Egg og helse

Forbruket av egg er nesten doblet siden 1950-tallet; fra 7 kg per innbygger i 1953/54, til 13 kg per innbygger de siste årene1. Forbruket i dag tilsvarer omtrent et halvt egg om dagen2. Til tross for at egg utgjør kun 2 % av det totale energiinntaket vårt, er det likevel en kilde til en rekke næringsstoffer i kostholdet. 

Næringsstoffer i egg

Et egg består av:

  • Ca. 57 % eggehvite
  • Ca. 33 % eggeplomme
  • Ca. 10 % skall

Et egg veier rundt 55 gram og inneholder cirka 80 kalorier. Av disse kommer omtrent 15 kalorier fra eggehviten, og resten finnes i eggeplommen. Et egg inneholder mange av de næringsstoffene vi mennesker har behov for; både proteiner, fettsyrer, vitaminer og mineraler, fordelt på relativt få kalorier.

Eggeplommen og eggehviten har ulik sammensetning og inneholder derfor forskjellige næringsstoffer.

  • Eggehviten har et høyt innhold av protein; hele 97 prosent av kaloriene kommer fra protein. I tillegg er eggehviten en kilde til vitamin B2 (riboflavin). Proteinene i egg har høy kvalitet, hvilket betyr at sammensetningen av proteinene er svært god, og at kroppen vår utnytter proteinet godt.
  • Eggeplommen er også svært næringsrik. 80% av kaloriene kommer fra fett, og den har et høyt innhold av omega-3-fettsyrer. I tillegg har plommen et høyt innhold av de fettløselige vitaminene A, D og E, men også av vitamin B2, B12, folat, jern, sink, selen og fosfor. Kalsium, vitamin B1 (tiamin) og B6 er også å finne i eggeplommen.

Helseaspekter

Egg bidrar med 30 % av kolesterolinntaket i kostholdet. Det er i eggeplommen man finner kolesterolet. Kolesterol inngår blant annet i cellemembraner i kroppen vår, og brukes til produksjon av gallesyrer og enkelte hormoner. Kroppen produserer derfor selv 1-2 g kolesterol i døgnet. Denne produksjonen er nøye regulert, og tilføres det kolesterol gjennom kostholdet, reguleres produksjonen ned3.

Høyt kolesterol i blodet er en av risikofaktorene for å utvikle hjerte – og karsykdom. Tidligere rådet man derfor de med høyt kolesterol i blodet til å unngå eller begrense inntak av kolesterolrike matvarer, deriblant egg. Senere har man funnet at det mettede fettet i kosten har større påvirkning for utvikling av hjerte- og karsykdom4. Det er også store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol fra kosten tas opp i tarmen og hvordan det så påvirker kolesterolnivået i blodet3.

Ingen kostråd og ikke Nøkkelhull

Til tross for at egg inneholder og bidrar med en rekke næringsstoffer, og de fleste oppfatter egg som sunt, er de ikke innlemmet i kostrådene. Nasjonalt råd for ernæring konkluderer i rapporten "Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer"3 med at det ikke er dokumentasjon for en sammenheng mellom inntak av egg og kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Det er derfor ingen mengdeanbefaling for egg. Helsemyndigheten ønsker likevel ikke at forbruket av egg øker.

Egg kan ikke få nøkkelhullsmerket. For at en matvare skal kunne få nøkkelhull må man kunne sammenligne ulike matvarer i en matvaregruppe slik at forbrukeren skal kunne velge det sunneste alternativet. I og med at det ikke er noen ernæringsmessige forskjeller på ulike typer egg som f.eks. økologiske egg, egg fra frittgående høner eller andre egg, kan ikke egg få nøkkelhullsmerke.

Klimapåvirkning av eggproduksjon

I eggproduksjon er produksjon av fôr til verpehøns den faktoren som fører til høyest utslipp av klimagasser. Østfoldforskning gjennomførte i 2008 en livsløpsvurdering av eggproduksjon i Norge. Denne studien viser at fôrproduksjonen er utslagsgivende, og utslippene skyldes i hovedsak bruk av fossil energi (CO2-utslipp) og lystgassutslipp ved spredning av husdyr- og mineralgjødsel. I studien er de totale utslippene fra eggproduksjon beregnet til 1,45 kg CO2-ekvivalenter pr kg egg5.

Kilder:

1. Helsedirektoratet. Utviklingen i Norsk Kosthold 2019. Matforsyningsstatistikk Og Forbruksundersøkelser. Oslo; 2019.

2. Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet. Norkost 3 - En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo; 2011.

3. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011.

4. Norsk råd for ernæring . Kostråd om fett - en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget; 2017.

5. Møller og Vold; Livsløpsvurdering av eggproduksjon i Norge. Østfoldforskning, 2008.