Verdifulle proteiner fra egg

Høy proteinkvalitet

Proteiner er forbindelser som har strukturelle og funksjonelle funksjoner, både i maten og i kroppen vår. De består av mange ulike aminosyrer som er koblet sammen og folder seg i komplekse formasjoner. Aminosyrene er slik sett byggematerialer i alle levende celler, og inneholder karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen. Noen inneholder også svovel. Av de 20 mest vanlige aminosyrene er 9 essensielle, og må derfor tilføres gjennom kosten.

Ifølge den siste norske kostholdsundersøkelsen (Norkost3, 2010) oppga nordmenn og -kvinner at de spiste i snitt 25 g egg pr dag, noe som gir mellom 3-4 g protein. Engrostallene viser en svak økning i forbruk siden den gang og er i dag på ca 4 egg pr uke.

Til tross for at protein fra egg kun utgjør en liten andel av proteininntaket vårt, er det av betydning. I likhet med andre animalske proteinkilder er eggets protein såkalt fullverdig, og anses gjerne som en «gullstandard». Det har en kjemisk score på 100 og en biologisk verdi på 94. Kjemisk score henviser til nivået av essensielle aminosyrer målt i et «ideelt protein». Biologisk verdi er et mål på hvor effektivt proteinet omdannes til kroppsvev. Det betyr i praksis at sammensetning og mengde av aminosyrer, samt tilgjengelighet for menneskekroppen er svært godt tilpasset de behov vi har.

Figuren viser hvor stor andel 100 g av ulike matvarer dekker av dagsbehovet for utvalgte aminosyrer. 100 g egg dekker mer enn det de vegetabilske matvarene gjør for aminosyrene, bortsett fra tryptofan. For den har havre og peanøtter en høyere andel.

Med et innhold på 55 g dekker ett egg alene hhv 26, 37 og 35 % av aminosyrene lysin, metionin+cystein og tryptofan. Det gjør egg til en viktig bidragsyter for essensielle aminosyrer i kosten.

Figur: Andel (%) av anbefalt daglig inntak for 3 (4) av de essensielle aminosyrene pr 100g utvalgte matvarer. Dagsbehovet til en voksen person på 70 kg er lagt til grunn. Kilde: Livsmedelesverket, Sverige.

Bærekraftig

Norske egg har ikke bare god proteinkvalitet. De er frie for salmonella, i motsetning til hva som er vanlig i mange andre land, og er derfor trygge å spise.

Det pågår mye forskning på ulike bestanddeler av egget, også i Norge. Eggeskallhinnen er et eksempel. Den inneholder mange ulike proteiner med forskjellige egenskaper. Noen av dem har anti-inflammatoriske egenskaper mens andre fremmer vekst av vev, og kan brukes i for eksempel sårheling. Et annet bruksområde er skjønnhetskremer.

Det er et paradoks at egg er blant de matvarene nordmenn kaster mest av. Egg har nemlig lang holdbarhet, med en maks varighet på 35 dager etter legging. I tillegg er de merket med «best før», noe som indikerer at det er mulig å bruke dem også etter den gitte datoen. De burde derfor vært i bunnen av lista over mat som kastes, ikke øverst.

Eggproduksjon er mulig over hele Norge og gir arbeid til mer enn 500 bønder. Produksjonene klarer i stor grad å dekke behovet for egg, det vil si at vi er bortimot helt selvforsynte. Den eggproduserende høna spiser kraftfôr som er produsert i Norge, og som inneholder mer enn 50 % norske råvarer. Det er norsk korn i form av hvete og havre som dominerer.