Kjøttforbruk

Kjøttforbruk i Norge gjengis som forskjellige typer forbrukstall. Engrosforbruk, beregnet reelt forbruk, forbruksundersøkelser og kostholdsundersøkelser. Alle sier de noe om forbruk, men ikke alle sier noe om hva vi spiser.

Hvor mye kjøtt spiser vi?

Beregnet reelt forbruk av kjøtt har gått ned de siste årene. I 2020 var forbruket 51,7 kg per person, noe som er en nedgang på 1,4 kg fra 2019. I 2020 kom en ny rapport med forbedret metodegrunnlag for beregning av matsvinn gjennom verdikjeden. For kjøtt innebærer dette at det er mindre svinn enn tidligere beregnet. Animalia har valgt å bruke gamle matsvinndata frem til og med 2018, og nye data fra og med 2019.

Hva slags kjøtt vi spiser har endret seg gjennom flere år. I dag spiser vi mest svin, etterfulgt av storfe og fjørfe. 2020 var preget av pandemi, noe som kommer tydelig frem i tallene for grensehandel. Det medførte at forbruket av rødt kjøtt gikk noe ned fra 2019 til 2020, mens nedgangen var størst for hvitt kjøtt.

Les mer om kjøttforbruket i Kjøttets tilstand 2020

I 2020 var beregnet reelt forbruk av rødt kjøtt 214 430 tonn. Dette tilsvarer 39,9 kg per person. Økningen av rødt kjøtt har vært omtrent 5 kg per person siden 1990. Det meste av dette er økning i forbruket av svin.

Beregninger for kjøttforbruket i 2020 viser at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt var 765 g per uke. Dette er en nedgang på ca. 2,5 % fra året før. Dette er litt over kostrådenes maksanbefaling. Dagens kostråd åpner for inntil 500 g rødt og bearbeidet rødt kjøtt i uken som en del av et sunt og variert kosthold. Dette tilsvarer 700-750 g rå vare 1. I praksis betyr det 2-3 middager og litt kjøttpålegg i uken.

Forbruket av hvitt kjøtt har gått ned

Økningen av hvitt kjøtt har vært omtrent 8 kg per person siden 1990. Forbruket av hvitt kjøtt var mer eller mindre stabilt fra 2016 til 2018. Fra 2019 til 2020 var det derimot en nedgang på 8,2%, og kan i stor grad forklares med redusert grensehandel. Totalt var forbruket 10,8 kg per person i 2020. Dagens kostråd gir ingen mengdeanbefaling for hvitt kjøtt.

Engrosforbruket av kjøtt - laveste siden 2007

Engrosforbruket av kjøtt gikk ned med 1,6% fra 2019 til 2020. Det meste av dette skyldtes en nedgang i forbruket av hvitt kjøtt, som gikk ned med 4,9%. Igjen er dette et resultat av en kraftig reduksjon i grensehandel.

Engrosforbruket av kjøtt er det laveste siden 2007 og skyldes først og fremst en nedgang i rødt kjøtt på litt over 9%.

Store forskjeller i inntak

Det er viktig å merke seg at det er store individuelle forskjeller i kjøttforbruk. Den siste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge viste at 55% av mennene spiser mer enn kostrådene for rødt og bearbeidet kjøtt, mens 67% av kvinnene spiser i henhold til rådene2. Samtidig er inntaket av grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk for lavt. Denne undersøkelsen viste også at omtrent halvparten av kjøttinntaket vårt er bearbeidet kjøtt. Bransjen har gjennom mange år arbeidet for å gjøre bearbeidede kjøttprodukter sunnere, noe som har resultert i at mange av disse produktene nå er nøkkelhullsmerket

Kostråd, helse og bærekraft

Kjøttforbruk står sentralt i mange debatter om hvordan nordmenn kan spise sunnere og mer bærekraftig. Det er derimot ikke enkeltmatvarer, men helheten som avgjør om et kosthold er sunt og/eller bærekraftig.

Det er viktig å merke seg at kostrådene kun gir mengdeanbefaling for rødt og bearbeidet rødt kjøtt, og dette rådet er satt ut fra et helseperspektiv. De svenske kostholdsrådene, som tar hensyn til bærekraft, anbefaler i likhet med Norge inntil 500 g rødt kjøtt i uken, og anbefaler at bearbeidet rødt kjøtt bør begrenses.

Det er viktig å være nøye på å skille mellom rent rødt og hvitt kjøtt, mellom bearbeidet rødt og bearbeidet hvitt kjøtt, og mellom rå og spiseklar vare. Ofte blir det vist til engrosforbruket når nordmenns inntak skal vurderes opp mot kostrådene. Engrosforbruket sier noe om norsk produksjon av totalslakt, ikke hva folk spiser og er dessuten en blanding av rødt og hvitt kjøtt. Videoen nedenfor forklarer dette nærmere (trykk midt i bildet for å starte avspilling).

Fotograf

Engrosforbruket er imidlertid mer relevant når husdyrproduksjon skal vurderes ut ifra et bærekraftsperspektiv. 

I løpet av få år vil kostrådene oppdateres basert på ny kunnskap som har tilkommet. Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR) er et viktig grunnlag for kostrådene. Prosessen med nye NNR er i gang (NNR2022). I tillegg til å inkludere en oppdatering av anbefalt inntak av næringsstoffer, vil NNR i større grad enn før vektlegge matvarer og kostholdsmønstre som er helsefremmende, samt inkludere miljø og bærekraft. Hva det vil bety for kostrådet om kjøtt, rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er ennå usikkert.

1 Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011:353.

Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo; 2012. IS-2000.