Kjøttforbruk

Kjøttforbruk i Norge gjengis i forskjellige typer tallsett. Engrosforbruk, beregnet reelt forbruk, forbruksundersøkelser og kostholdsundersøkelser. Alle sier de noe om forbruk.

De norske kostrådene åpner for inntil 500 g rødt og bearbeidet kjøtt i uken. Dette tilsvarer 700-750 g rå vare 1. I praksis betyr det 2-3 middager og litt kjøttpålegg i uken. I motsetning til det inntrykket mange har, ligger kjøttforbruket i Norge så vidt over denne anbefalingen.

Hvor mye kjøtt spiser vi?

Beregnet reelt forbruk av kjøtt totalt har gått ned de siste årene, og er det laveste siden 2010. I 2018 var forbruket på 51,9 kg per person. Nedgangen gjelder for storfe, småfe, svin og fjørfe, mens forbruket fra grensehandel og privatimport har økt. Forbruket er høyest for svin, etterfulgt av storfe og fjørfe.

Forbruket av rødt kjøtt har gått ned de siste 10 årene

I 2018 var total forbruket av kjøtt lavere enn i 2017, både på engrosnivå og for beregnet reelt forbruk. Beregnet reelt forbruk av rødt kjøtt var 213 256 tonn i 2018. Dette tilsvarer 40,1 kg per innbygger, noe som er det laveste siden disse beregningene startet i 2007.   

Anslagsvis ligger gjennomsnittlig forbruk på ca. 770 g rødt kjøtt per uke, opp mot kostrådenes 750 g/uke som en maksimalsanbefaling i et sunt og variert kosthold. Med andre ord ligger forbruket av rødt kjøtt rett over anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Forbruket av hvitt kjøtt har også gått ned

Beregnet reelt forbruk av fjørfekjøtt har økt med ca. 30% siden 2007 og frem til 2018, og engrosforbruket av hvitt kjøtt er nå på nivå med storfekjøtt. Det har de siste årene vært en nedgang i forbruket av fjørfekjøtt, og fra 2017 til 2018 var denne nedgangen på 3,5 %.

Store forskjeller i inntak

Det er viktig å merke seg at det er store individuelle forskjeller i kjøttforbruk. Den siste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge viste at 55% av mennene spiser mer enn kostrådene for rødt kjøtt, mens 67% av kvinnene spiser i henhold til rådene. Denne undersøkelsen viste også at omtrent halvparten av kjøttinntaket vårt er bearbeidet kjøtt.

Kostråd, helse og bærekraft

Kjøttforbruk står sentralt i mange debatter om hvordan nordmenn kan spise sunnere og mer bærekraftig. Det er derimot ikke enkeltmatvarer som avgjør om et kosthold er sunt og/eller bærekraftig. Det er helheten i som kan si noe om hvor sunt og bærekraftig kostholdet er.
Det er viktig å merke seg at kostrådene kun gir mengdeanbefaling for rødt og bearbeidet rødt kjøtt, og dette rådet er satt ut fra et helseperspektiv. De svenske kostholdsrådene, som tar hensyn til bærekraft, anbefaler i likhet med Norge inntil 500 gr. rødt kjøtt i uken, og bearbeidet rødt kjøtt bør begrenses.

Det er viktig å være nøye på å skille mellom rent rødt og hvitt kjøtt, mellom bearbeidet rødt og bearbeidet hvitt kjøtt, og mellom rå og spiseklar vare. Ofte blir det vist til engrosforbruket når nordmenns inntak skal vurderes opp mot kostrådene. Engrosforbruket sier noe om norsk produksjon av totalslakt, ikke hva folk spiser og er dessuten en blanding av rødt og hvitt kjøtt. Engrosforbruket er imidlertid mer relevant når husdyrproduksjon skal vurderes ut ifra et bærekraftsperspektiv. 

 

1 Food, nutrition, physical activity, and the prevention of cancer: a Global Perspective. Second expert report (2007) World Cancer Research Fund and American Institute for Cancer Research. ISSN/ISBN: 978-0-9722522-2-5