Kjøttbiprodukter blir som regel bearbeidet, eller brukt inn i bearbeidede produkter. Disse produktene har ofte en høyere andel fett, mettet fett og/eller salt sammenliknet med rent kjøtt. Helsemyndighetene anbefaler oss derfor å begrense inntak at bearbeidet kjøtt, noe bransjen har hatt fokus på. I dag er mange av disse produktene merket med Nøkkelhullet, som setter krav til andel kjøtt, mengde salt og fett i produktet.
Utviklingen i inntak av kjøttbiprodukter
Ettersom det er brukt ulike metoder for å beregne inntak av biprodukter de siste 30 årene, kan man ikke sammenlikne forbrukstallene fra 1990 med dagens tall direkte. I 2020 innhentet Animalia nye tall på bruk av spiselige kjøttbiprodukter i Norge. Med god hjelp fra bransjen har Nibio og Animalia beregnet hva inntaket var i 2019. Denne metoden ligger nå til grunn for beregningene.
Figur 1: Endring i inntak av kjøttbiprodukter siden 2010.
*inkluderer vilt, hest og uspesifisert
Som figuren viser, har inntaket av spiselige biprodukter i Norge gått ned med omtrent 15% siden 2010. Mens inntaket av kjøttbiprodukter var omtrent 1,9 kg per person i 2021, var det 2,4 kg i 1990. Dette er en reduksjon på over 23%.
Svin utgjør den største andelen av biprodukter, men er redusert med omtrent 37% i siden 1990. Samtidig har kjøttbiprodukter fra fjørfe økt med 68 % i samme periode, noe som henger tett sammen med økt inntak av fjørfe gjennom flere år.
Det meste av norske biprodukter blir brukt, og kun en liten andel blir destruert. En stor del av de norske spiselige biproduktene eksporteres, særlig til det afrikanske kontinentet og Øst-Europa, mens en betydelig andel brukes som dyrefôr, går til Biosirk Norge AS eller utnyttes på annen måte.