Fôrråvarer til husdyr

Norge har store arealer som kun egner seg til gras og beite. De klimatiske forholdene gjør at kvaliteten på kornavlingene varierer fra år til år. Husdyra kan nyttiggjøre seg både gras og korn som ikke holder matkvalitet og er derfor en svært viktig brikke i en bærekraftig matproduksjon på norske ressurser.

Mest norsk i fôret

Vi mennesker kan ikke fordøye gras, men drøvtyggere som storfe, sau, lam og geiter har det fortrinnet at de kan omsette gras til høyverdige matvarer i form av kjøtt og melk. Derfor er disse dyrene viktige for å utnytte de store ressursene som ligger i graset og annet grovfôr. Til tross for behov for import av råvarer til kraftfôret, har alle husdyrproduksjonene mest norsk i fôret. Det eneste unntaket er kyllingproduksjon, men også her er andelen norsk betydelig.

 

 

Andel kraftfôr i fôrseddelen til dyret (%)

Andel norske råvarer i kraftfôret (%)

Andel grovfôr i fôrseddelen til dyret (%)

Andel norske råvarer i det totale fôret (grovfôr og kraftfôr %)

Storfe - melkeproduksjon

45

60

55

82

Storfe - ammeku

7

63

93

97

Storfe, okser - intensiv produksjon

39

63

61

86

Sau/lam

12

63

88

96

Svin

100

71

0

71

Kyllingproduksjon

100

40

0

40

Eggproduksjon

100

54

0

54

Andel grovfôr og kraftfôr, samt andel norske kraftfôrråvarer for ulike husdyrproduksjoner. Beregningene er basert på informasjon innhentet fra de fire store norske fôrfirmaene og Landbruksdirektoratet. Det er lagt til grunn at alt grovfôr i et normalår er av norsk opprinnelse. Tørken i 2018 gjorde at en del grovfôr måtte importeres, og tallene er derfor ikke representative for dette året.

Husdyrproduksjonen har gjennomgått en kraftig intensivering etter andre verdenskrig. Vi har færre dyr som produserer mer. Det krever en annen fôrsammensetning og råvarekvalitet, og har medført behov for noe mer konsentrert fôr.

Kraftfôret til alle husdyrproduksjonene produseres i Norge, og inneholder en rekke ingredienser. Felles for dem alle er at de i hovedsak er basert på korn. Bygg og havre, samt det meste av hveten, er norskprodusert. De fleste kraftfôrreseptene inneholder mer raps enn soya. Kraftfôret er altså ikke importert og soyabasert, slik det kan hevdes i den offentlige debatten.

Representative kraftfôrresepter beregnet for de ulike dyreslagene: Hvert av de fire store norske fôrfirmaene leverte oversikter over bruk av råvarer i kraftfôret til de ulike dyreslagene i et normalår. Reseptene ble vektet i forhold til markedsandeler og deretter slått sammen. Flere av tallene var i intervaller, og der ble gjennomsnitt brukt. De nye reseptene ble så sammenliknet og justert etter tilgjengelige tall fra Landbruksdirektoratet. Justeringene ble gjort i samarbeid med to av de norske kraftfôrprodusentene. *Fiskemel/ensilasje, rug, åkerbønner, palmekjerne, luserne, erter potetmjøl, solsikkemjøl og urea.