Kjøttforbruk

Kjøttforbruket i Norge oppgis fra ulike målepunkter langs verdikjeden. Engrosforbruk, beregnet reelt forbruk, forbruksundersøkelser og kostholdsundersøkelser. Alle sier de noe om forbruk, men ikke alle sier noe om hva vi spiser.

Hvor mye kjøtt spiser vi?

Beregnet reelt forbruk av kjøtt har vært stabilt de siste 15 årene. Fra 2021 til 2022 gikk forbruket ned. I 2022 var beregnet reelt forbruk 58,0 kg per person, noe som er en nedgang på 1,8 kg fra 2021. Forbruket av rødt kjøtt målt som tilberedt vare, var på 515 gram per uke. Det er 15 gram over dagens kostrådsanbefaling for rødt kjøtt.

Utviklingen i kjøttforbruket henger trolig sammen med flere forhold som endringer i pris, kjøpemønster og spisevaner. I tillegg kan bedriftenes fryselagre skape forskyvninger mellom år som påvirker tallene. Utviklingen i kjøttforbruket må derfor ses over flere år.

Hva slags kjøtt vi spiser har endret seg opp igjennom årene. I dag spiser vi mest svin, etterfulgt av fjørfe og storfe. Tallene viser at grensehandelen har økt siden pandemien, men er lavere i 2022 enn i 2019.

Hva slags kjøtt vi spiser har endret seg gjennom flere år. I dag spiser vi mest svin, etterfulgt av storfe og fjørfe. 2021 var fortsatt preget av pandemi, noe som kommer tydelig frem i tallene for grensehandel.

Les mer om kjøttforbruket i Kjøttets tilstand 2023

I 2022 var beregnet reelt forbruk av rødt kjøtt 220 068 tonn. Dette tilsvarer 40,3 kg per person. Økningen av rødt kjøtt har vært omtrent 4 kg per person siden 1990. Det meste av dette er økning i forbruket av svin, mens forbruket av storfe kun har økt med i underkant av 1 kg per person og forbruket av småfe har gått ned med 0,8 kg per person.

Beregninger for kjøttforbruket i 2022 viser at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt var 773 g per uke. Dette er en nedgang på ca. 4,5 % fra året før. Forbruket er noe over kostrådenes maksanbefaling. Dagens kostråd åpner for inntil 500 g rødt og bearbeidet rødt kjøtt i uken som en del av et sunt og variert kosthold. Dette tilsvarer maks 750 g rå vare¹. I praksis betyr det 2-3 middager og litt kjøttpålegg i uken.

Forbruket av hvitt kjøtt har økt mest

Økningen av hvitt kjøtt har vært omtrent 12,5 kg per person siden 1990. Forbruket av hvitt kjøtt har med noen unntak økt fra år til år, og fra 2021 til 2022 økte forbruket med 1,4 %. Totalt var forbruket 16,5 kg per person i 2022. Dagens kostråd gir ingen mengdeanbefaling for hvitt kjøtt.

Engrosforbruket av kjøtt

Engrosforbruket av kjøtt gikk ned med 3,4 % fra 2021 til 2022. Det har vært en nedgang i forbruket av alle husdyrslagene. Målt i prosent var den største nedgangen for lam, etterfulgt av svin og storfe (eksl. kjøttbiprodukter og grensehandel). Import av kjøtt er også redusert fra 2021 til 2022. I tonn er reduksjonen størst for svin og storfe. Norsk eksport av kjøtt har gått ned gjennom flere år og gikk ytterligere noe ned fra 2021 til 2022. 

Spiselig andel av ulike dyreslag er oppdatert i 2023

I 2023 har Animalia oppdatert data for spiselige andel av slaktevekt for storfe, småfe, svin og fjørfe. For storfe, småfe og svin er det små endringer. Det innebærer en liten økning i spiselig andel av svin og småfe, mens spiselig andel for storfe er noe lavere enn tidligere. Endringene er justert tilbake til 1990.

Et prosjekt i 2023 har gitt oppdaterte data for spiselig andel av fjørfe. Her viser data fra prosjektet at spiselig andel er betydelig høyere enn tidligere estimert. De nye dataene er lagt til grunn tilbake til 1990. 

Store forskjeller i inntak

Det er store individuelle forskjeller i kjøttforbruk. Den siste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge viste at 55% av mennene spiser mer enn kostrådene for rødt og bearbeidet kjøtt, mens 67% av kvinnene spiser i henhold til rådene². Samtidig er inntaket av grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk lavere enn kostrådene. Denne undersøkelsen viste også at omtrent halvparten av kjøttinntaket vårt er bearbeidet kjøtt. Bransjen har gjennom mange år arbeidet for å gjøre bearbeidede kjøttprodukter sunnere, noe som har resultert i at mange av disse produktene nå er nøkkelhullsmerket.

1 Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011:353.

Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo; 2012. IS-2000.