Go'mørning er et fagblad som utgis på web og på trykk. Trykt versjon kommer to ganger i året og har et opplag på 1500.
Norsk kyllingnæring tok i 2012 initiativ til å etablere et eget dyrevelferdsprogram for slaktekylling. Dette var det første dyrevelferdsprogrammet vi fikk i Norge.
Årets versjon av Kjøttets tilstand, Animalias årlige statusrapport for norsk kjøtt- og eggbransje, viser at tendensen med synkende kjøttforbruk fortsatte i 2018.
EAT-Lancet rapporten som ble lansert i Oslo 17. januar i år har skapt mange reaksjoner, og det med rette. Blir kostholdsrådene i rapporten fulgt opp, vil landbasert matproduksjon i Norge bli sterkt vingeklippet. Først litt om status for den landbaserte matproduksjonen i Norge og hva et EAT-scenario innebærer av endringer i kostholdet.
Årlig produserer vi 27 000 tonn småfe i Norge, en fjerdedel av dette er sau. Lammekjøttet har et godt renomme hos norske forbrukere, og oppleves som et naturlig og bra produkt. Sauen derimot er vanskeligere å få omsatt, og mye havner på store fryselagre. Men produksjon av sau og lam henger naturlig nok uløselig sammen. Hva er utfordringen med sau, og hva kan vi gjøre for å få spist det vi produserer?
Kjøtt er i dag en sentral matvare i nordmenns kosthold, og hele 92 prosent av den norske befolkningen svarer at de spiser kjøtt ukentlig. Å spise kjøtt er like vanlig som å spise brød.
Etter initiativ fra norsk kalkunnæring ble det i 2017 startet et eget dyrevelferdsprogram for kalkun som omfatter alle produsenter i Norge. I år ble programmet ytterligere forbedret med reduksjon i belegg på neste innsett ved for dårlige trådputer.
Uten effektive tiltak vil villsvinpopulasjonen her i landet doble seg hvert tredje år framover og etter hvert komme opp i mer enn 40 000 dyr. Det vil få store negative konsekvenser for planteproduksjon og biologisk mangfold og potensielt være svært alvorlig for svinehelsa.
