Spiselige kjøttbiprodukter

Å bruke hele dyret er en viktig del av bærekraftig kjøttproduksjon. Bransjen har alltid vært opptatt av dette, noe som blant annet har ført til at det i dag utvinnes mer av dyret enn før. Fokuset på matsvinn og optimal bruk av ressurser er viktige motivasjonsfaktorer. Til tross for dette spiser vi mindre biprodukter enn noen gang.

Kjøttbiprodukter blir som regel bearbeidet, eller brukt inn i bearbeidede produkter. Disse produktene har ofte en høyere andel fett, mettet fett og/eller salt sammenliknet med rent kjøtt. Helsemyndighetene anbefaler oss derfor å begrense inntak at bearbeidet kjøtt, noe bransjen har hatt fokus på. I dag er mange av disse produktene merket med Nøkkelhullet, som setter krav til andel kjøtt, mengde salt og fett i produktet.

Utviklingen i inntak av kjøttbiprodukter 

Ettersom det er brukt ulike metoder for å beregne inntak av biprodukter de siste 30 årene, kan man ikke sammenlikne forbrukstallene fra 1990 med dagens tall direkte. I 2020 har Animalia innhentet nye tall på bruk av spiselige kjøttbiprodukter i Norge. Med god hjelp fra bransjen har Nibio og Animalia klart å beregne hva inntaket var i 2019. Tilsvarende metode ble brukt i 2010.

*inkluderer vilt, hest og uspesifisert

Som figuren viser, har inntaket av spiselige biprodukter i Norge gått ned med omtrent 20% siden 2010. Mens inntaket av kjøttbiprodukter var omtrent 1,8 kg per person i 2019, var det 2,4 kg i 1990. Dette er en reduksjon på over 25%.

Svin utgjør den største andelen av biprodukter, men er redusert med nesten 35% siden 2010. Samtidig har kjøttbiprodukter fra fjørfe økt med nesten 35%, noe som henger tett sammen med økt inntak av fjørfe gjennom flere år.

Det meste av norske biprodukter blir brukt, og kun en liten andel blir destruert. En stor del av de norske spiselige biproduktene eksporteres, særlig til det afrikanske kontinentet og Øst-Europa, mens en betydelig andel brukes som dyrefôr, går til Biosirk Norge AS eller utnyttes på annen måte.