Kjøttbiprodukter blir som regel bearbeidet, eller brukt inn i bearbeidede produkter. Disse produktene har ofte en høyere andel fett, mettet fett og/eller salt sammenliknet med rent kjøtt. Helsemyndighetene anbefaler oss derfor å begrense inntak at bearbeidet kjøtt, noe bransjen har hatt fokus på. I dag er mange av disse produktene merket med Nøkkelhullet, som setter krav til andel kjøtt, mengde salt og fett i produktet.
Utviklingen i inntak av kjøttbiprodukter
Ettersom det er brukt ulike metoder for å beregne forbruk av biprodukter de siste 30 årene, kan man ikke sammenlikne forbrukstallene fra 1990 med dagens tall direkte. I 2020 innhentet Animalia nye tall på bruk av spiselige kjøttbiprodukter i Norge. Denne metoden ligger nå til grunn for beregningene.
Figur 1: Endring i inntak av kjøttbiprodukter siden 2010.
*inkluderer vilt, hest og uspesifisert
Som figuren viser, har inntaket av spiselige biprodukter i Norge gått ned med omtrent 23% siden 2010. Mens inntaket av kjøttbiprodukter var omtrent 1,7 kg per person i 2022, var det 2,5 kg i 1990. Dette er en reduksjon på 33%.
Svin utgjør den største andelen av biprodukter. Biprodukter fra fjørfe utgjør omtrent 6% av forbruket av biprodukter, mens det var under 0,1% i 1990. Dette henger tett sammen med det økningen i forbruk av fjørfe siden 1990-årene.
Det meste av norske biprodukter blir brukt, og kun en liten andel blir destruert. En stor del av de norske spiselige biproduktene eksporteres, særlig til det afrikanske kontinentet og Øst-Europa, mens en betydelig andel brukes som dyrefôr, går til Biosirk Norge AS eller utnyttes på annen måte.