Fagtjenesten for ull
Primæroppgaven til Fagtjenesten for ull er å utdanne og etterutdanne ullklassifisører og gjennomføre oppfølgende kontroll av klassifiseringen på ullstasjonene på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. I tillegg jobber Fagtjenesten for ull også med andre oppgaver relatert til ull. Vi forteller om ull og ullkvalitet på ulike møter, underviser i temaet og er samarbeidspartnere i ulike ullrelaterte prosjekter.
- Les årsrapport 2022 for Fagtjenesten for ull
- Ny plakat som viser saueraser og ulltyper. Plakaten kan kjøpes her. Les mer om de ulike sauerasene
Ulltyper
I Norge har vi tre hovedtyper ull; Ull av crossbredtype, ull av spæltype og ull av pelstype. Crossbredulla skal være jevn på fiberfinhet og lengde og ha god krusning, mens spælulla skal ha lang glansfull dekkull og vesentlig kortere finfibret bunnull, mens pelsulla kun består av dekkull, og skal ha gode lokker.Crossbredull utgjør mellom 80 og 90 % av den totale mengden.
Mesteparten av crossbredulla får vi fra rasen norsk kvit sau (NKS), men det finnes også flere andre crossbredraser i Norge, både hvite og farga. Mye av spælulla kommer den moderne kvite spælsauen, men vi har også flere andre spælsauraser i Norge, de fleste av dem farga. Ull fra pelssau har en jevn lengde som hos crossbred, men i stedet for krusning har den lokker, og hårene skal ha god glans som hos spælsau. Fargen er varianter av grått. Les mer om ulltyper
Ullklassifisering
Litt over to millioner sauer og lam produserer hvert år i knapt fire millioner kilo ull. Det aller meste blir sendt til ullstasjoner rundt omkring i landet, for klassifisering. I Norge er det kun ull fra sauer som blir klassifisert.
Det produseres også annen type ull, for eksempel mohair og alpakka. Dette er per i dag kun småskalaproduksjon, og blir ikke klassifisert på ullstasjonene rundt omkring i landet. Saueulla som kommer inn på landets elleve ullstasjonene klassifiseres av godkjente ullklassifisører. Ulla klassifiseres etter Norsk ullstandard, et system som deler ulla inn i 16 kvalitetsklasser, alt etter ulltype, farge, fiberdiameter, spenst og andre kvalitetskriterier. Her finner du Norsk ullstandard for mer detaljer.
Prissetting og tilskudd
Det er Norilia (datterselskap av Nortura) og Fatland ull som eier de ulike ullstasjonenen. Således er det de som kjøper ulla av den enkelte bonde. Prisen bonden får for ulla si styres av hvilken kvalitetsklasse hver enkelt fell er klassifisert under; finfibret ull er bedre betalt enn grov ull, god spenst gir bedre pris enn dårlig spenst, hvit ull er bedre betalt enn farga ull, osv. Klassifiseringen/kvalitetsvurderingen danner grunnlaget for et statlig tilskudd hvor satsen avhenger av hvor god kvaliteten er. Betalingen til bonden er summen av tilskuddet pluss betalingen fra Norilia eller Fatland ull.
Oversikt over satsene for tilskudd finner du på Landbruksdirektoratet sine nettsider.
Bruk av norsk ull
Norilia og Fatland ull selger ulla videre til norske fabrikker som for eksempel Rauma ullvarefabrikk og Gudbrandsdalen Uldvarefabrik, og til utenlandske aktører.
Norsk ull er ikke like finfibret som for eksempel merionoull. Den brukes derfor i liten grad til produksjon av barnetøy eller undertøy i ull. Derimot er den norske ulla slitesterk og den har veldig god spenst.
Klasse C1, hvit førsteklasses ull av crossbredtype, er den desidert største og mest salgbare klassen. Denne ulla brukes mest til strikkegarn og finere pledd og tepper, men også mer og mer til møbelstoffer. En stor andel av ullstoff til våre bunader lages nå også av norsk ull.
For flere tiår siden ble cirka 70 % av den norske ullproduksjonen solgt til norske ullvareprodusenter. I dag blir mellom 20 og 25 % brukt i Norge. Prosenten er imidlertid på vei opp igjen på grunn av bedre promotering av de norske ullkvalitetene og til en viss grad kortreist-trenden.