Hvor mye kjøtt spiser vi?
Beregnet reelt forbruk av kjøtt har gått ned de siste årene, Men fra 2020 til 2021 økte forbruket. I 2021 var beregnet reelt forbruk 54,9 kg per person, noe som er en oppgang på 3,1 kg fra 2020. Utviklingen i kjøttforbruket fra 2020 til 2021 henger trolig sammen med forhold knyttet til koronapandemien som blant annet endret vårt kjøpemønster og våre spisevaner. I tillegg kan produsentenes lagerholdninger skape forskyvninger mellom år som påvirker tallene. Utviklingen i kjøttforbruket må derfor ses over flere år.
Hva slags kjøtt vi spiser har endret seg gjennom flere år. I dag spiser vi mest svin, etterfulgt av storfe og fjørfe. 2021 var fortsatt preget av pandemi, noe som kommer tydelig frem i tallene for grensehandel.
Les mer om kjøttforbruket i Kjøttets tilstand 2022
I 2021 var beregnet reelt forbruk av rødt kjøtt 226 292 tonn. Dette tilsvarer 41,8 kg per person. Økningen av rødt kjøtt har vært omtrent 7 kg per person siden 1990. Det meste av dette er økning i forbruket av svin.
Beregninger for kjøttforbruket i 2021 viser at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt var 802 g per uke. Dette er en økning på ca. 5 % fra året før. Forbruket er over kostrådenes maksanbefaling. Dagens kostråd åpner for inntil 500 g rødt og bearbeidet rødt kjøtt i uken som en del av et sunt og variert kosthold. Dette tilsvarer 700-750 g rå vare 1. I praksis betyr det 2-3 middager og litt kjøttpålegg i uken.
Forbruket av hvitt kjøtt har økt mest
Økningen av hvitt kjøtt har vært omtrent 9 kg per person siden 1990. Forbruket av hvitt kjøtt har med noen unntak økt fra år til år, og fra 2020 til 2021 økte forbruket med 9,7 %. Totalt var forbruket 11,8 kg per person i 2021. Dagens kostråd gir ingen mengdeanbefaling for hvitt kjøtt.
Engrosforbruket av kjøtt
Engrosforbruket av kjøtt økte med 6,0 % fra 2020 til 2021. Det har vært en økning i forbruket av alle husdyrslagene. Den største økningen var for svin, etterfulgt av fjørfe og lam, målt i prosent. Import av kjøtt har også økt fra 2020 til 2021. I tonn er økningen størst for svin og storfe.
Store forskjeller i inntak
Det er store individuelle forskjeller i kjøttforbruk. Den siste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge viste at 55% av mennene spiser mer enn kostrådene for rødt og bearbeidet kjøtt, mens 67% av kvinnene spiser i henhold til rådene². Samtidig er inntaket av grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk for lavt. Denne undersøkelsen viste også at omtrent halvparten av kjøttinntaket vårt er bearbeidet kjøtt. Bransjen har gjennom mange år arbeidet for å gjøre bearbeidede kjøttprodukter sunnere, noe som har resultert i at mange av disse produktene nå er nøkkelhullsmerket.
Kostråd, helse og bærekraft
Kjøttforbruk står sentralt i mange debatter om hvordan nordmenn kan spise sunnere og mer bærekraftig. Det er derimot ikke enkeltmatvarer, men helheten som avgjør om et kosthold er sunt og/eller bærekraftig.
Kostrådene gir kun mengdeanbefaling for rødt og bearbeidet rødt kjøtt, og dette rådet er satt ut fra et helseperspektiv. De svenske kostholdsrådene, som tar hensyn til bærekraft, anbefaler i likhet med Norge inntil 500 g rødt kjøtt i uken, og anbefaler at bearbeidet rødt kjøtt bør begrenses.
Det er viktig å være nøye på å skille mellom rent rødt og hvitt kjøtt, mellom bearbeidet rødt og bearbeidet hvitt kjøtt, og mellom rå og spiseklar vare. Ofte blir det vist til engrosforbruket når nordmenns inntak skal vurderes opp mot kostrådene. Engrosforbruket sier noe om norsk produksjon av totalslakt, ikke hva folk spiser og er dessuten en blanding av rødt og hvitt kjøtt.
løpet av de neste årene vil de nasjonale kostrådene oppdateres basert på ny kunnskap som har tilkommet. Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR) er et viktig grunnlag for kostrådene. Prosessen med nye NNR er i gang (NNR2022) og skal lanseres juni 2023. I tillegg til å inkludere en oppdatering av anbefalt inntak av næringsstoffer, vil NNR i større grad enn før vektlegge matvarer og kostholdsmønstre som er helsefremmende, samt inkludere miljø, men har også uttalt at andre aspekter av bærekraft skal inkluderes. Hva det vil bety for kostrådet om kjøtt, rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er ennå usikkert. Men så langt i prosessen tyder mye på at det kan komme en anbefaling om redusert kjøttinntak.
1 Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011:353.
2 Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo; 2012. IS-2000.