aldri vært lavere

I løpet av de siste 125 åra har klimagasser per kilo storfekjøtt som produseres her i landet falt til ¼ av hva det var. Dette er et resultat av de store endringene husdyrholdet har gjennomgått i denne perioden.

Lite miljøgifter i kjøtt og kjøttprodukter

Miljøgifter finnes i både luft, jord og vann, og flere av dem kan overføres til maten vår. Det er derfor viktig å overvåke innholdet. Hvilken matvaregruppe som utgjør hovedkilden varierer gjennom livet, men kjøtt viser seg å aldri være en av dem.

Kjøttbeinmel – sirkulærøkonomisk gull

Flere fagmiljøer arbeider nå for en kunnskapsbasert lettelse for bruk av prosessert dyreprotein (PAP) og kjøttbeinmel (MBM). Dette vil bidra til en mer bærekraftig sirkulærøkonomi med minimal risiko.

Insekter som miljøberikelse for verpehøns

Det er en økende interesse for bruk av insektlarver som mat- og miljøberikelse for verpehøner, spesielt siden EU opphevet forbudet mot bruk av insektproteiner i husdyrfôr i 2021. Det forskes mye på fordeler og ulemper ved bruk av insekter, enten som fôr eller som miljøberikelse. Resultatene er generelt sett svært lovende og fremhever det store potensialet insekter har for bærekraft, produksjon og til og med dyrevelferd. Men hva mener bøndene om dette, og har larvene hatt en effekt for dem og dyra deres?

Bransjen jobber for mindre salt og fett uten mer prosessering

Høyt inntak av salt og mettet fett er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Kjøttbransjen har derfor som mål å redusere innholdet av salt og mettet fett i kjøttprodukter, men det kan også innebære økt grad av prosessering.

Økt areal gir ikke automatisk bedre dyrevelferd

Nok plass til å spise, legge seg, sove, leke og sosialisere med artsfrender er grunnleggende for et meningsfullt liv. Det gjelder dyr som mennesker.

KOORIMP bidrar til å sikre Norges gode sykdomsstatus

Formålet med KOORIMP er å verne om den gode sykdomsstatusen i Norge. Vi har fremdeles veldig friske produksjonsdyr, men truslene fra utlandet kommer nærmere og er mer alvorlige enn på mange år.
Svin

Ingris 2024 - Økt produktivitet og mindre tap

Årsstatistikken for Ingris viser tydelig at 2024 var et godt år for medlemmene. Trenden med stor fremgang i effektivitet for purkene fortsetter, og for første gang er det registrert et landsgjennomsnitt på over 30 beregnet avvente per årspurke. Dødeligheten på tvers av alle dyregrupper viser en nedgang. Selv om variasjonen tidvis er stor, viser de beste besetningene hvilke resultater som er mulige å oppnå.

Ikke glem jern fra rødt kjøtt

En ny svensk studie belyser et viktig tema, nemlig at en betydelig andel av unge jenter har jernmangel. NRK gjenga nylig studien, en gjengivelse som helt mangler et avgjørende hovedpoeng. I en tid hvor bærekraftig kosthold for mange er sammenfallende med å spise mindre kjøtt, kan dette forverre problemet med jernmangel, ifølge studien. Dette velger NRK å ikke gå inn på når de belyser studien og funnene der. Vårt forsøk på å få korrigert NRKs feilaktige gjengivelse av forskning, ble avvist. NRKs manglende vilje til å korrigere egen framstillingen er interessant og illustrerer nettopp hvorfor en del unge jenter får jernmangel og hvorfor dette problemet sannsynligvis vil øke i framtida.

Døde høns er ikke normalen

Etter å ha besøkt et hundretalls hønseflokker i løpet av de seinere årene, kan jeg si at bildene av døde høns ikke er representative for normale forhold i norsk eggproduksjon.

