Fôrråvarer til husdyr

Mest norsk i fôret

Drøvtyggere som storfe, sau og lam har det fortrinnet at de kan omsette gras som ikke kan brukes til menneskemat til høyverdige matvarer i form av kjøtt og melk. Fôret til drøvtygger er i all hovedsak basert på norske ressurser og norske råvarer. For alle drøvtyggerne er det grovfôr som utgjør størsteparten av fôret, se figur og tabellen nedenfor.

Figuren ovenfor viser fôrsammensetning for drøvtyggere. Svin og fjørfe spiser bare kraftfôr og er derfor ikke tatt med i figuren.

 

 

Andel kraftfôr i fôrseddelen til dyret (%)

Andel norske råvarer i kraftfôret (%)

Andel grovfôr i fôrseddelen til dyret (%)

Andel norske råvarer i det totale fôret (grovfôr og kraftfôr %)

Storfe - melkeproduksjon

45

60

55

82

Storfe - ammeku

7

63

93

97

Storfe, okser - intensiv produksjon

39

63

61

86

Sau/lam

12

63

88

96

Svin

100

71

0

71

Kyllingproduksjon

100

40

0

40

Eggproduksjon

100

54

0

54

Andel grovfôr og kraftfôr, samt andel norske kraftfôrråvarer for ulike husdyrproduksjoner. Beregningene er basert på informasjon innhentet fra de fire store norske fôrfirmaene og Landbruksdirektoratet. Det er lagt til grunn at alt grovfôr i et normalår er av norsk opprinnelse. Tørken i 2018 gjorde at en del grovfôr måtte importeres, og tallene er derfor ikke representative for dette året.

Mye norsk i kraftfôret

Husdyrproduksjonen har gjennomgått en kraftig intensivering etter andre verdenskrig. Vi har færre dyr som produserer mer. Det krever en annen fôrsammensetning og råvarekvalitet, og har medført behov for noe mer konsentrert fôr. Til tross for behov for noe import av råvarer til kraftfôret, har alle husdyrproduksjonene mest norsk i fôret. Det eneste unntaket er kyllingproduksjon, men også her er andelen norsk betydelig.

Import av råvarer til kraftfôr

Norge importerer noen råvarer til kraftfôr, men selve fôret produseres i Norge.
Korn (primært norsk) er basis for alle kraftfôrreseptene for de ulike husdyra, og er derfor en stor bidragsyter til både protein og karbohydrater til dyra. Behovet for import varierer med den norske kornavlingen. Kraftfôret inneholder også fett og mineraler, som importeres i større eller mindre grad.
Selv om mesteparten av proteinet i kraftfôrreseptene kommer fra korn, er en viss mengde proteinråvarer som soyamel, med et proteininnhold på opp mot 50 %, likevel avgjørende for å kunne oppnå nødvendig proteinnivå og -kvalitet i kraftfôret. Norge produserer ikke nok oljevekster, erter og bønner, og er derfor avhengig av import. Det er i hovedsak soya og raps som importeres. 30 % av den importerte soyaen går til husdyrfôr, resten går til fiskefôr.

Soya i fôret

Soya har egenskaper som passer godt med det norske fôrkornet, med høy andel protein og lav andel karbohydrater, noe som gir plass til større bruk av norsk korn. Soyaandelen i kraftfôr totalt i Norge ligger på ca. 8,4 % prosent, med variasjon fra 5 – 20% for de ulike dyreslagene. En vesentlig årsak til at behovet for soya har økt de siste tiåra er bortfallet av kjøttbeinmjøl som aktuell råvarekilde i kraftfôr.

I den totale fôrrasjonen for drøvtyggerne utgjør soya bare mellom 0,4 % og 2,6 %. (eventuelt mindre enn 3%)