Ulltyper

I Norge har vi tre hovedtyper ull; Ull av crossbredtype, ull av spæltype og ull av pelstype.

Crossbredull

Norsk kvit sau (NKS) er den desidert mest utbredte sauerasen her til lands. Den har det vi kaller crossbredull. Ull fra crossbredraser er det vanligste. Denne typen ull kjennetegnes ved at alle ullhårene er like lange, finfibret og har god spenst. Egentlig er crossbredull ren underull. Sauene mangler de lange, kraftige dekkhårene som andre saueraser har.

Generelt kan vi si at langhala sauer har crossbredull. Raser som blant annet dala, sjeviot og blæset sau produserer også crossbredull. Mesteparten av crossbredulla er hvit, men den kan også være farga, som hos raser som blæset sau og grå trønder.

Førsteklasses hvit crossbredull utgjør nær 30 prosent av ullmengden som klassifiseres på norske ullstasjoner. Det er også den ulltypen som i mange år har vært den mest populære blant norske industriaktører. En stor andel av den beste crossbredulla foredles her til lands.

Spælsauull

Spælsaurasene kjennetegnes av de korte halene. Disse rasene har også samme typen ull, med både bunnull og dekkhår. Bunnulla er kort, myk og finfibret, mens dekkhårene er lange, ganske grove, men veldig slitesterke, og med en fin glans. Tradisjonelt har spælull vært populært innen kunst og håndverk grunnet den flotte glansen. I dag er det vel så mye slitestyrken som er spælullas fordel.

Den mest vanlige spælsauen er i dag moderne kvit spælsau. Norsk industri kjøper en del av denne ulla, og bruker det blant annet til strikkegarn og brodergarn.

De eldste norske sauerasene var spælsauer. Fargene varierer fra helt hvite til brunt, grått og svart. Disse korthala rasene har de senere årene økt i popularitet. Ulla er likevel vanskeligere å omsette kommersielt da farga ull er vanskeligere å farge enn hvit ull. Flere av raselaga og andre aktører jobber aktivt med å finne nye bruksområder for denne ulla.

Pelssauull

Pelssauen er en krysning mellom det svenske gotlandsfåret og blågrå spælsau. Dette kunne gitt en ulltype ikke ulik spælull, men gjennom bevisst avlsarbeid har man avlet fram en sau med kun dekkhår, ikke bunnull. Ulla til pelssauen er ikke kruset som hos crossbredrasene, eller glatte som hos spælsauen. Den har lokker, kombinert med glansen fra spælsauulla. Pelssauen er også den rasen i Norge hvor ullkvaliteten (pelskvaliteten) har vært sterkest vektlagt i avlsarbeidet.

Skinnfellene fra pelssau har i en årrekke vært svært etterspurt og oppnådd gode priser. Relativt nytt er det at også strikkegarn av ull fra pelssau har blitt svært populært. Førsteklasses ull av pelssau utgjorde i 2020 20 tonn av den totale ullmengden som ble klassifisert på norske ullstasjoner. Mengden har doblet seg de fem siste årene. All førsteklasses pelssauull blir i dag solgt til norske industriaktører.