EU-prosjekt har vurdert alternativer til dagens praksis for CO2-bedøving av gris

Forskere og dyrevernsorganisasjoner ønsker forbud mot bedøving av gris med høye konsentrasjoner av CO2. Et EU-finansiert prosjekt som har prøvd ut ulike bedøvingsmetoder peker på flere alternativ eller justeringer av praksis som vil gi bedre dyrevelferd. Men metodene har både uavklarte problemstillinger og tydelige utfordringer knyttet til arealbruk, slaktehastigheter og praktisk gjennomførbarhet.

Foredling og bearbeiding gjør det mulig å bruke hele dyret

Når et dyr blir slaktet, er målet at alt på slaktet skal utnyttes og så lite som mulig gå til spille. Alle ledd i verdikjeden har en viktig rolle. Utnyttelsen av dyret avhenger også i høy grad av hva forbrukeren kjøper i butikken.

Dyrevelferdsprogrammet: En nøkkel til bedre samarbeid mellom produsenter og veterinærer

Et besetningsbesøk sammen med en rådgiver som for eksempel en veterinær, er nødvendig for å identifisere forbedringspotensialene i enhver besetning og tiltakene som er nødvendige for å møte dem, mener universitetslektor ved NMBU Conor Barry. Han har forsket på dyrevelferd i norske melkekubesetninger.

Ny utgave: Håndboka om klauvskjæring og klauvsjukdommer

Klauvsjukdommer er årsak til cirka 90 prosent av all halthet hos melkekyr. Nå har Håndboka om klauvskjæring og klauvsjukdommer kommet i ny utgave – med detaljerte beskrivelser og bilder.

Utfordringer i rugeeggproduksjon undersøkes i feltstudie

Sår i huden på bakkroppen hos rugeegghøner, mordyret til slaktekyllingen, kan være et problem i noen flokker. Både forekomst og årsaker er lite undersøkt. Nå gjennomføres en feltstudie for å undersøke hanenes betydning for sår hos rugeegghøner.

Et halvt egg om dagen

Vi spiser i gjennomsnitt et halvt egg om dagen. Til tross for det gir egg et viktig bidrag til næringsstoffer i norsk kosthold.

Rødt kjøtt er en viktig kilde til næringsstoffer i norsk kosthold

Kjøtt og kjøttprodukter bidrar med viktige næringsstoffer i norsk kosthold. Selv om forbruket av rødt kjøtt har gått noe ned over tid, og er det laveste på nesten 30 år, kommer en betydelig del av essensielle næringsstoffer fra rødt kjøtt.
Bildene viser det daglige forbruket av melk, kjøtt og egg i 1900, 1959, 1989 og 2023. På tallerken, fra venstre: svin, storfe, småfe og kylling (ikke i 1900). Mengdene er angitt i spiselig mengder, der skall på egg og ikke-spiselige deler av slaktet er fjernet. Foto: Caroline Roka/Animalia

Utviklingen i norsk kosthold- fra melkedominans til økt kjøttforbruk

Kjøtt, melk og egg har historisk vært sentrale i norsk kosthold. Forbrukstall tilbake til 1900 viser at det har skjedd store endringer i forbruket i Norge.

Bearbeiding av kjøtt – en lang og viktig tradisjon

Et sentralt element i bærekraftig husdyrproduksjon er å utnytte alle deler av slaktet i størst mulig grad. Dette er ikke noe nytt. Bearbeiding av kjøtt har alltid vært viktig nettopp for å utnytte de verdifulle råvarene slaktet gir.
Svin

Holdning og handling - Dyrevelferd begynner med kunnskap og refleksjon

Vi vet mye mer om grisens atferd og behov nå enn for bare noen år siden, og dette viktige fagfeltet utvikler seg stadig. Kurset «Holdning og handling» skal hjelpe produsentene å ta ny kunnskap i bruk, slik at velferden for norske griser blir enda bedre. Her deler den erfarne svineprodusenten Ragnhild Stokka Dyngeland sin erfaring med kurset.