Ull og ullklassifisering

Litt over to millioner sauer og lam produserer hvert år i ca. av fire millioner kilo ull.

I Norge har vi to hovedtyper ull; Ull av crossbredtype og ull av spæltype. Crossbredulla skal være jevn på fiberfinhet og lengde og ha god krusning, mens spælulla skal ha lang glansfull dekkull og vesentlig kortere finfibret bunnull. Crossbredull utgjør mellom 80 og 90 % av den totale mengden.

Mesteparten av crossbredulla får vi fra rasen norsk kvit sau (NKS), men det finnes også flere andre crossbredraser i Norge, både hvite og farga. Mye av spælulla kommer den moderne kvite spælsauen, men vi har også flere andre spælsauraser i Norge, de fleste av dem farga.
Ull fra pelssau har en jevn lengde som hos crossbred, men i stedet for krusning har den lokker, og hårene skal ha god glans som hos spælsau. Fargen er varianter av grått.

Ullklassifisering

I Norge er det kun ull fra sauer som blir klassifisert. Det produseres også annen type ull, for eksempel mohair og alpakka. Dette er per i dag kun småskalaproduksjon, og blir ikke klassifisert på ullstasjonene rundt omkring i landet. Saueulla som kommer inn på landets elleve ullstasjonene klassifiseres av godkjente ullklassifisører. Ulla klassifiseres etter Norsk ullstandard, et system som deler ulla inn i 16 kvalitetsklasser, alt etter ulltype, farge, fiberdiameter, spenst og andre kvalitetskriterier. Her finner du Norsk ullstandard for mer detaljer.

Prissetting og tilskudd

Det er Norilia (datterselskap av Nortura) og Fatland ull som eier de ulike ullstasjonenen. Således er det de som kjøper ulla av den enkelte bonde. Prisen bonden får for ulla si styres av hvilken kvalitetsklasse hver enkelt fell er klassifisert under; finfibret ull er bedre betalt enn grov ull, god spenst gir bedre pris enn dårlig spenst, hvit ull er bedre betalt enn farga ull, osv. Klassifiseringen/kvalitetsvurderingen danner grunnlaget for et statlig tilskudd hvor satsen avhenger av hvor god kvaliteten er. Betalingen til bonden er summen av tilskuddet pluss betalingen fra Norilia eller Fatland ull.

Bruk av norsk ull

Norilia og Fatland ull selger ulla videre til norske fabrikker som for eksempel Rauma ullvarefabrikk og Gudbrandsdalen Uldvarefabrik, og til utenlandske aktører.

Norsk ull er ikke like finfibret som for eksempel merionoull. Den brukes derfor i liten grad til produksjon av barnetøy eller undertøy i ull. Derimot er den norske ulla slitesterk og den har veldig god spenst.

Klasse C1, hvit førsteklasses ull av crossbredtype, er den desidert største og mest salgbare klassen. Denne ulla brukes mest til strikkegarn og finere pledd og tepper, men også mer og mer til møbelstoffer. En stor andel av ullstoff til våre bunader lages nå også av norsk ull.

For flere tiår siden ble cirka 70 % av den norske ullproduksjonen solgt til norske ullvareprodusenter. I dag blir mellom 20 og 25 % brukt i Norge. Prosenten er imidlertid på vei opp igjen på grunn av bedre promotering av de norske ullkvalitetene og til en viss grad kortreist-trenden.